Page 37 - UiT - Labyrint nr. 1_2012

Basic HTML Version

Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
37
Hagenøkleblom (Primula elatior) Spredning: Store deler
av landet. Innført som prydplante fra Asia og Europa, men
eksisterer i forvillet form i Nord-Norge.
– Det er noen mindre planter som er invasive, men som på
grunn av størrelsen ikke klarer å fortrenge så mange andre.
Den gule hagenøkleblomen i Tromsø er et kjempegodt
eksempel.
Kilder:
Artsdatabanken, Samarbeidsrådet for biologisk
mangfold (SABIMA), Store norske leksikon.
Foto: Wikimedia commons
Sibirvalmue (Papaver croceum). Spredning: Store deler av landet. Stammer antagelig fra Mellom-Asia, i Norge
er den en vanlig hageplante som lett forvilles.
– Her gjelder det samme som for hagenøkleblomen. Men vi har et hjørne i Botanisk hage der de får lov å spre seg
kontrollert sammen med et par alpevalmuer.
Kilder:
Artsdatabanken, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)
,
Store norske leksikon.
Foto: Arve Elvebakk
Tromsøpalmen (Heracleum persicum). Spredning: Nord-Norge, med enkelte lokaliteter sørpå. Introdusert som
prydplante i Alta og Hammerfest allerede i 1836. Høy risiko på Svartelista til Artsdatabanken.
– Tromsøpalmen liker seg i mest i kulturlandskapet, og ikke i frodig skogsvegetasjon. Den er en av de mest aggres-
sive pestplantene vi har. Likevel er den ingen landparallell til for eksempel kongekrabben som erobrer alle habitat
på havbunnen, sier Elvebakk.
Kilder:
Artsdatabanken, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Store norske leksikon.
Foto: Asbjørn Floden_flickr.com
Korgplanten Senecio candolleanus.
Det hender at også Botanisk hage tar inn fremmede planter
som kan potensielt være invasive.
– For tre år siden prøvde vi ut en ny art i Kaukasus-samlinga.
Den begynte allerede første året å spre seg metervis unna
morplantene. Vi dokumenterte arten med foto og herbarie-
belegg, og rydda den deretter ut fra hagen. Den står nå på vår
lokale Svarteliste og blir ikke tatt inn igjen, forteller Elvebakk,
som sier at Hagen rutinemessig sjekker spredningsevnen til
nye arter.
Kilder:
Artsdatabanken, Samarbeidsrådet for biologisk
mangfold (SABIMA)
,
Store norske leksikon.
Foto: Arve Elvebakk
Bildedokumentar
Tekst: Arve Elvebakk