Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
39
formørkelsebriller se en svart flekk
bevege seg bortover på solas øvre del.
Det sjeldne stevnemøtet varer i drøyt
seks timer. Hvis du ikke får det med deg
i denne omgang må du leve lenge - neste
venuspassasje er ikke før i 2117 og 2125.
– For folk flest er det nok ikke like stort
og spektakulært som for eksempel en
total solformørkelse. Det spesielle med
dette fenomenet er at det er så sjeldent,
sier førsteamanuensen.
Utspilt sin rolle
Selv om fenomenet er sjeldent har det
utspilt sin vitenskapelige rolle.
– Før i tiden var disse passasjene viktige
fordi det var en av de få metodene for å
måle avstanden fra jorden til Sola. Selv
om Keplers lover for planetenes bevegel-
ser var kjent, manglet man selve måle-
stokken, forklarer Hansen.
Det var derfor spesielt stor ståhei rundt
passasjen i 1769.
– Det var en enorm oppmerksomhet og
fullt hus på observatoriene verden over.
Blant annet var Captein Cook på Tahiti
for å observere, opplyser han.
Det er også skrevet mye om jesuitt-
presten Maximilian Hell som reiste fra
Wien til Vardø for å se Venus passere
foran sola i 1769. Dette fordi Venus da,
som nå, passerte solen om natten. På
grunn av dette fikk Hell så gode observa-
sjoner av fenomenet at han ble beskyldt
for juks.
– Nå for tiden har vi andre metoder til å
måle avstanden til sola. Derfor har ikke
venuspassasjer lenger noen vitenskapelig
betydning, sier Hansen.
– Ikke se på sola!
Venuspassasjen kan ses uten noen spesi-
elle instrumenter, men Hansen under-
streker at man aldri skal se rett på solen.
– Bruk spesialproduserte briller og ta
for øvrig samme forbehold som ved en
solformørkelse, sier han.
Siden Venus ses som en liten flekk på
Sola kan det være fristende å ta en nær-
mere kikk. I så fall må man ha spesielt
utstyr, for man må aldri finne på å se på
solen med for eksempel kikkert.
– Da blir du blind på sekunder, advarer
Truls Lynne Hansen.
Natt til 6. juni vil det være et større
arrangement i og utenfor Tromsøhallen
i Tromsø.
– Hovedansvarlig for arrangementet
er Knut Jørgen Røed Ødegaard fra
Naturfagssenteret. Det blir et skikkelig
opplegg med storskjerm, scene og show,
sier rådgiver og rekrutteringsansvarlig
Hanne Sigrun Byhring fra Fakultet for
naturvitenskap og teknologi.
Populærvitenskapelig
Universitetet i Tromsø er med på
arrangementet og Byhring lover interes-
sante sideaktiviteter ved siden av det
spektakulære synet.
– Vi har planer om en del populær-
vitenskapelige stands og aktiviteter, i
samme gate som Forskningstorget under
Forskningsdagene. Begivenheten går
over mange timer og vi skal legge til rette
for underholdning inni mellom, forkla-
rer Byhring.
Rådgiveren fikk selv ikke sett
Venuspassasjen i 2004 og ser derfor
ekstra frem til fenomenet i juni.
– Jeg hadde eksamen forrige gang, men
hadde tatt med meg briller for å få en
liten titt i en luftepause. Dessverre var
det helt overskyet i hele perioden Venus
passerte sola, forklarer Byhring.
– Derfor håper jeg været er fint slik at
jeg får sett det denne gang, legger hun til
med et smil.
Aktuelt: Venuspassasjen
Tekst: Stefan Amlie
fakta Venuspassasje
• En venuspassasje oppstår når
planeten Venus kommer mellom
solen og jorden, og Venus sees
som en liten svart flekk som beve-
ger seg over solskiven.
• Før moderne astronomi kunne
observasjoner av en venuspas-
sasje hjelpe vitenskapsfolk å måle
avstanden mellom jorden og solen.
• Venuspassasjer fra jorden er
sjeldne, de oppstår i par med åtte
års avstand, og det går mer enn
et århundre mellom disse parene.
Passasjer oppsto i 1874, 1882 og nå
nylig den 8. juni 2004.
• Neste venuspassasje er 6. juni
2012. Deretter ikke før år 2117 og
2125.
• Helgen før Venuspassasjen avhol-
des det en internasjonal konfe-
ranse i Tromsø på Nordnorsk
Vitensenter.
• Natt til 6. juni blir det et stort ar-
rangement i Tromsøhallen med
blant andre Knut Jørgen Røed
Ødegaard
Venus vil se ut som en liten svart flekk på solens overflate.
Bildet er tatt fra passasjen i 2004.
Foto: Wikimedia Commons.