vår
2019
FSK-1120 Akvatisk biologi for fiskeri- og havbruksvitenskap - 10 stp
Hva lærer du
Etter fullført emne skal studenten kunne
Kunnskap:
- forklare grunnleggende biologiske og oseanografiske termer
- kjenne til de vanligste dyre- og algegruppene og eksempler på hvilke biotoper disse lever i
- forklare grunnleggende systematikk, herunder navnsetting og evolusjonen som ligger bak den systematiske oppbyggingen
- forklare de viktigste havstrømmene, tidevann og ulike vanntyper (oseanografi)
- beskrive og drøfte primærproduksjon i havet
- beskrive og drøfte grunnleggende marinøkologiske sammenhenger mellom ulike trofiske nivåer fra planteplankton til topp-predatorer
- forklare grunnleggende biologi hos fisk
- redegjøre hvordan klimaendringer kan påvirke oppdrett og økologiske sammenhenger i forskjellige akvatiske miljøer
Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studenten kunne
- anvende kunnskap og begreper for å forklare de økologiske rollene og interaksjonene mellom forskjellige organismegrupper
- være i stand til å finne relevant faglitteratur for å kunne belyse en økologisk problemstilling
- redegjøre for havstrømmenes rolle for spredning av organismer
- gi eksempler på eksisterende og potensielle marine ressurser
- samle inn og analysere biologiske data, samt redegjøre og diskutere disse på en forståelig måte i en vitenskapelig rapport
- være i stand til å forstå hvordan og hvorfor man bruker forskjellige innsamlingsmetoder for forskjellige biotoper (f.eks. CTD, grabb, trekantskrape, plankton-nett, Agassiz - og bunntrål)
- bruke relevant bestemmelseslitteratur for å identifisere arter eller grupper
- gjøre faglige vurderinger av hvordan våre farvann blir påvirket av menneskelig aktivitet (for eksempel oppdrett, forurensing, fiskeri, spredning av ikke-stedegne arter)
- reflektere over hvorfor våre kalde og tempererte havområder er så produktive
- arbeide med tverrfaglige problemstillinger og utforske løsninger i team eller alene
Generell kompetanse:
Etter fullført emne skal studenten kunne
- innhente og bruke relevant faglig kunnskap
- forstå menneskenes påvirkning i det marine miljø
- skrive en vitenskapelig rapport
- planlegge og gjennomføre prosjekter, alene eller som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer
- bruke biologisk kunnskap om en godt kjent art til å si noe om en annen nært beslektet art vi vet lite om
Undervisning
Undervisningen omfatter forelesninger, seminarer, et dagstokt, lab, en fjære-ekskursjon og veiledning. Det legges vekt på studentaktiv læring. Seminarer er obligatoriske (80% oppmøte).
Seminarene vil kreve gode forberedelser og samarbeid mellom studentene. Seminarene vil bestå av å diskutere en problemstilling.
Pensum
Pensum består av forelesninger, vitenskapelige artikler, toktkompendiet, toktrapporten, samt bøker og/eller bokkapitler.
Et toktkompendie og et algekompendie som blir delt ut i løpet av kurset.
Pensum er hentet fra følgende sju bøker: (Sætre 2007; Rinde et al. 1998; Sakshaug et al. 2009; Bjørge et al. 2010; Hågvar 2010; Bakketeig et al. 2016, Farrell et al 2011).
Bakketeig et. al.. 2017. Havforskningsrapporten 2017. Fisken og havet særnr 1-2017
Bjørge A, Fagerheim K-A, Lydersen C, Skern-Mauritzen M, Wiig Ø. 2010. Sjøens pattedyr 2010. Fisken og havet Særnummer 2-2010:95.
Hågvar EB. 2010. Det zoologiske mangfold. Oslo: Universitetsforlaget AS. 384 pages.
Rinde E, Bjørge A, Eggereide A, Tufteland G. 1998. Kystøkologi. Universitetsforlaget, Oslo, pp 215
Sakshaug E, Johnsen G, Kovacs K. 2009. Ecocystem Barents sea. Tapir Academic press, Trondheim, pp 587
Havforskningsrapporten 2017 (Bakketeig et al. 2017) kan lastes ned fra www.imr.no
Encyclopedia of fish physiology, Anthony P. Farrell, 2011 (fritt tilgjengelig som e-bok for UiT-studenter via UB
Sætre (2007) Oseanografi
Havbunn og topografi
Temperatur og salt i havet
Havstrømmer
Tidevann
Kyststrøm og fjorder
Rinde et al. (1998) Kystøkologi
Kap Økosystem kyst og hav. Side 15-39.
Kap Havstrømmer og plankton. Side 41-65
Sakshaug et al. (2009) Ecosystem Barents Sea
Kap 1 Introduksjon. Side 9-23
Kap 2 Fysisk oseanografi (i nord). Side 33-49 + Box 2.7
Kap 7 Primærproduksjon (Primærproduksjon og iskanteffekter). 189-195 + Table 7-8
Kap 17 Sjøfugl. Side: 415-421, 433-440 og Box 17.10
Bakketeig et al. (2017) Havforskningsrapporten 2017 (www.imr.no) Utvalgte deler.
Hågvar (2010) Det zoologiske mangfold. (Sidehenvisninger fra 2. opplag)
Innledning 19-38
Svamper 65-69
Nesledyr 71-80
Flatormer 65-81
Rundormer 105-114
Bløtdyr 115-137
Leddormer 138-150
Leddyr 151-173
Inkl Sjøedderkopper221-222
Mosdyr 230
Pigghuder 231-240
Ryggstrengdyr 243-275
Encyclopedia of fish physiology, Anthony P. Farrell, 2011
Utvalgte kapitler
I tillegg blir følgende grupper nevnt fra Hågvar (2010):
Ribbemaneter
og kolonimaneter Nevnes sammen med maneter 82
Slimormer finner disse på tokt 102
Armføttinger Finner på tokt 228
Pilorm Finner på tokt 241
Støttelitteratur til kurset:
Moen F.E. & Svensen, E. 2008 (5. utgave). Dyreliv i havet. Kom forlag. 768 pp.
Sakshaug E, G Johnsen & K Kovacs 2009 Ecosystem Barents Sea. Tapir Academic Press. 587s.
Error rendering component
- Om emnet
- Studiested: Tromsø |
- Studiepoeng: 10
- Emnekode: FSK-1120
- Ansvarlig enhet
- Norges fiskerihøgskole
- Kontaktpersoner
-
-
-
- Tidligere år og semester for dette emnet