Søknadsfrist

Emnetype

Emnet er et videreutdanningsemne på bachelornivå.

Målgruppen for studiet er alle som kommer i berøring med samiske spørsmål gjennom arbeid, studier, eller på annet vis. Studiet vil være relevant for lærere, helsearbeidere, journalister og offentlige ansatte som arbeider med samiske spørsmål eller i flerkulturelle kontekster.

Emnet kan også inngå i enkelte ordinære bachelorprogrammer ved Universitetet i Tromsø.

Overlapp:

Innpassing og eventuelle overlapp i pensum og tema mot andre emner, vurderes ved det enkelte bachelorprogram. Ta kontakt med studiekonsulenten på ditt studieprogram.

Opptakskrav

Innhold

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse •

• Fått en grunnleggende innføring i samisk kultur og samfunn i fortid og nåtid • Ved hjelp av en samfunnsvitenskapelig tenkemåte, og flere faglige perspektiver ha fått en helhetlig forståelse av samisk kultur •
• Ha oversikt over kulturell variasjon i de samiske samfunn, samenes relasjoner til nabofolk, og samisk tilknytning til urfolksproblematikk                                                                                        

Ferdigheter

• • Kunne diskutere samisk samfunns- og kulturutvikling i et langtidsperspektiv på bakgrunn av historiske, arkeologiske og sosialantropologiske tilnærmingsmåter •
• Ferdigheter i skriving av akademiske tekster

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Studiet organiseres som et deltidsstudium over to semestre med til sammen fem samlinger. Samlingene vil gå over 2 eller 3 dager og blir lagt til fredag, lørdag, og noen ganger til søndag.

Studiet har to samlinger i høstsemesteret, og tre samlinger i vårsemesteret. Fire av samlingene holdes i Tromsø, mens den første legges til øya Spildra i Kvænangen. Som del av den ordinære undervisningen vil det også bli gitt veiledning i oppgaveskriving. Dessuten vil det bli benyttet medier som lysbilder, film og museumsutstillinger i undervisningen. På Spildra (1. samling) blir det holdt forelesninger og arrangert ekskursjoner til samiske kulturminner.

Eksamen

Arbeidskrav: Deltakelse på 4 av 5 samlinger Arbeidskravet må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen: Eksamen består av mappevurdering. Dette innebærer at eksamen ses på som en kontinuerlig læringsprosess for den enkelte deltaker. Det innebærer 2 individuelle skriftlige besvarelser, som leveres til fastsatte tidspunkt i løpet av studiet. Den første besvarelsen skal ha et omfang på ca. 3500 ord (10-12 sider), og den andre på inntil 7000 ord (18-20 sider). Besvarelsene skrives over oppgitt tekst. Innleveringsfristen er 4 uker etter utdeling av oppgavetekst. Den første mappebesvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Etter det gis det en obligatorisk tilbakemelding i form av en samtale med faglærer. Dersom besvarelsen ikke godkjennes i første runde, gis det mulighet til å forbedre den innen en bestemt tidsfrist (4 uker). Kun besvarelser som er godkjent kan inngå i en samlet mappeeksamen. Den samlede mappen på 2 besvarelser leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter gis etter samlet vurdering. Ved eksamen benyttes karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren og E den dårligste. Kandidater som får F har ikke bestått eksamen.

Kontinuasjonseksamen: Dersom mappen med de to skriftlige besvarelsene samlet ikke kan vurderes til bestått, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at det leveres inn en ny oppgavebesvarelse, som vurderes sammen med den beståtte besvarelsen (hele mappen sensureres på nytt). Kontinuasjonseksamen avholdes ved begynnelsen av det nye semesteret etter siste ordinære eksamen jf § 21 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

Pensum

Pensumliste: SVF 6001 Samisk kulturkunnskap 2014/2015

Pensumlistu: SVF 6001 Sámi kultuvraoahpu 2014/2015

Pensum er på ca 1800 sider. Lohkanmearri lea 1800 siiddu.

Del 1. Introduksjon - Forskningshistorie

1. oassi. Álggaheapmi - Dutkanhistorjá

Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen akademisk forlag, kap. 1. 9 sider

Minde, Henry 1994: Samenes historie som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 18. LOS-sentret, Bergen. 40 sider.

