Bli med å forme framtidas digitaliserte forskningshverdag

Universitetsstyret har vedtatt en digitaliseringsstrategi. 

Den følger samme inndeling som Drivkraft i nord, universitets strategi mot 2020. Det er satt ned to utvalg som ser på digitalisering av hhv. forskning og utdanning, men vi ønsker at flere gode krefter

Vi tenger hjelp til å implementere denne og ønsker at alle som er interessert i digitalisering av forskningsaktiviteten vår blir med oss for å bidra til å finne de gode tiltakene som bør prioriteres de neste tre årene.

Agenda for dagen

08:30 – Kaffe og frukt

09:00 – Kort introduksjon til dagens oppgaver og hva et digitalt øyeblikk kan være

09:15 – Presentasjon av TROLLING - v. Tore Nesset

09:45 – Gruppearbeid

11:00 – Gruppene presenterer sine funn kort

11:30 – Slutt

Arbeidsmåte

Hvordan vil forskerhverdagen være når vi har nådd målene i digitaliseringsstrategien? Hva vil kjennetegne den den digitaliserte forskningen i 2020? Hvordan kan teknolgi øke forskningskvaliteten og bidra til at UiT blir et bedre universitet? Handler det om datahåndtering? Analyseverktøy? Visualisering? Prosjektstøtte? Vi trenger gode innspill for å finne en retning i arbeidet med digitaliseiring av forskning.

Som et verktøy for å få frem de gode ideene ønsker vi å samle så mange som mulig konkrete situasjoner der bruk av digitale verktøy kan gi oss bedre muligheter til å forske, enten ved at selve forskningen blir bedre, at prosjektene blir lettere å gjennomføre, at vi lettere finner gode partnere og finansieringsmuligheter eller på andre måter. Disse situasjonene kan kalles «digitale øyeblikk».

Et digitalt øyeblikk er en situasjon der en forsker bruker digitale verktøy til å forenkle eller forbedre forskningen sin. Det er godt mulig at øyeblikkene ikke vil være realiserbare med dagens teknologi, men man kan se for seg at det vil være mulig en gang i fremtiden (den nære, ikke den helt fjerne)

Ett slikt eksempel kan være:

• Kari bruker data fra Tromsøundersøkelsen til å se på karakteristikker ved de som har måttet skifte hofteledd. Ved hjelp av et visualiseringsprogram kan hun sammenstille mange parametere og får dermed øye på en sammenheng mellom når på året personen er født og antall som har fått kunstig hofteledd.
• Hun sammenholder dette med data fra flere internasjonale databaser og finner at tidspunkt for fødsel kan korreleres med flere muskel / skjelett-lidelser, men bare for folk som bor i den nordlige enden av Europa, og bare for de som er eldre enn 60 år
• Hun bruker et forskningsverktøy som gjør det mulig for henne å søke gjennom flere titalls tusen artikler, og finner noen som indikerer en sammenheng mellom mors ernæringsstatus i svangerskapet og senere skjelett-lidelser.
• Hypotesen hennes blir at grunnen til at de som er født på våren og sommeren oftere må bytte hofte er at mor ikke har fått tilgang på grønnsaker (og dermed viktige næringsstoffer) i en viktig del av svangerskapet.
• Hun sender funnene sine til en kollega som forsker på fosterutvikling, og sammen utformer de en prosjektskisse til et EU-prosjekt for å forske på ernæring og fosterutvikling.
• Gjennom bibliometriverktøyet SciVal får hun kontakt med relevante partnere fra hele EU, og et stort europeisk prosjekt dannes, med ledelse i Tromsø og finansiering fra EU.

Dette er jo ikke et «øyeblikk», men kanskje heller en historie, men tanken er å samle så mange slike som mulig, og så etterpå identifisere hvilke teknologier og hvilken kompetanse vi kan trenge for å nå dette øyeblikket.  Det er heller ikke noe mål at disse øyeblikkene skal være helt realistiske, men de skal vise hvordan vi kan bruke teknologi i vårt daglige arbeid.