Basic HTML Version
Også antall fiskere er blitt stadig færre.
I perioden 2001-2010 forsvant 1921
fiskere fra kystkommunene i landsdelen.
Ifølge Ørebech og Trondsen reduseres
bosettinga i distriktene med to personer
for hver fisker som forsvinner.
– Folk som ikke er i fiskeribransjen
forstår ikke hva som skjer. De skjønner
ikke at dette har konsekvenser før skolen
i bygda blir vedtatt lagt ned på grunn av
mangel på barn, eller veifinansieringa de
venter på aldri kommer fordi innbyg-
gertallet har gått så mye ned. Og da er
det for sent, sier professor Torbjørn
Trondsen.
Avhengig av offentlige job
ber
Høsting av havets overflod har alltid
vært den økonomiske bærebjelken i
bosettinga langs kysten. Ifølge Havres-
sursloven tilhører også denne overfloden
felleskapet nettopp fordi det skal sikre
arbeidsplasser og bosetting langs kysten.
Men siden 1990 har andelen fiskere i
aldersgruppen 20-30 år gått ned med 75
prosent. I dag er det ikke mange unge
som søker seg til dette yrket.
I Nord-Norge blir derimot innbyggerne
stadig mer avhengig av offentlige jobber
innen administrasjon, undervisning og
omsorg. I 2010 utgjorde det 42 prosent
av jobbene i landsdelen, mot 34 prosent
for landet for øvrig.
Kritisk til kvoteordning
Ørebech og Trondsen er spesielt kritiske
til hvordan kvoteordninga i fiskeribran-
sjen håndteres i dag.
– Kvoter og konsesjoner ble innført
på 1970-tallet, men i dag er prisene så
høye at det mer eller mindre er overlatt
til markedskreftene. For en ung fisker
er det ikke lett å kjøpe seg inn når man
eksempelvis må ut med 350 millioner
kroner for en ringnotskonsesjon. Med
slike priser har stadig mer av ressursene
blitt kjøpt opp av store aktører, mener
professor Peter Th. Ørebech.
I årene 2005-2007 fikk fiskere som forlot
yrket med seg i underkant av en milliard
kroner etter salg av fiskekvoter som de
for en stor del hadde fått gratis av staten.
Resultatet er at om lag 100 fiskebåtredere
har kontroll med 50 prosent av ressur-
sene.
– Men inntjeninga i fiskeryrket er jo i det
minste bra for dem som er igjen? Det må
jo være bra at næringa går godt?
– Det kommer an på øynene som ser.
Det blir et ensidig fokus på økonomisk
lønnsomhet blant de få. Noen synes
sikkert dette er en bra utvikling. Men
ønsker man et levende kystsamfunn,
så er det ikke bra, avslutter Torbjørn
Trondsen.
Labyrint har vært i kontakt med pres-
sesenteret i Fiskeri- og kystdepartemen-
tet, men ingen der hadde anledning til
å kommentere Trondsen og Ørebechs
forskningsresultater.
orge. Det får konsekvenser for bosettinga langs kysten, mener profes-
. Foto: Flickr/Astrid Westvang
i bosettinga langs kysten. Her flekkes og saltes fisk om bord i et fiske-
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 2/12
•••
45
Aktuelt: Fiskeri
Tekst: Randi M. Solhaug
Tall fra forskningen
• 1.921 personer har sluttet som
fiskere i landsdelen fra 2001 til
2010
• 3.400 fiskeriarbeidsplasser er
forsvunnet i Nord-Norge fra
2000
• 75 prosent færre fiskere i al-
dersgruppen 20-30 år fra 1990
• Ca. 100 fiskebåtredere har
kontroll med 50 prosent av
ressursene
• For hver fisker som slutter
reduseres bosettinga i distrik-
tene med to personer