detteområdet oghar vært det i generasjoner.
Etter uår, krig og omlegging av handels
systemet på begynnelsen av 1800-tallet, har
overklassepreget begynt å blekne både for
denne og mange andre slekter. Tidene er ikke
så gode somde enganghadde vært.
Men vi vet at faren hans, Robert Hegelund
(1766–1817), bidrar til sølvskatten og krigs-
pengeskatten som blir innkrevd i 1816. Norge
er lutfattigogmå samle inn sølv fra hele landet
for åetablereNorgesBank. Skattenblirutlignet
etter nærings- og formuesforhold, og det indi-
kerer at familien ikke sitter så verst i det.
– Folk i Nord-Norge bidro med det de
kunne og ble ikke glemt av dem som satt på
Stortinget.De syntesdet varbeklageligat ingen
fra landsdelen kunne stille i 1814. Det rettet de
opp ved å viseNord-Norge stor oppmerksom-
het påde første stortingssamlingene etter 1814,
påpekerEinarNiemi.
– For eksempel ble stemmerettsreglene
endret for å tilpasse de særegne forholdene i
nord, ikke minst reindriftssamene som hadde
sin inntekt knyttet til reinflokken og ikke gård
oggrunn.Opprinneligkunnebarevoksnemenn
someide/leide jordogboligerover envissverdi
få lov til å stemme. I Finnmark var det lite jord
som var matrikulert – altså offentlig registrert
og verdivurdert.Menman innså blant annet at
reineiernehadde formueog inntekt i reinen, og
at dederfor burdeha stemmerett.Også «rettig-
hetsmenn» i Finnmark fikk stemmerett. Disse
betalte ulike typer avgifter, men eide ikke for-
melt grunn. I1821ble stemmerettenutvidet, og
det økte antall stemmeberettigede i Finnmark
sterkt. Å utvide stemmeretten krevde at man
endret grunnloven, og endringsforslaget måtte
derfor opp i tre påfølgende storting før det
11
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Periodenmellom1820og1880må sies å væreen vekstperiode forNord-Norge, ogmange folkflyttet hit. Småbåtfiske skaffet folk inntekter. Her fraKarlsøy, årstall er
usikkert,men trolig1888. Foto: Axel Lindahl /Norsk Folkemuseum
EinarNiemi
Professor emeritus i historie vedUiT
Foto: RandiM. Solhaug
