–
Problemet er at ingen har forklart
innbyggerne hvordan og hvorfor latrinene
skal brukes, påpeker sosialarbeider Pooja
Prasad Deshpande i CFI. Organisasjo-
nen hennes skulle så gjerne ha satt i gang
utbedringer, slik de har gjort det for de
indiske harstadværingene, men mangler
finansiering. Størstedelen av boligene i den
lille landsbyen er bygget av kumøkk: Gulvet
er av kumøkk, veggene er av kumøkk og
bambusstenger, mens takene er laget av
takplater i aluminium, ofte med store gliper
imellom.
–
I regntiden er det forferdelige forhold,
mange blir syke, sier sosialarbeideren, som
fungerer som tolk mellommedisinstudent­
ene og landsbybeboerne.
–
Ja, barna blir jo syke. De får feber, blir for-
kjølte, får hudsykdommer og får problemer
med magen. Det kan være alt fra diare, til
ormer og kolera, bekrefter førskolelæreren.
Tromsøstudentene får en omvisning i
landsbyen. Det skal være bryllup i kveld,
og forberedelsene er i full gang. Ungene
flokker seg om gjestene og danser når bryl-
lupets høyttaleranlegget blir testet. Flere av
de eldre kvinnene danser også, en av dem
er så ruset at hun sjangler fram noen danse­
bevegelser, vrikker på hoftene og snurrer
rundt med armene. Flere av landsbyboerne
forsøker å geleide vekk de mest rusete
personene, men straks de forsvinner bak et
hushjørne, dukker de opp rundt det neste.
Alle vil snakke med tromsøstudent­ene, og
forteller om sykdom, mageplager og tradi-
sjonelle urtemedisiner.
–
Folk her har fryktelig dårlig råd. De som
blir syke har ikke penger til ordentlig medi-
sin, og oppsøker det offentlige helse­vesenet
som en siste utvei. Også de som ruser seg,
gjør det på billigste måte – og blir veldig
sjuke av det de drikker, forteller sosial-
arbeider Deshpande.
Vanskelige boforhold
–
Velkommen inn, sier Sunesh Pawar.
Familiefaren åpner den provisoriske døren
inn til rommet han deler med kona og
tre barn i alderen 6 - 12 år. Det tar tid før
­
øynene venner seg til mørket. Innerst i et
hjørne i boligen er ildstedet der mamma
Sushila lager mat over varmen fra noen
trepinner og tørket kumøkk. Lufta er stinn
og tung. Det finnes verken pipe eller annet
avtrekk.
–
Mange utvikler luftveisproblemer,
forklarer sosialarbeideren. Pappa Sunesh er
den eneste som svarer på spørsmål fra de
norske studentene. Han forteller om lange
arbeidsdager, og om vanskelige boforhold
når regnvannet renner inn i de våte måned­
ene. Familien sover på gulvet – og de blir
syke – alle sammen, ofte flere måneder i
strekk, mens regnet høljer ned.
Rett utenfor det spinkle huset, sitter en ung
mann og vugger på en liten guttebaby.
–
Han har feber, forteller pappaen. Barnet
er slapt, og gir ikke øyekontakt. Det er ennå
to uker til den lokale sykepleieren kom-
mer på sin neste faste visitt til landsbyen.
Medisinstudentene snakker med pappaen
gjennom tolken, og blir forsikret om at
ungen skal bli tatt med til et legekontor en
halvtimes gange unna.
–
Jeg håper at ungen blir tatt med til legen,
sier Skar Eriksen. På vei ned mot hovedvei-
en, diskuterer medisinstudentene hva som
kan feile barnet. Krabbende på et gulv av
kumøkk og med frittgående kyllinger rundt
omkring, er det rikelig med muligheter for
å bli smittet av både ormer og bakterier. Fra
møtene med leger og sykepleiere i India har
de fått bekreftet sykdomsbildene knyttet
til mage-/tarmproblemene, akkurat slik
de hadde lest om på forhånd. Men den
syke ungen er første direktekontakt med
symptomer.
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
47
Reportasje: Medisinstudenter i utlandet
Stine Skar Eriksen og Trude Hansen snakket med unge mødre som kom til sykehuset for å få vaksinert sine barn. Vaksinasjonsprogrammet er veldig likt det norske..