Sensorveiledning

Krav om sensorveiledning

«Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener» (UH-loven § 3-9, andre ledd siste setning).

«Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt» (UH-loven § 5-3, tredje ledd).

Typer

En sensorveiledning kan utformes generisk for et emne, eller spesifikt for en vurdering. Begge typer kan kombineres; med for eksempel en generisk del knyttet til formkrav og en spesifikk del knyttet til en eksamensoppgave.

En generisk sensorveiledning kan alltid være offentlig. En spesifikk sensorveiledning offentliggjøres som regel etter eksamen i eksamenssystem eller LMS.

En sensorveiledning kan også utformes som rubrikk, se mer på disse sidene: https://uit.no/sensor/art?p_document_id=662441

Målgruppe

Målgruppe for en sensorveiledning er interne og eksterne sensorer, klagesensorer, klagenemd, kandidater og studenter.

Formål

Gi sensorer, herunder klagesensorer, et grunnlag til å vurdere en besvarelse og begrunne vurderingen ut fra de samme kriteriene.

Gi kandidatene et grunnlag til å forstå den vurderingen de har fått. Eventuelt hjelpe kandidatene til å vurdere om de skal be om en begrunnelse, har et grunnlag for å klage over karakterfastsetting eller har grunnlag for å klage over formelle feil.

Generiske sensorveiledninger brukes som et pedagogisk verktøy i eksamensforberedelse.

Forslag til bestanddeler i en sensorveiledning

«Sensorveiledningen skal inneholde en beskrivelse av hvilke momenter som skal være med i besvarelsen, og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen, på bakgrunn av pensum, læringsutbyttebeskrivelser og læringsaktiviteter» (Eksamensforskriften § 3).

Videre følger forslag til bestanddeler i en sensorveiledning basert på overnevnte forventninger og krav.

Læringsutbyttebeskrivelse: For emnet og eventuelt for programmet emnet inngår i. Beskriv sammenhenger mellom læringsutbytte og eksamensoppgave.

Læringsaktiviteter: Beskriv læringsaktiviteter (forelesning, gruppearbeid, arbeidskrav, laboratorieøvelser, spill osv.).

Pensum: Oversikt over pensum (bøker, artikler, nettsider osv.). Hvilke deler av pensum er vektlagt? Hvilke deler av pensum dekker eksamensoppgaven?

Formelle krav: Lengde, begrensinger, språkføring, referanseteknikk og ryddighet i fremstillingen. I hvilken grad og hvordan vurderes avvik fra formelle krav?

Veiledning for karaktersetting: Skal vurderingen være kvalitativ, kvantitativ eller kombinasjon av disse? Hva inngår i samlet vurdering og hvordan vektlegges de ulike delene (kvalitativ, kvantitativ, formelle krav, helhet)? Hvordan håndteres ubesvarte spørsmål eller ubesvarte deler i en besvarelse? Hvilken grad av skjønn, og i forhold til hva, er det åpning for?

Ved poengbasert vurdering bør det utarbeides kvantitativ karakterskala.

Løsningsskisse: En løsningsskisse, eller fasit, som også beskriver hvilke momenter som må være med i besvarelsen og hvilke momenter som skal vektlegges spesielt i vurderingen.

Referanser

 

Sist endret: 19.02.2020