Det globale i det lokale

UiT er verdens nordligste universitet, og det fjerde største i Norge. Her er du tett på naturen, og tett på næringslivet - et grunnlag som setter premisset for det gode fagmiljøet. Spenner du på deg skiene, kan du ta turen rett til campus, mens Nordlyset danser over himmelen og stjernene glitrer over hodet på deg. Hva mer kan man be om?

Nærhet til alt

UiT Norges arktiske universitet er et av fire breddeuniversiteter i Norge, og har over 160 studier å velge mellom. Det brede studietilbudet er spredt over ti campuser: Tromsø, Narvik, Harstad, Alta, Hammerfest, Kirkenes, Mo i Rana, Bodø, Bardufoss og Longyearbyen.

 

UiT tilbyr nærhet. Ikke bare nærhet til natur, kulturtilbud og medstudenter, men også en unik nærhet til fagmiljøet og næringslivet. Det er kort distanse mellom student og underviser - her finnes professorer som tar del i et forskningsmiljø i verdenstoppen, og som legger til rette for en undervisning der studentene får være tett på fagområdet sitt. Kombinasjonen tilrettelegger for undervisning som gir en god fot innenfor arbeidslivet.

 

Jan-Arne Pettersen er instituttleder ved Institutt for Industriell Teknologi ved UiT Narvik, og har en doktorgrad innen industriell logistikk. Etter å ha tilbrakt 12 måneder i militæret, på Skjold i Indre Troms, ble han grepet av de store variasjonene som fantes i nord. Du kan få full vinter, og fantastisk sommer - midnattssol og mørketid. Nå har han vært i Narvik i 22 år.

 

De store variasjonene mener Pettersen også kan overføres til fagmiljøet. Han tror UiT er spesielt gode på det å være spissa i flere internasjonalt gode forskningsmiljøer, samtidig som de er lydhøre for det lokale næringslivet.

 

– Det jeg mener gjør det ekstra flott å studere i nord, og det tror jeg gjelder hele UiT, er nærheten til alt. Uansett hvilket campus du er på, om du er i Harstad, Tromsø, Alta eller Narvik er det en fysisk nærhet til det du ønsker å holde på med. Kontakten mellom lærere, foredragsholdere, studenter og næringslivet er veldig sterkt. Alle studentene våre har bachelor- og masteroppgavene sine i tilknytning til bedrifter. De ser verdien av utdanningen sin. Så er det nok også overraskende for mange studenter at det er et veldig internasjonalt miljø her. UiT er et anerkjent og velrennomert universitet, det er et veldig attraktivt sted å jobbe, forteller Pettersen.

 

Som instituttleder for fagområdet Industriell Teknologi, håper Pettersen at utdannelsen skal bidra til å gi arbeidskraft til industri, stat og kommune, spesielt i Nord-Norge, men også nasjonalt og internasjonalt.

 

– Dette er en bred utdanning innen teknologi som åpner for mange forskjellige arbeidsoppgaver. Vi gir studentene et grunnleggende språk, og en grunnleggende forståelse av produksjonsmetoder og hvordan de forskjellige produksjonssystemene fungerer. Vi er innom alt fra oljeplattformer til solcelleproduksjon, til stykkproduksjon av bildeler, og logistikk. Vi gir også studentene våre administrative verktøy. Etter endt studie er det derfor mange av studentene våre som havner i en mellomlederstilling ganske fort. Vi har mye fokus på små og mellomstore bedrifter, og de egenskapene som finnes i det nordnorske samfunnet. Denne infrastrukturen kan du finne mange andre steder i verden også, med litt mindre bedrifter og spredt befolkning. Derfor er det mange internasjonale studenter som synes det er attraktivt å gå hos oss, sier Pettersen.

 

– Så er det også dette med produksjonsmetoder og produksjonsfilosofier. Det kommer aldri til å bli perfekt, og det vil alltid være en mulighet for å designe det bedre. Det å kunne gi studentene denne muligheten til å bety noe for samfunnet - det synes jeg er skikkelig givende!

Å engasjere og tilrettelegge

Andrea Mannberg er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved UiT i Tromsø og mener noe av det viktigste ved et godt fagmiljø er å se nærmere på hva studentene og samfunnet har behov for, og trenger akkurat nå. 

 

– Vi ønsker å engasjere studentene mer. Her har vi lenge snakket om å forbedre bacheloren vår, og nå skal vi kjøre i gang en helt ny bachelor som heter “Samfunnsøkonomi med datavitenskap”. Her fokuserer vi på å gi studentene empiriske verktøy, slik at de kan håndtere store datamengder, analysere, skrive rapporter og lage blogger. Vi vet at dette er verktøy de kommer til å trenge når de skal ut på arbeidsmarkedet.

 

Sammen med kollegaer ved Handelshøgskolen har Mannberg jobbet med å endre og forbedre studieplanen for bachelor i samfunnsøkonomi. Det skal bli færre skoleeksamener, og flere mappeevalueringer og gruppeinnleveringer.

