Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
47
over. Psykolog Catharina E. A. Wang
ved Universitetet i Tromsø har i flere år
forsket på depresjon.
I det siste nummeret av
Tidsskrift for
Norsk Psykologforening
, forsøker hun å
se depresjonsbølgen i lys av evolusjons-
psykologi. En sentral antagelse i evo-
lusjonsteori er at vi trives, overlever og
reproduserer optimalt under betingelser
som våre gener er tilpasset for.
– Er det vår hjerne som ikke er tilpas-
set det samfunnet vi lever i nå? Det kan
jo hende at hele samfunnssystemet vårt
har endret seg så mye og at vi mennes-
ker ikke har rukket å tilpasse oss disse
endringene, sier hun.
Vi må klare mye alene
Det antas at mennesket utviklet seg i
nåværende form på slutten av pleistocen,
tidsrommet fra 2588 millioner til 12 000
år siden. Ulikheten mellom det miljøet
våre forfedre levde under og det vi lever i
i dag, omtales som feiltilpassing.
Tiden etter 1945 preges av stor
informasjonsmengde, raske endringer,
høyt tempo, oppløsning av sosiale og
kulturelle nettverk, samt økt tilgang
til materielle goder. Samfunnet er helt
annerledes enn da våre forfedre utviklet
seg i pleistocen: De levde blant annet i
små, stabile grupper basert på gjensidig
støtte.
– Mens vi tidligere kunne lene oss
mot en gruppe, så forventes det i dag
at vi skal klare mye mer på egenhånd.
Samfunnet er mer individbasert, påpeker
Wang.
Studier har vist at sosial støtte er en
viktig beskytter mot depresjon. Det fører
til at vi skiller ut hormonet oksytocin,
som har en hemmende effekt på korti-
sol (også kjent som stresshormonet) og
stress-responsen. Sosial støtte er derfor
en beskyttende faktor når individet
utsettes for ukontrollerbart stress.
I stedet er mange av oss mye mer alene
enn før. Tidsbruksundersøkelsen fra
Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn
er nesten to timer mer alene i døgnet nå
enn det vi var for 20 år siden.
Økt konkurranse
Massekommunikasjon og ny utdan-
ningspolitikk fører dessuten til at alle
blir én stor, konkurrerende gruppe.
Dette til forskjell fra i tidsepoken pleisto
cen, da mennesket sammenlignet seg
med de få som var i gruppen.
– Når det er mange å sammenligne seg
med er det lett å føle at man ikke lykkes.
Man måler sin egen verdi opp mot andre
mennesker; man ser hva de får til og kla-
rer, og føler at man burde klare det sam-
me. Selv om man slett ikke har samme
utgangspunkt. Man kan forstå depresjon
som en «underkastelsesreaksjon», hvor
man ikke klarer å forsvare seg mot pres-
set. I stedet blir man passiv – men det er
et rop om hjelp. Man ønsker egentlig å
bli sett og hjulpet, sier Wang.
Et kroneksempel er nybakte mødre.
Fødselsdepresjon er ikke noe nytt feno-
men, men det er økende. Man tror at en
viktig årsak er at barselkvinnen ikke er
omgitt av samme sosiale nettverk som
tidligere, for eksempel nær familie.
– Vi vet i dag at det er veldig viktig
å fange opp og forebygge fødsels
depresjon, fordi depresjon kan redusere
samspillskvaliteten mellom mor og barn.
Og spebarn som ikke får fullgod sosial
stimulering kan bli apatiske og står i fare
for selv å utvikle depresjon og atferds-
vansker. Vi vet også at ungdomstiden
er spesielt sårbar, mange depresjoner
debuterer da.
Psykologer må ta ansvar
Dersom man har hatt én depressiv
episode, er det større risiko for at man
får flere. Catharina E. A. Wang mener
derfor vi må satse mer på forebygging av
depresjon.
– Dessuten burde nok flere psykologer
ta samfunnsansvar. I et samfunn hvor
en stadig større andel unge mennesker
sykemeldes på grunn av psykiske lidelser
kan man fortsette på spørre: Hva er galt
med dem? Eller man kan begynne å
tørre å stille spørsmålet: Hva er galt ved
samfunnet vårt? Hva er det det moderne
mennesket må forsvare seg mot? Er det
noe vi må endre? Kanskje burde vi i
langt større grad bidra i samfunnsdebat-
ten og i forhold til politikere.
Selvhjelpsbøker til besvær
I dag er det mye fokus på hva den
enkelte deprimerte selv kan gjøre for å
bli frisk. I tillegg finnes en mengde selv-
hjelpsbøker på markedet.
– Men det er selvfølgelig et paradoks
at man venter at folk skal bekjempe sin
depresjon ved hjelp av selvhjelpsbøker,
når depresjonen i utgangspunktet kan
være forårsaket av at man forventes å
klare alt alene. Når det er sagt, er også
selvhjelpsperspektivet viktig for å gi den
deprimerte økt kunnskap og tro på egen
mestringsevne. Men dette må ikke føre
til at den deprimerte overlates mer til
seg selv og at sosial støtte og behand-
lingstilbud ovenfor denne pasientgrup-
pen nedprioriteres, avslutter Wang.
Kilde:
Tidsskrift for Norsk Psykologforening
, nr 1,
2012; Tema Depresjon.
Aktuelt: Depresjon
Tekst: Randi M. Solhaug