Page Sec1:33 - Labyrint nr. 3 - 2012

Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/12
•••
33
De enorme Buddha-statuene i
­
Bamiyandalen var engang de største i
verden. Her lå det en gammel klippe­
helligdom med de to store statuene fra
100-
tallet e.Kr. hugd ut i fjellveggen.
Statuene var preget av iransk innflytelse.
I mars 2001 sjokkerte Taliban-regimet
den kulturinteresserte verden ved å
sprenge dem i stykker. Dette bildet er fra
1977.
Det kulturelle landskapet og de ar-
keologiske levningene fra flere ulike
kulturer som fremdeles finnes her, gjør
at ­Bamiyandalen likevel er på Unescos
verdensarvliste. Den har status som truet.
Kilder: Unesco, Store Norske Leksikon
Buddha-statuene i
Bamiyandalen,
Afghanistan
Foto: Wikimedia Commons
Dresden kom på Unescos liste i 2004 på grunn av sitt flere hundre år gamle, kulturel-
le landskap. Planer om å bygge en firefelts bro over dalen fikk imidlertid Unesco til å
true med å fjerne stedet fra verdensarvlisten, fordi dalen da ville mistet karakteristik-
ken som førte til at den havnet på lista. Håpet var at planene ville bli endret, men i
2009
ble dalen fjernet fra lista etter at byggearbeidene var påbegynt. Dette var andre
gang i historien at et sted ble slettet fra lista.
Kilde: Unesco
Dresden Elbedalen,
Tyskland (ute av lista)
Foto: Wikimedia Commons
Ifølge Unesco er Everglades nasjonalpark plaget av "alvorlig og fortsatt nedbryting"
av økosystemet i området. Menneskelige inngrep har redusert den naturlige vann-
gjennomstrømmingen i det største mangrove-økosystemet på den vestlige halvku-
len med 60 prosent. Utslipp av forurensende stoffer som nitrogen og fosfor skaper
algevekst, noe som kan bety slutten for den truede manaten (en sjøku-art) og andre
vannavhengige arter. Everglades har mer enn 800 arter, hvorav over 400 er fuglearter
og cirka 275 er fiskearter. Flere av disse artene er truet. Parken er også rik på førhis-
torisk og historisk arv: den inneholder 200 kjente arkeologiske steder.
Kilde: Unesco
Everglades Nasjonalpark,
USA
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons
Tekst: Randi M. Solhaug