Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/11
•••
9
Visste du at hjernens
egne stofer kan gi
rusopplevelser på
linje med narkotisk
rus? Både trening,
forelskelse, musikk,
sex, spill og matinntak
kan gjøre oss beruset.
Slik forskning blir det
selvsagt utstilling av.
imPuls – ei blodfersk utstilling ved
Tromsø Museum – Universitetsmuseet,
tar for seg nettopp mennesket og rus.
Ved hjelp av ekte hjerner og hjerter og
ulike tekniske installasjoner, får publi-
kum et aktivt innblikk i forskningen til
blant annet forsker i farmakologi, Aina
Westrheim Ravna.
Hun er ekspert på hjernens kjemi og
forteller at når vi opplever naturlig rus,
som den vi får når vi for eksempel er
forelsket, skjer det endringer i hjernen.
Det skilles ut ekstra mye av et molekyl
som heter dopamin – også kalt for lyk-
kemolekyl. Jo lykkeligere vi er, desto mer
dopamin skiller vi ut.
vekker våre urinstinkter
Forskning viser at hjernens lystsenter
kan knyttes til alle former for rus, enten
rusen skyldes kjemiske stofer, rene
sanseopplevelser eller aktiviteter. Dopa-
minet aktiveres av mat, lukter, musikk
og ved følelse av mestring. Til og med
etter en hard treningsøkt kan vi oppnå
dopaminkick, og imPuls lar de besøk
ende få egne kick ved å høre på musikk,
lukte på spesielle krydder, trene og spille.
– I hjernen har vi et senter som akti-
verer urinstinktene våre. Der skiller vi
ut dopamin som en del av belønnings-
systemet vårt. Når vi produserer mye
dopamin, får vi et rush og vi får lyst på
mer. Derfor er det godt å være forelsket.
Dopaminrusen påvirker atferden vår,
forklarer Aina Westrheim Ravna.
Hun forteller at produksjonen av
dopamin er individuell. Kroppen
reagerer nesten likt på dopamin som
på kokain. Det er den samme delen av
hjernen som blir aktivert, det er av
hengighetsskapende og det stimulerer
deg til å gjenta atferd for å få mer.
Rusens mange ansikter
imPuls tar utgangspunkt i rus som et
vidt begrep, og at rus har både positive
og negative konsekvenser. Målet er
ikke å belyse alle sider ved rus, men å
formidle aktuell forskning og kunnskap
fra Universitetet i Tromsø. Målgruppe er
allmennheten og særlig elever i ung-
domsskole og videregående skole.
Utstillinga er et samarbeidsprosjekt mel-
lom Det helsevitenskapelige fakultet, Det
kunstfaglige fakultet og Tromsø Museum
- Universitetsmuseet. I prosjektet inngår
også skoleopplegg, arrangementer og et
eget nettsted, uit.no/impuls.
Utstillinga er tilgjengelig ved TMU 11.
september – 4. desember 2011. I februar
2012 gjenåpner utstillinga ved Helsefak
som en semipermanent utstilling.
Blodfersk utstilling om rus
Visste du at:
•
•
når et stof kommer inn i
blodet, tar det mindre enn
ett minutt før det kan nå
hvilken som helst del av
kroppen?
•
•
å se en handling direkte
eller på et bilde kan gi noen
av de samme reaksjonene
i hjernen din som om du
hadde gjort handlingen
selv? Dette gjelder for
eksempel hvis du er røyker,
og ser et bilde av noen som
røyker.
•
•
selv om to like store perso-
ner tar samme dose lege-
middel eller rusmiddel, vil
de ikke alltid få samme kon-
sentrasjon av virkestofer i
blodet? Opptak, nedbryt-
ning og utskillelse varierer
fra person til person, avhen-
gig av blant annet kjønn,
vekt, alder og etnisitet.
•
•
fere sykdommer og tilstan-
der skyldes for lite eller for
mye dopamin i hjernen?
Ved ADHD er mengden
dopamin for lav. Det gjør
at mange med ADHD ofte
handler på impuls og har
problemer med å konsen-
trere seg.
•
•
alkohol sammen med
paracetamol øker risikoen
for leverskader? Generelt
bør man være svært varsom
med legemidler i kombina-
sjon med alkohol.
Tekst: Elisabeth Øvreberg, Lasse Jangås og Torgunn Wærås
Aktuelt
Hjernen og hjertet snakker sammen. Hjernens impulser
kan få hjertet til å slå fortere, bare tenk på følelsen av å være
forelsket! I imPuls kan publikum få en hjertefontene til å
pumpe i takt med sitt eget blod. Foto: Adnan Icagic, TMU