Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/11
•••
47
Krevende å hindre selvmord i psykiatrien
– Mine egne erfaringer tilsier at det ikke
er tilstrekkelig å forstå pasienten på
bakgrunn av teorier og modeller. I møte
med en pasient som er i fare for å ta sitt
liv blir sykepleierne utfordret også på å
være tilstede for vedkommende. Ved å
være tilstede og observere pasienten kan
sykepleieren være i forkant med å tyde
signalene og iverksette tiltak i tide.
Å hindre selvmord og selvmordsforsøk
krever mye kunnskap av sykepleieren.
Ikke minst kunnskap om seg selv.
Tabubelagt lidelse
– Vi vet at selvmord alltid har skjedd, og
at det alltid har vært tabubelagt. Selv om
verden har gått videre så er det fortsatt
mye negativt som hefter ved selvmord,
sier Talseth.
Det er en kulturell kontekst her som også
påvirker sykepleierens syn på selvmord.
– Sykepleieren er nødt til å reflek-
tere over sitt eget syn på selvmord, og
hvordan dette kan påvirke hennes møte
med selvmordspasienten. For å aner-
kjenne pasientens sykdom og lidelse må
sykepleieren erkjenne at hun selv har et
levd liv. Hvis ikke sykepleieren er i stand
å reflektere over sine egne holdninger og
fordommer når det gjelder selvmord, vil
det få betydning for pasientens opphold
på psykiatrisk avdeling.
Daglig belastning
Da er det kanskje ikke overraskende at
det er de eldste sykepleierne, de med
mest livserfaring, som best forholder seg
til selvmordskandidatene. Og de aller
fleste ønsker å ha mer tid til pasientene
for å kunne ivareta deres behov.
– Daglig får sykepleieren store etiske og
faglige utfordringer. Hun må respektere
det faktum at pasienten ønsker å ta sitt
liv. Det betyr selvfølgelig ikke at hun skal
akseptere det. Men sykepleieren skal
være åpen og nærværende for pasienten
når vedkommende uttrykker tanker og
følelser knyttet til ønsket om å dø.
Sykepleieren skal være årvåken på jobb.
Det er viktig at ingen pasienter dør på
vakt. Men den årvåkenheten slipper aldri
taket når man behandler folk som ønsker
å dø, og kan lett bli belastende.
Sykepleiere får uvurderlig erfaring hvis
de får anledning til å sette ord på denne
belastninga.
– Får de ikke snakket ut om dette så
forstår de heller ikke hvorfor de reage-
rer på pasientene slik de gjør. Og det er
nødvendig for å kunne skape den viktige
balansen mellom distanse og nærhet til
den krevende pasienten
Sykepleieforskning under press
I en ny rapport slaktes
sykepleieforskninga
på norske høgskoler.
Universitetsforskninga
er bedre stilt. Ved
UiT satses det
på pasientnær
sykepleieforskning.
Sykepleiere utgjør den største gruppa
av ansatte i helsesektoren, forteller
førsteamanuensis i sykepleie Åshild
Fause. Likevel er forskninga innen
sykepleie ikke tilfredsstillende, ifølge
en rapport om norsk forskning utar-
beidet av et internasjonalt panel på
oppdrag fra Forskningsrådet.
Panelet sier det er stor bruk for syke-
pleieforskning, men at den i stor grad
er sterkt preget av små forskningsmiljø
og dårlige forskningsideer.
Sykepleierforskninga tilknyttet større
miljø og universitetssykehus, slik som
den ved UiT og UNN, får karakteren
«utmerket».
– Internasjonalt er sykepleier
forskninga et stort felt som står på
egne bein, mens det i Norge er mer
tverrfaglig orientert. For oss er det
viktig at vår forskning er relevant for å
styrke kvaliteten i helsetjenesten, ikke
bare oppfylle våre behov som forskere,
sier Åshild Fause.
– Vi vil at forskninga skal komme
praksisfeltet til gode. Derfor har
vi målbevisst satset på pasientnær
sykepleieforskning som handler om
sykepleie i praksis og nærstudier av
menneskers erfaringer med sykdom
og kriser. Hvordan pasientene blir tatt
hånd om er det viktigste for vårt felt.
Trenger du noen å snakke med?
Ring til: Mental Helse tlf 116 123
eller Kirkens SOS tlf 815 33300
Aktuelt: Flere selvmord
Tekst: Maja Sojtarić