Totalt 49 sider.

Trykt i Pensumkompendium, del I:

Evjen, Bjørg 2004: «Samene sin plass i nordnorsk lokalhistorie», i Speculum Boreale No 4, Skriftserie fra Institutt for historie, Tromsø. 15 sider.

Evjen, Bjørg, Lars Ivar Hansen og Alf Ragnar Nielssen (2008): «Etniske grupper og flerkulturelle forhold ¿ tidligere forskning» i Evjen, Bjørg og Lars Ivar Hansen (red.): Nordlands kulturelle mangfold. Oslo: Pax forlag A/S, s. 307 ¿ 317. 11 sider.

Eythórsson, Einar (2008): Sjøsamene og kampen om fjordressursene. Kap. II. «Sjøsamer sett med forskerblikk: Fortellinger fra det 20. århundre», s. 27- 54. Kárá¿johka-Karasjok: ¿álliid Lágádus. 27 sider.

Hansen, Lars Ivar og Niemi, Einar (2001): ¿Samisk forskning ved et tidsskifte: Jens Andreas Friis og lappologien - vitenskap og politikk¿, i Eli Seglen (red.): Vitenskap, teknologi og samfunn. En innføring i vitenskapenes teori og praksis. Oslo, s. 350-377. 27 sider.

Minde, Henry (1991): ¿"Ei politisk handling i normal tyding av ordet"? Samerettsforskningen i et hundreår". Historisk t tidsskrift 1991:4, s. 539-565. 25 sider.

Olsen, Bjørnar (2007): «Samenes historie som arkeologisk forskningsfelt ¿ virkningshistoriske utfordringer», i Lundström, Inga (red.): Historisk rätt? Kultur, politik og juridik i norr. Stockholm: Riksantikvarieämbetet, s. 208 ¿ 225.

18 sider.

Schackt, John (2009): Kulturteori. Innføring i et flerfaglig felt. Kap. 1: «Kulturbegrepet i bruk», s. 7 ¿ 17. Bergen: Fagbokforlaget. 11 sider.

Thuen, Trond (2003): «Samiske studier - en oversikt og noen problemstillinger», i Rugkåsa, Marianne og Kari Trædal Thorsen (red.): Nære steder, nye rom. Utfordringer i antropologiske studier i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 107 ¿ 162. 55 sider.

Kompendium del 1: 189 sider.

Del 1 til sammen: 238 sider

Del 2. Religion/kosmologi

2. oassi. Osku/kosmologiija

Hansen, L. I. og Olsen, B. (2004): Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo. Bokstekster om samisk religion (s. 97-99, 119-121, 128-129, 224-226, 228-231, 347-349, 351-353; totalt 19 s), samt kap.3 (s. 116-131) og kap. 4 (s. 315-350) 66 sider

Mebius, Hans (2003): Bissie. Studier i samisk religionshistoria. Jengel - Forlaget för Jemtlandica, Östersund. Samernas religion - en introduktion (11-20), Den samiske världsbilden (63-93), Offeret i samisk religion och sentida tradition (s. 133-161). 68 sider

Ottar 1997 nr 4: ¿Noaider og trommer¿ 45 sider.

Totalt 179 sider

Trykt i Pensumkompendium, del II:

Bjørklund, Ivar (1992): "The Anatomy of a Millenarian Movement: Some Organizational Conditions for the Sami Revolt in Guovdageaidnu 1852". Acta Borealia, vol. 9. s. 37-47. 11 sider.

Bjørklund, Ivar (1985): Fjordfolket i Kvænangen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 11: "Den læstadianske vekkelse", s.289-322. 33 sider.

 Graff, Ola; og Gaski, Harald (1994): "Joik har større kraft enn krutt", i Drivenes, Hauan & Wold (red): Nordnorsk Kulturhistorie, bd. 2, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 404-413. 8 sider.

 Jernsletten, Jorunn (2007): «Religiøse tabu som forholdsregler og maktbalanse i sørsamiske samfunn». Åarjel-saemieh. Samer i sør. Snåsa: Årbok nr. 9, s. 79-91. 13 sider.

