Basic HTML Version
problemer og fettsuging. I spørreunder-
søkelsen måtte nemlig kvinnene svare
på spørsmål om hvor fornøyde de var
med spisevanene sine. De måtte krysse
av på om de fikk dårlig samvittighet når
de spiste, om de bedrev trøstespising, om
de følte seg for tykke eller om de måtte
kontrollere matinntaket ved hjelp av
strenge dietter.
– Dersom man har en spiseforstyrrelse,
skal det ikke løses med fettsuging. Da er
det bekymringsverdig at så mange ønsker
dette likevel, sier Jávo.
Blir livet bedre
etter operasjon?
Selv er Iiná Márjá Jávo 28
år, utdannet lege og gikk på
forskerlinja ved Det helse
vitenskapelige fakultet. Da
hun i 2004 skulle bestemme
seg for et forsknings
prosjekt, falt valget lett på
kirurgiske inngrep.
– Grunnen var program-
met «Ekstrem forvandling»
som gikk på TVNorge.
Jeg la spesielt merke til en av deltakerne
som etter å ha fått flere skjønnhetsopera-
sjoner uttalte: «Nå føles det som om alle
mine byrder er borte!» Jeg ble sittende
å lure på om det virkelig kunne være
slik. Forsvinner alle problemer bare man
endrer på utseendet? Mine resultater
viser at de som ønsker for eksempel
brystforstørrelser har økt risiko for suicid
og de er gjerne deprimerte. En annen
viktig faktor var at de som hadde et øn-
ske om bedre forhold til foreldre, spesielt
far, kunne tenke seg kirurgisk inngrep.
Sykelig perfeksjonisme
Siden det i dag er mer allment akseptert
å ta plastisk kirurgi, viser forskningen til
Jávo at kvinner lett blir lokket og anbefalt
til å ta inngrep. Fokus på utseende ek-
spanderer, og dette kan i følge ekspertene
være bekymringsfullt.
Førsteamanuensis Gunn Pettersen ved
Universitetet i Tromsø har i flere år
forsket på spiseforstyrrelser. Hun ser at
unge kan ha en overopptatthet av kropp,
og de har ofte urealistiske og til dels syke-
lige kroppsidealer. For å belyse blant an-
net dette er hun nå i gang med en studie
om folks forhold til perfeksjonisme.
– Samfunnet i dag har et stort fokus på
utseende og perfeksjonisme. Noen gan-
ger kan det være bra å fokusere på alltid å
gjøre sitt beste, men perfeksjonismen kan
gå over til å bli sykelig og ødeleggende,
konkluderer Gunn Pettersen.
48
•••
Labyrint 2/12
– Universitetet i Tromsø
Forskningen til Iiná Márjá Jávo viser at kvinner som ønsker et bedre forhold
til far, også kunne tenke seg kirurgisk inngrep. Foto privat
Antall klinikker øker
En undersøkelse fra Helsetilsynet viste at det var minst 49 private aktører som tilbød kosmetisk
kirurgi på det norske markedet i 2003 (Helsetilsynet 2004). I 2011 var det 76 private sykehus eller
klinikker som drev med kosmetisk kirurgi. Aktørene i dag er både klinikker som er eid av store
kommersielle internasjonale selskap, og mindre klinikker og enmannsforetak med kosmetiske
operasjoner som spesialitet.
Kilde: www.kroppsbilde.info
Mine resultater viser at de
som ønsker for eksempel
brystforstørrelser har økt
risiko for suicid og de er gjerne
deprimerte.
Stipendiat Iiná Márjá Jávo
“