32
•••
Labyrint 3/11
– Universitetet i Tromsø
Åpenhet og et godt omdømme.
Det er noe hun mener at Sametinget i
større grad bør preges av. Som jurist er
hun også ekstremt opptatt av at regelver-
ket skal følges. Tidligere har Sametinget
kommet i medienes søkelys for slepp-
hendt håndtering av økonomien. Nå har
Riksrevisjonen friskmeldt den.
– Tidligere har man nok vært litt godtro-
ende og for snille fordi man har kjent alle
som har søkt om tilskudd til noe. Høsten
2009 begynte vi å trekke tilbake tilskudd
fra prosjekter som aldri var igangsatt,
og da kom vi plutselig på plussiden
budsjettmessig. Jeg tror nok Sametinget
kommer til å friskmeldes i forhold til
dette med omdømme. Det begynner å
bli bedre.
Selv opplevde hun og Árja lite smigrende
beskrivelser av politikken sin da de
inntok Sametinget. De ble beskyldt for å
være for kontroversielle, populistiske og
samepolitikkens svar på FrP.
– Hvis det å fremme saker som folk er
opptatt av er populisme, ja da synes jeg
populisme er bra, svarer hun med et
smil, før hun fortsetter ivrig:
– Og dette sier jeg både som jurist og
forsker: I valgkampen hadde vi bestemt
oss for å unngå vanskelige begreper
som ILO-konvensjonen og selvbestem-
melsesrett. For det er saker jeg tror folk
i veldig liten grad sitter og grubler på i
hverdagen sin. Jeg tror folk fest heller
er opptatt av hvorfor barna deres ikke
får tilstrekkelig språkopplæring i skolen,
og hvorfor det ikke er gode sosiale
tilbud til de eldre. Jeg tror ikke vi var for
kontroversielle, jeg tror heller vi traf en
nerve. Sametinget har jo eksistert i over
20 år, men retten til land og vann har
blitt prioritert på bekostning av retten til
språk- og kulturell opplæring. Kanskje
er det disse macho frhjulingsgutta som
har bestemt for mye på Sametinget. Så vi
sa jo at hvis vi kommer inn på tinget så
ønsker vi en endring på det.
– Ja, barmarkskjøring med frhjulinger er
jo et hett tema…?
– Jeg mener problemet er overdrevet.
De sporene som vises fram i media er de
som er over de mest trafkkerte myrene
i Altaområdet. Faktum er at du kan
gå i dagevis før du kommer til en vei.
Man forventer visst at alle samer har en
tradisjonell livsstil, og de skal liksom
ikke sette spor etter seg. Men vi har ikke
alle kulturtilbudene som fnnes i byene
– vi har derimot naturen rett utenfor
stuedøra. Da må vi få lov til å benytte oss
av den. Selv kjører jeg kanskje én gang i
året. I Osloforden får de jo lov til å kjøre
rundt med svære båter og ingen stiller
spørsmålstegn ved sårbarheten og den
forurensninga som skjer der. Men her er
det veldig i fokus. Jeg er ikke tilhenger
av frikjøring og bøllekjøring, men jeg er
veldig lei av at det alltid blir en sak med
denne barmarkskjøringa. Jeg skjønner
ikke hvorfor det er så interessant.
– Hvem mener du skal ha mest å si i slike
saker, samer eller nordmenn?
– Dem skal ha mest å si dem som blir
mest berørt. Det gjelder uansett hvem
og hvor. Hvis det er snakk om gruvedrif
i Kautokeino, ja så spør de som bor i
Kautokeino. Her er det samiske nærin-
ger, så da må de ha noe å si. Og er det
gruvedrif utenfor Oslo-gryta, så spør
man ingen i Kautokeino… Det er ikke
vanskeligere enn det.
Familiekjær.
Det er et ord som
beskriver henne godt. Etter at hun fkk
datter nummer to for 10 måneder siden,
så jobber hun «bare 150 prosent». Friti-
den tilbringer hun nesten alltid med mye
familie rundt seg, og gjerne ute i naturen.
– Men jeg er enebarn, så søskenbarna
mine er som søsken for meg. Bestefaren
min ble dessuten som en farsfgur for
Laila minnes valgkampen i 2009 som Davids kamp mot Goliat. – De hadde et helt partimaskineri: De trykte valgaviser, de hadde YouTube-snutter, egne hjemmesider og fyers. Og jeg
– jeg stekte vafer og gikk på husbesøk!