Kraft, Siv Ellen (2004): ¿Et hellig fjell blir til ¿ Om samer, OL og arktisk magi¿. Nytt Norsk Tidsskrift nr ¿, 2004. 12 sider.

Kristiansen, Roald E. (1998): "Læstadianisme som religion for kvenene" i: Kvenenes historie og kultur. Nord-Troms Historielag: Seminarrapport, s.155-166. 11 sider.

Minde, Henry (1997): "Læstadianisme - samisk religion for et samisk samfunn?" i: Finstad, B.P. m.fl. (red.): Stat, religion, etnisitet. Senter for samiske studier, Skriftserie nr.4,

s. 165-188. 23 sider.

Myrvoll, Marit (2000): ¿¿de underjordiska tåla icke korsteknet¿¿ ¿ om tro på og råd mot de underjordiske. Bårjås, populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran ¿ lulesamisk senter. 9 sider.

Schanche, A. (1994): "Samiske urbegravelser", i: Festskrift til Ørnulf Vorren. Tromsø Museum Skrifter XXV, s. 75-89.

14 sider.

Zorgdrager, Nellejet (2000): ¿Læstadius og Kautokeino-opprøret¿. I Ø. Nordervall og S. Nesset: Vekkelse og vitenskap. Lars Levi Læstadius 200 år. Tromsø. Ravnetrykk. S.187-207. 21 sider.

Kompendium del 2: 155 sider

Del 2 til sammen: 334 sider.

Del 3. Sosial organisering, økonomi og bosetning

3. oassi. Sosiála organiseren, ekonomiija ja ássan

Bjørklund, Ivar 1999 (red.): Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold. Ad Notam Gyldendal. Følgende artikler:

Ivar Bjørklund: "Den nasjonale integrasjon av det samiske reindriftssamfunn", s. 52-65. 14 sider

Ragnar Nilsen. "Næringstilpasninger og ressursbruk i samiske fjordstrøk", s. 89-105. 16 sider.

Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo, kap 3 (sidene 58-109, 131-141), kap. 4 (s. 150-233) og kap. 5 (s. 234-261)

Totalt 201 sider.

Trykt i Pensumkompendium, del III:

Andersen, Oddmund (2008): ¿Reindriftens oppkomst i Nordre Nordland¿, i Evjen, Bjørg og Hansen, Lars Ivar (red.): Nordlands kulturelle mangfold. Oslo: Pax forlag A/S (Kap. 4, s. 113-148). 35 sider.

Bjørklund, Ivar (2003): "Sedvaner og ¿tradisjon¿ i det kystsamiske samfunn ¿ et eksempel fra Spildra¿, i M.A.Hauan, H. A. Wold, L. Aarekol og H.D. Bratrein (red.) Karlsøy og verden utenfor: kulturhistoriske perspektiver på nordnorske steder. Festskrift til Håvard Dahl Bratrein. Tromsø museums skrifter 30, s. 53-62. 10 sider.

Bjørklund, Ivar (2013): «Domestication, reindeer husbandry and the development of Sámi pastoralism¿. Acta Borealia 30(2), s. 174-189. 16 sider.

Bratrein, Håvard Dahl (1984): "Fra samisk "overhøyhet" til norsk i Troms len på 14/1500-tallet", i: Acta Borealia vol 1 (2): s. 25-44. 20 sider.

Eidheim, Harald (1971): Aspects of the lappish minority situation. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. "Lappish guest relationships under conditions of cultural change". 12 sider.

Fjellheim, Sverre (2007): ¿Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid¿, i NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms. (Del II s. 38-72). 37 sider.

Lehtola, Veli-Pekka (2002): ¿The Saami siida and the Nordic states from the Middle Ages to the beginning of the 1900s¿, i Karppi, Kristiina og Eriksson, Johan (red): Conflict and Cooperation in the North. Forskningsprogrammet Kuturgräns Norr. 15 sider. 

Schanche, Audhild (2002): «Meahcci ¿ den samiske utmarka». Die¿ut nr. 1/2002, s.156 ¿ 170. 15 sider.

Solem, Erik (1970): Lappiske rettsstudier, Universitetsforlaget 1970 (1933), Kap. "Sii'dâ-ordning", s. 79-106. 27 sider.

