Mai Camilla Munkejord (45) har hun skrevet en svært personlig bok om sin vei ut av depresjon, utbrenthet og søvnproblemer. Veien går via barndommen, viser sammenhenger mellom fortid og nåtid, og mellom psykiske og fysiske aspekter av vår helse som vi ofte er oss ubevisst. Ikke minst viser Munkejord i boken at traumer ikke trenger å være forårsaket av de store hendelsene, men tvert imot kan skyldes mindre svik som gjerne bagatelliseres. Likevel skaper de friksjon og blir etter hvert til symptomer som hverken vi selv eller våre fastleger forstår.
Vi inviterer herved studenter og ansatte fra hele UiT campus Alta til bokbad med fokus på selvansvar og selvomsorg – og til å våge å være sårbar og be om den hjelpen man trenger. Dette er ikke minst viktig for (fremtidige) sosialarbeidere, barnevernspedagoger, lærere og andre i velferdsstatens førstelinje.
Boken blir utgitt ved Calidris forlag. Den er sjangeroverskridende og kan leses som et vitnesbyrd, som en skjønnlitterær fagbok eller som en impuls som inviterer leseren til å reise innover – i seg selv. Den kommer på markedet i slutten av oktober.
Tid og sted: 2. november 11.30-12.30 i Kafé GRUT
Arrangementet skjer i regi av Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved 1. am Farhat Taj
Ta med matpakka, vi byr på kaffe og te.
Omtaler:
Tatiana Wara, førsteamanuensis i pedagogikk, UiT: «Det er en modig og usminket analyse av barndomsminner i form av undertrykte følelser, og inneholder mange forslag til hvordan gå frem for å bearbeide disse. «La masken falle» er full av driv, poesi, sårbarhet og kjærlighet som beveger leseren fra begynnelse til slutt.»
Tobba T Sudmann, fysioterapeut og professor i folkehelse ved HVL: «Boken fikk meg til å tenke på den kjente canadiske sosiologen Erving Goffman og hans analyser av mikrokommunikasjon som avgjørende for sosialt liv og samspill. I likhet med Goffman analyserer Mai Camilla egne erfaringer som berører sterkt. Fremgangsmåtene som Mai Camilla beskriver i boken bygger på nyere vitenskapelige forståelser av helse, sykdom, håp og tilfriskning. God lesning!»