42
•••
Labyrint 3/11
– Universitetet i Tromsø
Døde alene
«Å, jo stundom har jeg længtet så sårt
og her har været så tomt, men du kan da
ikke tro at jeg er så styg at jeg et eneste
øieblik syntes det var galt av Dig at Du
reiste, ? vel er jeg en utilgivelig egoist, men
du må ikke gjøre mig sortere end jeg er
heller.»
Dette skriver en selvtilfreds Fridtjof til
Eva i desember 1896. Han har nettopp
kommet hjem etter tre år i isen med
Fram. Og nå har han vært så grei å la sin
Eva få dra på en tre ukers konsertturne
til Stockholm, Åbo og Helsingfors.
– Nansen var jo nærmest hele livet ute på
reise. Han var jo også diplomat i London.
Fraværet gjorde nok helt sikkert noe
med ekteskapet. Dessuten var han super-
stjerne i sin tid, og tok nok mye plass på
den måten, forteller Harald Dag Jølle.
Eva Nansen døde 9. desember 1907 av
lungebetennelse, 49 år gammel. Hennes
mann var ikke til stede.
Eva og Fridtjof Nansen som nygife i 1889. Foto: Christian Gibsson/ Nasjonalbiblioteket
«Og så kommer en gang imellem spørsmålet om man i grunnen ikke går
glipp av meget ved å tilbringe så lang tid av det kort tilmålte liv i isen og
under disse forhold.»
(Hjalmar Riiser-Larsen 1930)
«Kvindenes dag. Ja vi savner dem ikke meget nogen av oss, men av
gammel vane blir det jo pratet om dem atskillig, og de gjør seg ofe bedst
på avstand.»
(Sverre (24), Karl (28)og August (31), overvintrarar på
Hopen 1923-24)
«Jeg faar ikke delta i mine barns høitider. Edit og Martha blir konfrmert
mens jeg er borte. Elsie gifer seg vel iaar og imens har jeg frivilligt tat to
aars forvisning.»
(Bernhard Eilertsen, arbeider på kvalfangststasjonen
Leith Harbour på Sør-Georgia, i brev til datteren 2. påskedag 1930)
Kilde: www.polarhistorie.no
Andre var også borte lenge, og savnet dem der hjemme:
Fridtjof Nansen og Fredrik Hjalmar Johansen padler i isen. Bildet er tatt i juli 1896 i Frans Josefs
Land, Russland. Foto: Nasjonalbiblioteket