Tegengren, Helmer (1952): «En utdöd lappkultur i Kemi lappmark». Acta Academiae Åboensis Humaniora XIX,4. Åbo, s. 5-42. 37 sider

Vorren, Ørnulf (1980): "Samisk bosetning på Nordkalotten: Areal-disponering i historisk-økonogisk belysning", i: Nord-skandinaviens historia i tvär-vetenskaplig belysning, Umeå. 16 sider

Kompendium del 3: 240 sider

Del 3 til sammen: 441 sider.

Del 4. Rettighetsproblematikk/urfolk-perspektivet

4. oassi. Vuoigatvuoðat/eamiálbmotgeah_astat

Bjerkli, B.2004: ¿Svartskogen i Manndalen ¿ samisk sedvanemessig bruk og forvaltning¿. Nord Troms museum skrifter, nr. 1/2004. 27 sider. 

Bjørklund, Ivar 1999 (red.): Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold. Ad Notam
Gyldendal. Følgende artikler:Ivar Bjørklund: "Når ressursene blir allmenning", s. 15-28. 14 sider

Ivar Bjørklund og Harald Eidheim: "Om reinmerker ¿ kulturelle sammenhenger og norsk jus i Sápmi" 15 sider.

Lina Gaski: "Ressurser og rettigheter sett i et lokalsamfunns perspektiv", s. 130-142. 12 sider

Eidheim, Harald (red.) 1999: Samer og nordmenn, Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Følgende artikler:

Otto Jebens: "Samenes rett til land og vann i Indre Finnmark", s. 39-59. 21 sider.

Henry Minde: " Mot rasediskriminering, for urfolksrettigheter - to sider av samme sak? Et historisk perspektiv på samiske rettsspørsmål" s. 61-78. 18 sider.

Einar Niemi: ¿Østsamene ¿ urfolk og grenseminoritet¿ s. 97-115. 19 sider.

Steinar Pedersen: "Statens eiendomsrett til grunnen i Finnmark - en del av den interne "kolonihistorie", s. 15 -38. 24 sider.

Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, kap. 5 (s. 261-315).

54 sider

Totalt 204 sider

Trykt i Pensumkompendium, del IV:

Bjørklund, Ivar (2011): «Karasjok i 1960 ¿ Karasjoks etnopolitiske oppgjør». Heimen 48(3), s. 195-206. 12 sider.

Hernes, Hans-Kristian (2008): «Fra Stilla til storm. En introduksjon om finnmarksloven», i Hernes, Hans-Kristian og Nils Oskal (red.): Finnmarksloven. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, s. 11-35. 25 sider.

Lantto, Patrik og Mørkenstam, Ulf (2008): Sami Rights and Sami Challenges. The modernization process and the Swedish Sami movement, 1886-2006. I: Scandinavian Journal of History, Volume 33, Issue 1, s. 26 ¿ 51. 25 sider.

Nyyssönen, Jukka (2009). De finska samernas etnopolitiska mobilisering inom statliga ramar, i: Fredens konsekvenser. Samhällsförändringar i norr efter 1809 (Studier i norra Europas historia 7). (ed. Lars. Elenius et al.). Luleå: Luleå tekniska universitet. 9 sider.

Ot.prp. nr. 53 (2002-2003): Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven).

Følgende deler: Underkapittel 3.2: ¿Lovverket om statens eiendomsrett i Finnmark og grunnforvaltningen¿. s. 43-46. 4 sider

Kap. 5: Folkerett. s.75-91 17 sider

 Ravna, Øyvind 2005: ¿Retten til jorden i Finnmark, samenes rettigheter og forslaget til Finnmarkslov, i:

Kritisk juss 2005:2¿. Bergen, Fagbokforlaget (s. 200-211). 12 sider

St.meld. nr.41 (1996-97): Om norsk samepolitikk. Kap. 2: Det prinsipielle grunnlaget for norsk samepolitikk. (s.9-12).

4 sider.

Tønnesen, Sverre 1977: "Om retten til jorden i Finnmark", i: Bergsland, Knut (red.): Samenes og sameområdenes rettslige stilling historisk belyst. Oslo, Universitetsforlaget. S.124-144 20 sider.

