14
•••
Labyrint 3/11
– Universitetet i Tromsø
Er religion
forenlig med
demokrati?
Enkelte mener at
religiøse argumenter
må stenges ute fra den
ofentlige debatten.
Men også religiøse
borgere har krav på
ytringsfrihet.
Jeg har noen holdninger som jeg ytrer
noe om i det ofentlige rom. Du har
helt motsatte holdninger som du også
ytrer i det ofentlige rom. Vi får en de-
batt. Gjennom diskusjoner og dialog,
hvor også fere kan delta, kommer vi
forhåpentlig frem til noe vi kan enes
om, og til en forståelse av det vi ikke
kan enes om. Vi får et grunnlag for
videre forhandlinger om hvordan vårt
samfunn bør være. Dette er kjernen
i det som Jürgen Habermas kaller for
deliberativ demokrati – der man gjen-
nom drøfing søker en felles forståelse.
Spørsmålet da blir om religiøst språk
kan brukes i den ofentlige debatten.
Hvis jeg mener at homofle har krav på
de samme menneskerettigheter som
andre, mens du mener at Gud sier at de
er syndere som skal strafes, så blir det
vanskelig for oss å enes om hva som er
fornufige argumenter.
Kristne mestrer debatten
– Under den såkalte karikaturkrisen
i Danmark sa den daværende danske
statsministeren at religionen må ut av
den ofentlige debatten. Habermas mener
derimot at også religiøse borgere må få
ytringsrom i ofentligheten. Men hvis de
skal integreres i den ofsielle politikken,
altså i rettssystemet, lovene og ofentlige
institusjoner, må de oversettes til et ikke-
religiøst språk som kan forstås, diskuteres
og kritiseres av alle.
Argumenter som bygger på guddomme-
lige sannheter er for ekskluderende til å
engasjere fere enn de troende selv, sier
Jonas Jakobsen.
Et eksempel på dette er den norske
flosofen Nina Karin Monsen som har en
tydelig konservativ kristen holdning til
homofle ekteskap. I stedet for å henvise
til Bibelen i sine argumenter, omskriver
hun argumentasjon til et sekulært språk
og skriver om barnets rettigheter eller
ekteskapets rolle i samfunnet. De kristne
i Europa har blitt gode på dette, mener
Jakobsen.
Til ulempe for muslimer?
Flere islamforskere og politiske flosofer
mener at dette gir de kristne en ytrings-
fordel, fordi skillet mellom det sekulære
og det religiøse språk stammer fra en
kristen tradisjon.
– Antropologen Talal Asad går så langt
som å si at det å anse religiøse argumen-
ter som ufornufige i en debatt, er en
utspekulert måte å undertrykke muslimer
på. Han mener at mange muslimer kan
føle seg splittet, fordi de kommer fra land
der religion gjennomsyrer alt i samfun-
net. De er dermed ikke skolert i dette
språket som tilhører Vesten.
Ifølge Jakobsen mener Asad at seku-
larisme kan betraktes som et overgrep
mot muslimenes verdenssyn. Talal Asad
påstår at vestlige forestillinger om kunn-
skap, rasjonalitet, kritikk og ytringsfrihet
gjør det nærmest umulig for muslimer å
delta i demokratiet som troende mennes-
ker. Slik blir det deliberative demokratiet
uforenlig med islam.
– Asads påstander er problematiske, fordi
de hviler på et overforenklet skille mel-
lom «oss» og «dem»..Asads beskrivelser
av «Vesten» og «Islam» er basert på en
falsk antagelse om kulturell ensformighet
i de to gruppene. Dessuten er det mange
bevis på at muslimer kan argumentere
sekulært. Under karikaturkrisen refererte
europeiske muslimer sjeldent til Kora-
nens religiøse innhold, men ofe til
sekulære ideer om solidaritet, respekt,
demokratisk dialog og menneskeverd.
Men det er også mulig at vi burde ta
større hensyn til de religiøse ytringene,
hvis vi skal få idealet om deliberativt
demokrati til å fungere.
– Vi kan ikke kreve at muslimer eller
kristne i uformelle ofentlige debatter,
for eksempel radioprogrammer eller
tv-debatter, skal snakke et sekulært
språk. Også dypt religiøse mennesker
har lov å ytre seg i et demokratisk
samfunn..Habermas understreker at det
også fnnes gode grunner til ikke å stenge
ut religion fra demokratiet. Hvem vet,
kanskje religionene inneholder noen
moralsk motiverende ressurser som mo-
derne sivilsamfunn kan nyte godt av?
Sannheter fra religiøse bøker som Koranen gjør seg dårlig som ar-
gumenter i ofentlig debatt. De er for ekskluderende til å engasjere
fere enn de troende selv. Foto: colourbox.com
Aktuelt: 22. juli