Page 7 - UiT - Labyrint 04_2011

Basic HTML Version

Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
7
– For 330 millioner år siden sprakk
granitten i fjellet. Sprekken ble forårsaket
av spenninger i jordskorpa, og den fort-
satte hele veien ned til mantelen. Under
stort trykk og i stor fart kom flytende
steinmasse opp fra 50 til 100 kilo­meters
dyp og gjennom denne sprekken. Den
ga opphav til denne bergarten her. Når
denne lavamassen avkjøles dannes
­krystaller av unike mineraler.
Lamproitt finnes bare noen få steder
i verden og alle steder har den en helt
forskjellig kjemisk sammensetning. Kåre
Kullerud visste at disse 20 centimeterne
med tilsynelatende unnselig grå stein var
unike for Ersfjorden. Så han fikk laget et
preparat av bergarten: De hentet inn små
klosser av lamproitten, limte den fast
på en glassplate og polerte det til et tynt
filter - tynnslip.
Da de så dette i mikroskop fikk de seg en
overraskelse.
Et helt nytt mineral?
I mikroskopet ser bergarten like anonym
ut som ute i naturen: Blikket flakker lett
over de tilsynelatende kjedelige mellom­
brune, og grå kornene. Men plutselig så
ser et grønt øye tilbake på deg. Det er
omgitt av et øyelokk i glitrende bronse
og med svarte vipper.
Bronsen er noe så enkelt som kråkesølv.
Det svarte mineralet rundt er baotitt som
er så sjeldent at det bare er funnet åtte
andre steder i verden.
Men det grønne mineralet visste ikke
engang forskerne hva var. Kjemiske
analyser avslørte at mineralet blant
­annet inneholder krom som gir det den
særegne fargen. Kullerud fant ingenting
lignende beskrevet i geologisk forskning
og skjønte at de hadde oppdaget et helt
nytt mineral.
Det neste steget for geologene var å
gjennomføre forskjellige typer analyser,
som man ikke hadde verktøy til å gjøre
i Norge. Da de sendte forespørsel om
dette til internasjonale fagmiljø fikk de
en overraskende beskjed: Joda, mineralet
var helt ukjent. For noen få måneder
siden.
– Vi ble slått på målstreken av noen
japanere som, utrolig nok, hadde funnet
samme mineral i Indre Mongolia. Det
var litt skuffende.
Kullerud hadde håpet på å oppkalle
­mineralet
blåmannvikitt
etter Blåmann-
vika på Kvaløya. Men det er de som
oppdager mineralet først som får lov å
gi det et navn. I stedet ble det hetende
yangzhumingitt
etter en kjent kinesisk
professor.
Syntetisk fremstilt
– Tilfeldighetene ville ha det til at dette
mineralet også tidligere var kjent – ikke
som et naturlig stoff, men som et synte-
tisk mineral. Det brukes som tilsetnings-
stoff i maling og smøremiddel.
Det er mulig å lage mange mineraler som
man ikke finner i naturen. Men det man
ikke kan lage, og som bergarten lamp-
roitt kan inneholde mye av, er såkalte
jordartselementer.
Jordartselementene er sjeldne grunn­
stoffer. Disse er veldig dyre, og popu-
lære, bestanddeler i mange teknologiske
nyvinninger.
– Neodym (Nd) brukes blant annet i
hybridbilene. Det er umulig å lage – noe
som betyr at det må utvinnes. Så vi må
se nærmere på hvor stor forekomsten av
disse stoffene er på Kvaløya.
Kullerud tror ikke at den lille stripa av
lamproitt i Ersfjorden vil være utvinn-
bart. Men man vet aldri om det er gull i
gråstein. Selv er han ikke helt ferdig med
bergarten.
– Vi har allerede sett noen flere minera-
ler i disse prøvene som kan være ukjente.
Så nå er spenninga i gang igjen.
visste du at:
Diamanter finnes i to typer
bergart – kinderlitt og
lamproitt. Foreløpig utvinnes
diamanter av lamproitt kun
noen få steder i verden.
Én centimeter tykk stripe av lamproitt i granitt
Foto: Kåre Kullerud
48
Kronikk: Øystein A. Vangsnes
46
Selvmord i psykiatrien
50
Er det sant, professor?
Aktuelt: Nytt geologisk funn
Tekst: Maja Sojtarić