bevare sine naturlige og menneskeskapte
underverk.
Ved Universitetet i Tromsø forskes det
på to av Norges underverk som er på
denne lista: Vegaøyan og helleristnin-
gene i Alta.
Ea som øyværingens «husdyr»
–
At Vegaøyan kom med på Verdens-
arvlista i 2004 overrasket nok de fleste
som bor der. Mange trodde at stedet ble
innskrevet på lista fordi det er så vakkert
der. Vakkert er det, men det er ikke rik-
tig så enkelt, forteller Bente Sundsvold,
visuell antropolog ved UiT.
Vegaøyan, som teller cirka 6000 øyer,
er på den eksklusive lista på grunn av
det svært spesielle samspillet mellom
menneske og fugl. I århundrer – kanskje
årtusen, så har folk på øyene drevet med
egg- og dunrøkting.
Ærfuglen, eller ea som den også kal-
les, avgir nemlig den fineste dunen
som finnes – ederdun. Og den er svært
eksklusiv. Menneskene har strukket seg
langt i å tilrettelegge for at ærfuglen skal
fortsette å ruge ut eggene sine på Vega.
Man har blant annet laget reir til dem
med tørket tang og bygd egne «hus» for
å beskytte fuglen fra rovdyr. Ved å «opp-
varte» fuglene på denne måten får man
sikret seg finere dun, og fuglen føler seg
trygg nok til å returnere – år etter år.
–
I varntie, som er den mest kritiske tida
i hekkeprosessen når ea skal finne reir-
plassen, da skjer alt på fuglens premisser.
Man unngår for eksempel å fyre i peisen
og i gamle dager ble barna bestukket
med fine leker for at det skulle være ro
og fred i øyværet. På folkemunne kal-
les ærfuglen for øyværingens husdyr.
Fuglene er riktignok ikke tamme og de
gjør som de vil, men det er en vinn-vinn-
situasjon for begge parter.
Sundsvold tror at egg- og dunrøktinga
ville gått i glemmeboka hvis det ikke var
for statusen på verdensarvlista.
–
I mange år etter andre verdenskrig fikk
folk «fraflyttingsbidrag» fra staten for
å flytte fra utkantstrøk (utværene), og
Vegaøyan var intet unntak. Det førte til
at det ble færre og færre som drev røk-
ting. Men for å fortsette å stå på verdens-
arvlista MÅ derimot røktinga holdes i
hevd, sier Bente Sundsvold.
Risset og tegnet i 5000 år
–
Spor etter våre forfedre er viktige å
bevare. Det er tross alt deres suksesshis-
torie som gjør at vi sitter her i dag, påpe-
ker arkeologiprofessor Knut Helskog.
Han var en av de første som startet
arbeidet med å kartlegge og tolke Nord-
Europas største samling av helleristnin-
ger laget av jeger- og fangstfolk. Siden
1973
er det dokumentert over 5500 hel-
leristninger og hellemalerier flere steder
rundt Alta, de eldste fra cirka 5200 f.Kr.
Ristningene ble laget nært sjøen, på
svaberg i strandsonen.
–
Etter hvert som landet hevet seg ble det
risset lenger ned også. Det er et spenn
på 5000 år mellom de eldste tegningene
øverst, og de yngste nederst. Det gjør at
de kan deles inn i tidsperioder, og vi kan
se at figurene endres kraftig gjennom tid,
sier Helskog.
Han skrev selv den faglige begrunnelsen
for at stedet burde komme på verdens-
arvlista, og i 1985 ble det funnet verdig.
–
Det som gjør stedet unikt er at inn-
holdet er så rikt og mangfoldig med
komposisjoner av for eksempel bjørne-
jakt og fanging av rein. Helleristningene
ble brukt til å kommunisere med andre
mennesker, men også det underjordiske,
dyrenes sjel og guder. At rissingen etter
hvert stanset opp beror trolig på at man
fant andre måter å kommunisere på.
–
Gjennom tegningen kan man se at
jeger – og fangstfolkene har hatt mer
kunnskap, styrke og klart seg langt bedre
enn vi tidligere trodde. Dess mer jeg for-
sker på dette, jo større blir min beund-
ring for disse menneskene. Denne arven
er noe vi alle bør være stolte av, avslutter
Knut Helskog.
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/12
•••
31
FAKTA om Unescos
verdensarvliste:
I år er det 40 år siden Unesco (United
Nations Educational, Scientific and
Cultural Organization) vedtok konven-
sjonen om verdens natur- og kulturarv
(
World Heritage List), 16. november
2012. 189
stater har ratifisert verdens-
arvlista.
Lista inneholder 962 steder, både kul-
tursteder (745), naturområder (188),
og det som er en miks av de to (29).
Norge har sju steder på lista: Bryggen
i Bergen, Urnes stavkirke, Røros, Hel-
leristningene i Alta, Vegaøyene, Struves
meridianbue i Hammerfest og vest-
norske fjorder (Geirangerfjorden og
Nærøyfjorden).
Det grunnleggende kriteriet for å få et
sted på lista er at arven er stedfast, det
vil si at den ikke kan flyttes.
For å komme med på lista må minst ett
av ti utvalgte kriterier møtes. Du kan
lese mer om verdensarv her:
Ærfuglen blir godt tatt vare på av menneskene på
Vega. De bygger reir og små hus til dem som beskyt-
telse mot rovdyr. Til gjengjeld får menneskene både
egg og den fineste dunen som finnes – ederdun.
Foto: Bente Sundsvold.