Ween, Gro 2005: ¿Inför Lif eller Död? Om kulturell kontinuitet og et sørsamisk verdensbilde¿. Side 12-34. I: Diedut nr 5/2000. 22 sider.

Kompendium del 4: 150 sider

Del 4 til sammen: 354 sider

Del 5. Etnisitet - identitet

5. oassi. _earddala¿vuohta ¿ identitehta

Bjerkli, Bjørn og Per Selle 2003: Samer, makt og demokrati. Sametinget og den nye samiske offentligheten. Oslo. Gyldendal Akademisk.

Følgende artikler:

Henry Minde: ¿Urfolksoffensiv, folkerettsfokus og styringskrise: Kampen for en ny samepolitikk 1960-1990. kap. 3, s. 87-123. 37 s.

  Svanhild Andersen: ¿Samisk tilhørighet i kyst- og fjordområder.¿ kap 9, s. 246-264. 19 s.

Thuen Trond: ¿Lokale diskurser om det samiske¿. S. 265-290. 25 s.

Til sammen 81 sider.

Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo, kap. 2 (s. 18-45).

27 sider

Stordahl, Vigdis 1996: Same i den moderne verden. Davvi Girji O.S. Kap. 5 "Hvordan være same i Sapmi?" (50 s.).

50 sider.

Totalt 158 sider

Trykt i Pensumkompendium, del V:

Bjerkli, Bjørn (2000): ¿Konfliktunnvikelse eller konfrontasjon i sjøsamiske samfunn? Om forming av lokale etos¿. I Stein R. Mathisen (red.): Kulturens materialisering: identitet og uttrykk. Kulturstudier nr. 13, Høyskoleforlaget.

23 sider.

Eidheim, Harald (1971): Aspects of the lappish minority situation. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. "When ethnic identity is a social stigma", s. 50-67. 18 sider.

Eriksen, Knut Einar; og Niemi, Einar (1981): Den finske fare. Universitetsforlaget. Kap. "Avslutning". S. 317-351 34 sider.

Gaski, Lina (2000): Kap. 6. Supersamer og andre samer; to ulike historier om identitetsforvaltning s. 64-75 og kap. 8 Om autentisitet og den tapte uskyld. s. 91-99. I: Diedut nr 5/2000. 19 sider.

Hovland, Arild (1996): Moderne urfolk. Samisk ungdom i bevegelse. Oslo: Cappelen.

Kap. 8 "Moderne urfolk". S. 204-233. 29 sider.

Høgmo, Asle (1986): "Det tredje alternativ. Barns læring av identitetsforvaltning i samisk-norske samfunn preget av identitetsskifte", Tidsskrift for Samfunnsforskning, Vol. 27, s. 395-416. 21 sider.

Jernsletten, Regnor (1997): "Reindrift, samevenner og samisk etnopolitikk i Norden 1945-1975", i: Finstad (m.fl., red.): Stat, religion, etnisitet. Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. Skriftserie nr. 4. s. 277-300. 24 sider.

Mathisen, Silje O. (2010): «Likt men likevel forskjellig. Om representasjon av samisk identitet og forhistorie i samiske museer og majoritetsmuseer», i Amundsen, Arne Bugge og Bjarne Rogan (red.): Samling og museum. Oslo: Novus Forlag. 12 sider.

Olsen, Bjørnar (1999): "Bilder fra fortida? Representasjoner av samisk kultur i samiske museer", i Nordisk museologi, 2000 nr 2, s 13-30. 17 sider.

Olsen, Kjell (2010): «Stat, urfolk og «settlere» i Finnmark». Norsk antropologisk tidsskrift. 21(2-3) s. 110 ¿ 128. 19 sider.

Pettersen, Torunn (2006): «Etnisk identitet i offisiell statistikk ¿ noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt» Die¿ut nr. 3/2006, s. 53-84. 32 sider.

Schanche, Audhild (1993): "Kulturminner, identitet og etnisitet" i: Dugnad vol. 19, nr.4, 55-64 11 sider

Kompendium del 5: 259 sider

Del 5 til sammen: 417 sider

Pensum totalt: 1784 sider