Disputas - Fredrik Nilsen


Master i filosofi Fredrik Nilsen disputerer for ph.d.-graden i humaniora og samfunnsvitenskap, studieretning filosofi, 17. desember 2018.  

Nilsen vil offentlig forsvare avhandlingen:

Fra Prohairesis til Wille og Willkür: En historisk og kritisk studie av fri vilje hos Aristoteles, Augustin og Kant.

Prøveforelesningen starter kl. 10:15 samme dag og samme sted.

 

Populærvitenskapelig sammendrag av avhandlingen:

Har mennesket fri vilje? Dette spørsmålet har opptatt filosofer i lang tid og med noen få unntak har alle de store tenkerne i filosofihistorien utviklet en teori om fri vilje. De senere tiårene har imidlertid forestillingen om fri vilje blitt utfordret av forskningsresultater i naturvitenskap, i særdeleshet nevrologi. Menneskets handlinger blir her gjerne fremstilt som at de i en eller annen forstand skyldes prosesser i hjernen, noe som kan synes å annullere muligheten for at mennesket kan tilkjennes fri vilje. I en slik situasjon kan det være hensiktsmessig å gå tilbake og undersøke hvordan dette begrepet oppstod og har utviklet seg gjennom historien. Hva mener filosofene med fri vilje og hvilken funksjon spiller den frie viljen i de respektive filosofiske systemene?

 

Utgangspunktet for avhandlingen er Hannah Arendts tese om at Augustin må regnes som «the first philosopher of free will». Tesen undersøkes først i forhold til Aristoteles sin etikk, da den jo innebærer at det ikke finnes et viljebegrep hos klassisk greske filosofer. Dette er på mange måter riktig, for selv om vi finner et begrep om beslutning (prohairesis) hos Aristoteles, er dette «valget» karakterisert av at det alltid følger fornuften, aldri begjæret. Dersom det er en konflikt mellom fornuft og begjær, og jeg følger begjæret, er ikke dette å forstå som at jeg velger om å følge begjæret fremfor fornuften, men det er snarere slik at jeg handler mot mitt valg. Hos Augustin finner vi imidlertid et begrep om viljens valgfrihet (liberum arbitrium voluntatis) som setter oss i stand til å velge mellom fornuft og begjær; det gode er å følge fornuften, men i kraft av at vi er utstyrte med fri vilje, er vi samtidig kapable til å velge å følge begjæret og handle ondt. Således synes Arendt å ha rett i sin påstand, men samtidig finner vi allerede et begrep om valgfrihet i romersk stoisisme, særlig hos Epiktet.

 

Viljen hos Kant består av to funksjoner, da viljen dels er lovgivende (Wille, praktisk fornuft) og dels utøvende (Willkür). Moralloven er således å forstå som en lov som viljen pålegger seg selv, da det er Wille som pålegger Willkür loven. Dermed er det ikke noen ytre autoritet, som pålegger oss loven. Vi finner dog ansatser til et slikt begrep allerede innenfor skolastikken, fremfor alt hos Scotus. Hos Kant kan dog stilles spørsmål ved om moralloven er noe som mennesker selv skaper eller om den heller er et uavhengig moralsk faktum som vi erkjenner med fornuften. Dette fører avhandlingen inn i den moderne debatten mellom moralsk konstruktivisme og realisme; Kants begrep om autonomi (selvlovgivning) kan synes å kreve berettigelsen av konstruktivisme, det vil si at moralloven er menneskeskapt, men samtidig finnes det gode grunner for å hevde berettigelsen av realisme, altså at moralloven representerer et uavhengig moralsk faktum.

 

 

Veiledere

Hovedveileder er professor Roe Fremstedal, UiT Norges arktiske universitet, biveileder er professor Beatrix Himmelmann, UiT Norges arktiske universitet.

 

Bedømmelseskomité

  • forsker dr. phil. Gösta Grönroos, Stockholms universitet

  • professor dr. phil. Carola Freiin von Villiez, Universitetet i Bergen

  • professor Erik Lundestad, UiT Norges arktiske universitet (leder av komiteen)

 

Leder av disputas

  • ph.d. Heine A. Holmen, UiT Norges arktiske universitet
 
 
 
 
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne
Informasjon
     
Når:
17.12.18 kl. 11:15 - 15:15
Hvor:
Auditorium B-1005, HSL-fakultetet
Studiested:
Tromsø
Målgruppe:
Studenter, Gjester / eksterne, Inviterte, Enhet

Kontakt:
Herbjørg A. Hansen