Filmen viser Tromsøs siste barber, Gunnar Kirkvik. Det er ikke lenger etterspørsel etter håndverket, å barbere med barberkniv; dessuten ble Gunnars barberkniver stjålet under et innbrudd i salongen for 20 år siden.
Filmen setter fokus på en institusjon i Tromsø, Føhn Herrefrisør, hvor de gamle byguttan møtes og pleier sine sosiale relasjoner og identitet. Slik uttrykker Gunnar det selv: «Det e’kje førr pengan, det er for det sosiale, for å treffe gamle kunder, - ja, rett og slett for å treffe folk».
Filmen ble tatt opp i 2002. Da var Gunnar 74 år, og for lengst passert pensjonsalderen.