Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/11
•••
21
Han er ekspert på menneskerettigheter
og folkerett, og har sett nærmere på lov
og rett i det ytre rom.
Hva er et menneske?
Spørsmålet om hva som utgjør et liv, og
ikke minst hvilken type liv, som skal ha
samme beskyttelse som mennesker er en
av de juridiske problemstillingene som er
vanlige i science Fiction fction (SF).
– Rettslige dimensjoner gjør seg gjel-
dende nær sagt overalt hvor menneskelig
aktivitet inntrer.
Menneskerettigheter og regler for bruk
av væpnet makt er lett å engasjere seg i.
Det er nok derfor de tidvis problemati-
seres i SF-universene, mener Frostad.
For eksempel har SF vært i forkant med
å problematisere forholdet mellom ekte
mennesker og genetisk modifserte eller
klonede individer.
– Et eksempel er genetisk modifserte
mennesker som dyrkes frem til voksen
alder i et laboratorium, som de såkalte
replikantene i flmen Blade Runner.
De ligger genetisk sett så nært opp til
mennesket at det er nesten underordnet
hvordan de er kommet i stand – vår
felles genetikk tilsier at de også bør nyte
godt av retten til liv etter menneske
rettighetene. Dermed vil det også være
problematisk med innebygde begrensing
av deres livslengde og henrettelses
policyen som iverksettes i flmen.
Hvem var her først?
Frostad mener det er interessant at SF
legger så tydelig opp til en refeksjon
over menneskehet og rettigheter knyt-
tet til det. Sjangeren tar til og med opp
urfolksrettigheter, blant annet ved å
tematisere utnyttelse av naturressurser
og graden av innblanding i urfolkenes
utvikling.
– I TV-serien Stargate avstår fere av de
høyere utviklede rasene fra å gi ny tekno-
logi til menneskene. Rasen Ori på sin
side tillater seg å påvirke utviklingen til
de laverestående menneskene uten
nevneverdig bekymring. En parallell ser
vi kanskje i dagens rettslige bestrebelser
på å verne stammer og urfolk som så
langt ikke er blitt eksponert for vår påvir-
king. Dette er stadig i media i forbindelse
med hittil ukjente stammer i Amazonas.
Generelt er tanken at urfolk skal ha krav
på menneskerettigheter på lik linje med
andre, samtidig som de skal ha lov til å
tilpasse seg det moderne samfunnet på
sitt eget vis.
Hvem skal ha selvstyre?
Mange av de internasjonale avtaler som
vi forholder oss til i den virkelige verden,
fnner altså veien til science fction.
Som et eksempel trekker Magne Frostad
igjen frem serien Stargate. Plotet i denne
går ut på at mennesker oppdager stjerne-
portaler gjennom teknologi som kan føre
dem til planeter langt ut i Melkeveien
eller til andre galakser, hvor de møter
andre kulturer..Der fremhever enkelte
av rollefgurene at Geneve-avtalene om
krigens folkerett kun skal gjelde for væp-
nede konfikter mellom mennesker.
I enda større grad tematiserer SF den
geografske rekkevidden av vårt sam-
funnssystem. Hva skjer når kolonier på
andre planeter blir store og selvforsynte
nok til at de ønsker selvstyre?
– I tredje sesong av serien Babylon 5 går
kolonien Mars til det skritt å erklære
uavhengighet fra Jorda. Og liknende
mekanismer ser vi i virkeligheten også:
jo større man blir, desto mer selvråderett
vil man ha. Det virker å være et iboende
behov hos mennesket for.å ha et ord med
på laget. Også denne kampen om selvbe-
stemmelse har direkte linjer til tendenser
i vår samtid og tematiseres til en viss
grad i FN-paktens artikkel 2.7.
– Her står det at FN som hovedregel skal
avstå fra å stikke sine fngre i statenes
indre anliggender..Stater har i stor grad
suverenitet til å bestemme hva som skal
skje innenfor deres egne landegrenser.
Dette er en premiss som all folkeretten
er basert på. Og inspirasjonen til Star
Treks Prime Directive, som fremgår av
Starfeet General Order nr. 1 og Articles
of the Federation, Chapter I, Article II,
Paragraph VII, smiler Frostad.
FN i verdensrommet
Men man trenger ikke å se på Star Trek
for å fnne konvensjoner for verdens-
rommet. FN har faktisk laget en allerede
i 1967. Eksempelvis demilitariseres
verdensrommet av Konvensjonen om ut-
nyttelse og bruk av verdensrommet, in-
kludert månen og andre himmellegemer
fra 1967 og Konvensjonen om månen og
andre himmellegemer fra 1979.
– Når mennesket så smått begynte å ta i
bruk verdensrommet så var FN frem-
synt. FN ønsket ikke en utvidelse av den
kalde krigen og ville komme i forkant
av et eventuelt våpenkappløp i verdens-
rommet. Men dette vil nok endre seg.
Antageligvis vil det begynne med bruk
av våpensystemer for å uskadeliggjøre
naturlige eller menneskeskapte farer mot
satellitter, rombaser i bane rundt jorden
eller på månens overfate. Og så er vi i
gang.
– Nå skal det sies at vi har nok problemer
med å forholde oss til begrensningene
på bruk av væpnet makt her på jorda.
Vi driver fortsatt med væpna konfikter
mellom statene på tidvis tynt retts-
lig grunnlag. Fra å gå derfra til å tro at
en delvis demilitarisering vil funke på
eventuelle interplanetære relasjoner
er kanskje litt vel optimistisk, humrer
Frostad.
10 klassiske
science fiction-serier
• Zone
• Dr. Who
• Star Trek
• Star Trek - Next Generation
• X-Files
• Battlestar Gallactica
• Stargate SG1
• Babylon 5
• Lost
• Farscape
Tekst: Maja Sojtarić