Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/11
•••
33
meg, for jeg har ingen kontakt med faren
min. Og jeg har egentlig ikke snakket så
mye om det, for det er veldig personlig
for meg. Men jeg har etter hvert innsett
at bestefaren min fylte den rollen, og jeg
var veldig knyttet til han. Det var helt
forferdelig å miste han for 11 år siden.
Som liten var hun fryktelig sjenert og
gjemte seg bak moren hvis hun ble snak-
ket til. Det kan man ettertrykkelig si det
ble en slutt på etter hvert som hun vokste
opp. Hun har fått rykte på seg å være
veldig fink til å snakke for seg.
– Jeg har funnet ut at jeg var så mye stille
da jeg var barn, at det må forklare litt
hvorfor jeg er så taletrengt nå!, sier hun
og ler hjertelig.
På barneskolen skilte hun seg veldig
ut med et rent samisk språk. Hun følte
seg veldig ukul da hun møtte barn som
behersket slanguttrykk og mange norske
ord. Samtidig var hun en å regne med
når noen ble mobbet.
– Jeg ble så utrolig sint på dem som
mobbet! Når de som var litt spe i kropps-
bygning ikke klarte å stå opp mot de
her større guttene, så hendte det at jeg
tok dem i nakken og ristet dem litt. Jeg
har nok noen sånne på samvittigheten,
men håper jo de har tatt til fornuf nå!
Hahaha!
Urettferdighet er nemlig noe av det
verste hun vet. Og følelsen av urettfer-
dighet har stukket dypt i hennes familie
etter at de ble regulert vekk fra reindrifa.
Bestemoren hennes ble fratatt retten til
å eie rein fordi hun gifet seg med en
fastboende same.
– For bestemor var dette veldig tungt.
Reinmerket hennes, som er det samme
som navnet hennes – identiteten hennes,
ble tatt fra henne og slettet. Men man
kan ikke si at det bare var Statens skyld.
Reindrifssamene ønsket jo en slik utvik-
ling, for det betydde større inntekter for
dem som ble igjen. Men jeg tror det er
veldig mange, spesielt her i Kautokeino,
som føler at de er blitt tvunget ut av sin
egen kultur. Og det er veldig bittert, og
det fører til konfikter.
Laila Susanne Vars
går ut på
balkongen og ser utover det langstrakte
Kautokeinolandskapet. Man snakker
ikke så mye om slike vanskelige ting
i dette miljøet, føler hun. Og hun har
alltid lurt litt på hvorfor.
– Jeg tror det er fordi det forventes
at du skal tåle mye når du har samisk
bakgrunn. Samer opplever for eksempel
veldig ofe å bli mobbet og diskriminert,
men det er nesten ikke lov å snakke om
det. Du skal være sterk, og tar du til
motmæle så er det syting. Man lar det
bare passere.
Selv føler hun ikke at hun har opplevd å
bli utsatt for diskriminering.
– Nei, jeg har vært heldig. Jeg har
selvfølgelig opplevd det her vanlige: Når
du går i Oslo sentrum med kofe på, så
begynner folk å joike Grand Prix-joiken.
Jeg har egentlig aldri tatt det til meg.
Men når jeg tenker på det, så kanskje jeg
burde ha snudd meg og sagt «Slutt med
det – det er ikke nødvendig å joike hver
gang du ser en same». Det er så ufnt.
Hun lener seg utover balkongen og vin-
den tar tak i håret hennes.
– Dess eldre jeg blir, jo mindre tenker
jeg egentlig på det som er feil. Jeg tenker
mer på mulighetene til å endre på ting.
Og når det gjelder dette med politisk
engasjement…Jeg tror at det vekkes av
at man følelsesmessig kjenner at noe
er urettferdig, at samfunnet ikke er slik
man vil at det skal være. At man føler at
man har noe å bidra med. Og jeg føler at
jeg har noe å bidra med. Hver morgen
jeg står opp tenker jeg at jeg er veldig
heldig. Jeg får jo gjøre det jeg brenner
for.
10 kjappe:
Favoritt TV-serie:
Uf, det er litt
faut…men jeg ser på One Tree Hill.
Jeg må jo være ærlig!
Favorittmat:
Mannen min er veldig
fink, så kanskje noe han lager av
reinkjøtt.
Hva ville du bli som liten:
Jeg ville
bli som bestemor og gjøre det hun
kunne.
Sportsinteressert?
Ja… i perioder.
Jeg er interessert, men følger ikke så
mye med.
Hva leser du nå?
Samisk skolehis-
torie.
En person som inspirerer deg?
Be-
stefaren min, selv om han ikke lenger
lever. Også ungene mine.
Hva var det viktigste du lærte av
din mor?
Å klare meg selv.
Hva opprører deg?
Når jeg hører
om barn som virkelig ikke har det
bra. Det er nok grunnen til at jeg job-
ber med barne- og ungdomssaker i
politikken.
Hva blir du glad av?
Helt enkle ting
som når femåringen min kommer
med en fn tegning til meg, eller
mannen min har ryddet og vasket
hjemme.
Hva burde man bruke mer penger
på i Norge?
Å, der har jeg en hel
liste! Men kort: barn og ungdom,
samisk kultur – og kultur generelt
.
Portrett
Hun er svært bevisst sin samiske bakgrunn, noe
gjenstandene på kontoret hennes viser.