Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
9
Elleve timer med
opplæring av foreldre
med prematurbarn
fører til økt intelligens
hos barnet, samt færre
atferdsproblemer.
Tidligere forskning viser at barn som
fødes for tidlig (fødselsvekt under 2 kilo)
kan få økte lærevansker innen matema-
tikk og lesing. De kan slite med setnings-
oppbygging, score lavt på IQ-tester og
få atferdsproblemer som hyperaktivitet,
konsentrasjonsvansker og sjenerthet.
Nå viser et ferskt prematurprosjekt ved
Det helsevitenskapelige fakultet (UiT)
og Universitetssykehuset i Nord-Norge
(UNN) at denne negative trenden kan
brytes ved å gi nybakte prematurforeldre
et ellevetimers kurs i hvordan man skal
tolke sin premature baby.
Utydelig kroppsspråk
– Foreldre med premature barn er ofte
engstelige og usikre. Fortidligfødte
babyer er nemlig vanskeligere å forstå.
De har et utydelig kroppsspråk, gir
mindre øyekontakt og det er vanskelig å
tolke signalene de gir, forteller overlege
ved nyfødt intensivavdeling ved UNN
Marianne Nordhov.
Hun publiserte oppsiktsvekkende
forskningsresultater da hun nylig tok
doktorgraden ved UiT. Da fikk 72
foreldrepar med premature barn opp-
læring av en spesialtrent sykepleier. Én
time daglig opplæring den siste uka før
utskrivelse fra sykehuset, samt hjem-
mebesøk da babyen var seks og tolv
måneder gammel. I opplæringen, som
bygger på Vermontmodellen (se egen
faktaboks), ble det lagt vekt på å forstå
det fortidligfødte barnets uttrykks
former.
– Foreldrene lærte å tolke babyens puste
mønstre, bevegelser og endring i hud-
farge. Dette er viktige signaler for å forstå
en prematurbaby, forklarer Nordhov.
Prematurprosjektet hadde også en
kontrollgruppe på 74 premature barn der
foreldre fikk rutinemessig oppfølging.
Økt intelligens
– Da barna var tre år ble de testet med
en utviklingstest som er en forløper til
IQ-test. Barna som hadde foreldre med
opplæring i Vermontmodellen scoret
merkbart høyere enn barna i kontroll-
gruppen. Forskjellene ble enda større
da barna ble IQ testet ved 5-årsalderen,
forteller Nordhov.
I dag er barna 11 år gamle og de skal
snart testes igjen.
Selvsikre foreldre
Men hvordan kan en opplæring i baby-
ens kroppsspråk føre til slike resultater?
Nordhov har en hypotese.
– Det er ganske utrolig at 11 timer
opplæring gir så sterke effekter på lang
sikt. Årsaken er nok at kunnskap letter
byrden på foreldrene. Foreldre med pre-
mature barn kan lett bli engstelige, usikre
og bekymret. Deres stress og bekymring
vedvarer, og det kan føre at samspillet
kommer inn i en negativ spiral. I tillegg
er det noen som sliter med skyldfølelse.
Opplæringen gjør foreldrene sikrere, de
blir mer positive og det smitter over på
barna, konkluderer barnelegen.
Mindre atferdsproblemer
Foreldrene som fikk opplærings
programmet rapporterer også om min-
dre stress og mer sensitive holdninger til
barneoppdragelse.
– Foreldrene fører en autoritativ bar-
neoppdragelse. Den er varm og empa-
tisk, men med grenser. Ved 5 års alder
har ungene færre atferdsproblemer
enn kontrollgruppen. De har mindre
hyperaktivitet og aggressivitet. Mødre
rapporterer om mindre sjenerthet og
tankeforstyrrelser hos spesielt jentene.
Ungene fungerer bedre sosialt. Dette er
kjempeviktige funn! mener Nordhov.
Hennes håp er at disse resultatene kan få
en betydning for barnas forhold til skole
og familie.
– Vi håper at summen av alle disse effek-
tene kan bidra til at de klarer seg bedre i
skolesituasjonen på lang sikt.
I dag er det ingen som har gjort lig-
nende studie på prematurbarn, men ved
sykehuset i Drammen har man innført
deler av denne modellen i oppfølging av
premature barn.
– Vi har også implementert mye av me-
toden her på UNN, og nå jobber vi med
å få dette som et tilbud til foreldre med
premature barn. Til våren skal det være
en internasjonal kongress i Stockholm
der ulike intervensjoner som har hatt
effekt skal sammenliknes for å se på
hva det er i programmet som er mest
effektivt. Vi føler at vi har vært med på å
bringe ny kunnskap frem.
Tekst: Elisabeth Øvreberg
Aktuelt: Prematurprosjektet
Vermontmodellen
• Å hjelpe foreldre til å
verdsette
og
forstå sitt barns unike karakteris-
tika, temperament og utviklings-
messige potensiale
• Å
sensitivisere
foreldre til barnets
behov, med vekt på å gjenkjenne
signaler på overstimulering og ut-
mattelse, men også å se når barnet
er rede til sosialt samspill
• Å
lære
foreldre å respondere passe,
inklusive med god timing til de
ulike behov og tilstander barnet
kommer i
• Hjelpe foreldre med å
gjøre denne
kunnskapen til sin egen
slik at
den kan guide dem i hverdagens
aktiviteter
• Styrke foreldrenes
glede og begeist-
ring
for sitt eget barn
Kilde: UNN