 

– Vi ønsker ikke bare å fokusere på hva studentene kan, eller skal kunne, slik en eksamen ofte legger opp til. Vi ønsker å rette et større fokus mot det å få kunnskapen til å virkelig sitte. Ved å direkte engasjere studentene via kontinuerlig evaluering, gruppearbeid og innleveringer, er hovedtanken at de skal sitte igjen med kunnskap som ikke blir glemt så fort, og som har direkte relevans for arbeidslivet som studentene skal møte etter endt utdanning.

 

Mannberg vektlegger Tromsø som et veldig godt sted å studere og undervise, da hun mener det er lettere å lære å kjenne studentene og deres behov, ettersom undervisningsgruppene er mindre.

 

– En sier jo at vi mennesker aldri har nok tid, men jeg opplever at jeg har mer tid her, enn i Sverige der jeg kommer fra, og underviste tidligere. Vi får tid til å teste ut nye metoder, og nye måter å undervise på. Jeg opplever at vi alle forsøker å møte studentene, holde kvaliteten, og at vi hele tiden utvikler oss og ser hva vi kan gjøre bedre. Det synes jeg er kjempefint, sier Mannberg.

 

Mannberg forsker på risikovurdering i skredterreng, og driver blant annet kompetansesenteret CARE, der hun jobber med eksperter på snøskred og andre forskere spredt over ulike fagområder. Målet med kompetansesenteret er å hjelpe mennesker å ta gode beslutninger i risikoutsatte områder. Mannberg har atferdsøkonomi som sitt spesialområde - noe som er tett knyttet opp mot psykologien.

 

– Samfunnsøkonomi er et kjempeinteressant fag nettopp fordi det er så bredt. Det handler i det store og hele om hvordan vi skal bruke ressurser som er knappe, og på best mulig måte, slik at det ikke skader samfunnet. Det er utrolig mye en kan analysere og forske på, og vi tilbyr alle verktøyene for å gjøre dette. Samfunnsøkonomi favner om mange av de store utfordringene samfunnet står overfor i dag, som klimaforandringer, fattigdom, pandemier og en aldrende befolkning. Arbeidsmulighetene er mange, alt fra jobber innen finans og aksjemarkedet, til makroøkonomisk analyse på BNP, arbeidsledighet og inflasjon - eller miljø og bruken av naturressurser og effekter på klima, forteller Mannberg entusiastisk.

En reiselivsutdanning som har stått siden tidenes morgen

Kari Jæger er førsteamanuensis på Institutt for reiseliv og nordlige studier ved UiT i Alta. Selv har hun 15 års erfaring fra reiselivsnæringa og eventbransjen, og er opptatt av å bruke reiselivet som er rett utenfor døra. 

 

– Når man underviser i reiseliv er Alta et veldig takknemlig sted å være. Det bor omkring 20 000 mennesker her, og det er nærhet til både kultur og natur. Det er 12 minutter ned til flyplassen fra campus, noe som åpner for lett tilgang til gjesteforelesere fra hele verden. Med digitaliseringen som følge av Korona, har det også vært enklere å invitere gjesteforelesere via nett. Jeg kaller det det globale i det lokale, eller det lokale i det globale, alt ettersom. Vi kan være like aktuelle i Alta som i Oslo eller New York, det er veldig spennende, sier Jæger.

 

Alta er et av de første campusene i Norge som kunne tilby utdanning innen reiseliv, en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 70-tallet. Jæger mener det har betydd mye for utviklinga i Finnmark og i Norge.

 

– Flere av de som jobber i sentrale posisjoner i reiselivsbedrifter her i Alta har masterutdanning fra universitetet her, og det er gull verdt. De blir en viktig del av et fagmiljø som strekker seg langt tilbake i tid, sier Jæger.

 

Jæger er særlig opptatt av å bruke reiselivet som finnes rett utenfor døra, og mener at det å dyrke og bygge videre på disse mulighetene som gjør Alta unikt, skaper et fagmiljø som står sterkt og slik kan forbli en attraktiv aktør på markedet. 

 

– Jeg vektlegger å bruke case-arbeid, og få studentene ut i reiselivsbedrifter og jobbe tett med det vi omgir oss med her, slik som Finnmarksløpet, for eksempel. Her fokuserer vi på et godt tverrfaglig samarbeid med de ulike linjene, og samarbeider med profesjonelle aktører. Vi må bygge videre på det som gjør akkurat denne undervisningen unik, og bevare de særegne studiene som er spesielt egna for å være her oppe. Her er det en sterk reiselivsnæring, med nærhet til naturen og alle mulighetene som følger med. Vi bruker naturen og den lokale kulturarven for alt det er verdt. Ved å ta med studentene ut i felt, får de tilgang til kunnskap og inspirasjon. Det at vi har en så unik nærhet til alt, er en fordel og en styrke, mener jeg - og det gjenspeiles i undervisninga, sier Jæger.

 

– Og se på denne himmelen! Den er fantastisk. Det er jo noe eget, det er det virkelig - de hvite, langstrakte viddene og storslått natur. Det er Alta, og det er Nord-Norge, avslutter Jæger.

Bli enda bedre kjent med studielivet i nord

Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram
Bilde fra Instagram