Universitetet i Tromsø –
Labyrint 3/11
•••
19
teknologisk art, forteller Schimanski.
Schimanski skrev sin doktorgradsav-
handling om en walisisk roman skrevet
av Islwyn Ffowc Elis. Romanen som ble
skrevet på femtitallet, var et bestillings-
verk fra det walisiske nasjonalistpartiet.
– De ville bygge opp litteraturen på wali-
sisk. Elis så at alle bøker som var skrevet
på språket var vanskelig tilgjengelige for
leseren og ville heller skrive noe i en mer
populær sjanger. Så han skrev en SF-
roman om en helt som ble transportert
fra femtitallet til fremtidens Wales i en
tidsmaskin. Han kom til en utopi hvor
Wales fremsto som et uavhengig, kristent
sosialdemokrati. Når han så reiste tilbake
til sin egen tid ble han ulykkelig og
ville tilbake. Men da sendes han til en
alternativ fremtid, hvor Wales heter West
England og brukes mest til skogsbruk og
til militære operasjoner.
Boka gir leseren to alternativer for en
politisk fremtid som de må ta stilling til.
Og politikk spiller ofe en rolle i science
fction.
– Sovjetunionen hadde lenge en betyde-
lig produksjon av SF . Det kan delvis be-
grunnes med at den sovjetiske ideologien
var bygget på en fremtidstro, men også
fordi sjangeren ga rom for å kritisere
systemet på en skjult måte. Sjangeren har
også tatt opp problemer med imperia-
lisme, kolonialisme, kulturblanding og
ikke minst kjønn.
Kvinnesterk
En annen forestilling om SF er at det er
mannslitteratur, noe også Mark Charan
Newton mener bidrar til sjangerens
undergang. Hans påstand er at sjangeren
lider fordi kvinner leser mer enn menn,
og de er mer interessert i fantasy-littera-
turen.
Johan Schimanski mener at det har
skjedd drastiske i leserskaren kjønns-
balanse de siste årene. Flere kvinner
leser og skriver science fction-romaner.
Grunnen til denne litteraturens dalende
popularitet må derfor fnnes en annen
plass.
– En god SF-roman tar det nye og det
fremmede for gitt, og unngår utdypende
kunstige forklaringer..Dermed etablerer
sjangeren egne koder og en del felles
referanser som de som har lest mye
science fction forstår bedre enn nye
lesere.
En annen grunn er til at sjangeren kan
virke litt vanskelig for folk å gripe fatt
i,.er den utstrakte bruken av landskaps-
beskrivelser.
– Bekrivelser av hvordan karakterene
tenker, tilsidesettes ofe for beskrivelse av
hvordan ting ser ut..SF handler også mye
om nye ideer og hvordan menneskeheten
forholder seg til endringer. Kanskje er
det derfor den virker litt fremmed, sier
Schimanski.
Avskrevet og misforstått
Science fction-litteratur har også lenge
vært neglisjert blant litteraturvitere, og
forskninga har vært begrenset..Filmene
på sin side har fått mye oppmerksomhet
og nyter fortsatt stor popularitet.
– Denne sjangeren er marginalisert i
litteratur- og kulturvitenskapene, og
henvist til kinosalene. Dessverre fører
det også til at SF som viktig innblikk i
samfunnsdebatten avskrives, ofe fordi
mange flmer handler om volds- og
angstfantasier.
– Enkelte mener nok at sjangeren ek-
sisterer i en egen boble i forhold til den
øvrige, såkalt seriøse litteraturen. Men
der har det skjedd en grenseutsletting i
den nyere tid. Science fction har i stor
grad blitt absorbert av den seriøse littera-
turen. Forskninga må utvides til å se mer
på sammenhengen mellom sjangeren og
samtiden. Det vil skape en grunnviten
om hvordan vi selv tenker på samfunnet
i dag.
Kilder:
Luckhurst, Roger
«The many deaths of Science Fic-
tion: A polemic» Science Fiction Studies #62, 1994.
Newton, Mark Charan
«Why Science Fiction Is Dying
& Fantasy Fiction Is The Future» markcnewton.com
Schimanski, Johan
«Sverige tvetydig overfor Science
Fiction»
Science Fictions mange navn
Sci-f er kanskje den mest kjente forkor-
telsen på science fction. Men denne
forkortelsen forarger mange. Sci-Fi re-
presenterer den trivielle underholdinga
mener enkelte forfattere, forskere og
ikke minst fandomen - de ihuga be-
undrerne av sjangeren. De foretrekker
forkortelsen SF som for dem står for
genuin science fcton av høy kvalitet.
• Hard SF
legger vekt på tekniske
detaljer og vitenskapelig nøyaktig-
het. Den benytter seg av ledende na-
turvitenskapelige teorier. Eksempel:
Mission of Gravity av Hal Clement
(1953) handler om planeten Mesklin
som har fere typer tyngdekraft. Be-
skrivelsene av planeten er så presise
at studentene ved MIT kunne regne
ut at den måtte ha en skarp kant ved
ekvator.
• NewWave
kjennetegnes av et
eksperimentelt språk og handler
i stor grad om politiske og sosiale
tema, og kalles også soft science
fction. NewWave ferner seg noe
fra femtitallets fokus på romvesener
og intergalaktiske kriger og handler
ommenneskesamfunn. Eksempel: A
Canticle for Leibowitz av Walter M.
Miller (1960) handler om en verden
der munkene tar vare på vitenskape-
lige bøker i påvente av at sivilisasjo-
nen skal komme seg på fote.
• Cyberpunk
har fokus på infor-
masjonsteknologi og nedbrutte
fremtidssamfunn, såkalte dystopier.
En cyberpunkroman er ofte en mørk
detektivhistorie med en fremmed-
gjort helt som ofte beveger seg i en
virtuell virkelighet. Et eksempel er
hackeren Henry Dorset Case i roma-
nen Neuromancer av William Gibson
(1984). Han forsøker å koble hjernen
sin til det globale datanettverket i
cyberspace, et privilegium han tapte
ved å stjele fra sin arbeidsgiver.
Kilder: Store Norske Leksikon, Routledge Compa-
nion to Science Fiction, Wikipedia.
Tekst: Maja Sojtarić