Page 31 - UiT - Labyrint nr. 1_2012

Basic HTML Version

Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
31
Det mener postdoktor i juss ved
­Universitetet i Tromsø, Anna Nylund.
Hun forstår veldig godt foreldres frykt
for å havne i en rettstvist hvor omsorgen
for barna skal avgjøres.
– De kan enten være redde for å miste
omsorgen for barna, eller at de skal
fremstå som en dårlig forelder eller at
barna skal bli utsatt for vold eller rus hos
den andre forelderen. De er rett og slett
redde for at de selv og barna skal komme
i en uheldig situasjon, sier Nylund.
Hun påpeker at dersom foreldrene vis-
ste mer om hva som lå foran dem når
omsorgstvisten havnet i rettssystemet,
så ville en del av denne frykten blitt
redusert.
– Jeg kan lese og lese en paragraf uten å
forstå den. Og jeg har doktorgrad i juss!
Så jeg forstår veldig godt folks frykt. For
å få bukt med frykten må man vite hva
som skal skje, og da trenger man veldig
klare regler.
Nylund tror også at det rettslige språket
bygger opp under frykten:
– Etter min mening burde det hete om-
sorgsfordeling og ikke barnefordeling.
Barna kan jo ikke deles i to, og da ligger
det litt i ordet at barnet fordeles til den
ene forelderen. Det vil si at den andre
forelderen føler seg forfordelt. Men bar-
net må ikke gjøres til en tvistegjenstand.
Det er jo omsorgen som skal deles, og
barnets beste som skal være i fokus.
Foreldrefiendtlighets­
syndrom
Om lag 85 prosent av alle norske
foreldre som splitter lag klarer på egen
hånd å bli enige om hvordan den daglige
omsorgen for barna skal fordeles.
– Men i noen familier er konfliktnivået
mellom foreldrene så høyt at de ikke kla-
rer å bli enige. Da må de gå til rettsmek-
ling for å finne en minnelig løsning eller
komme til forlik.
Under rettsmeklingen skal en sakkyn-
dig hjelpe foreldrene med å bli enige. I
motsetning til hva mange kanskje tror,
så skal ikke den sakkyndige på egenhånd
avgjøre hvordan omsorgen skal fordeles.
Hensikten er at alle forhold skal på bor-
det, slik at man sammen kan finne fram
til løsninger som er best for barna. Viser
det seg at det er umulig å bli enige under
rettsmeklinga, så kan det bli rettssak og
her er det dommeren som bestemmer
utfallet.
– Men de fleste klarer å komme til enig-
het under meklinga, og svært få saker
føres for retten, sier Anna Nylund.
Vi vet egentlig for lite om hvilke familier
som trenger hjelp fra rettsapparatet for
å bli enige. Det vi vet, er at de har veldig
forskjellige utfordringer, men når de
kommer til retten blir de behandlet helt
likt. Det kan slå helt feil ut:
– Noen av disse familiene har proble-
mer knyttet til rus, vold, omsorgssvikt
og psykiatri. I andre familier kan for
eksempel den ene forelderen være svært
manipulativ. Det finnes noe som kalles
«foreldrefiendtlighetssyndrom», og det
er forsket på dette innen psykologien.
Det er når den ene forelderen manipule-
rer slik at barnet ikke vil ha kontakt med
den andre forelderen. Det kan også være
sterk polarisering mellom de to foreldre-
nes familier som også påvirker negativt.
Derfor må man finne en løsning som
passer for den enkelte familie.
Firkanta ordning
I dag definerer loven vanlig samvær som
annenhver helg, én ettermiddag i uka og
halvparten av ferien. Denne omsorgsfor-
delinga passer slett ikke til alle barnefa-
milier.
– Det er en firkanta ordning som for
eksempel passer dårlig for dem som
jobber turnus. Det kommer dessuten an
på hvor stort konfliktnivået til forel-
drene er. For noen kan konfliktnivået til
og med øke jo mer kontakt foreldrene
har. Da kan minst mulig kontakt være
nøkkelen til et bedre samarbeid. Det er
viktig for foreldrene å vite at forskning
viser at det ikke er selve samlivsbruddet
som er verst for barna, men et høyt kon-
fliktnivå mellom foreldrene etterpå. Det
er også belastende når resten av familien
blander seg inn og bidrar til konfliktene,
forteller Nylund.
Når man har små barn under ett år, viser
forskning at to-tre timer samvær hver
dag er det optimale. En slik ordning
passer likevel best for dem med et lavt
konfliktnivå. For de klarer å se forskjell
på hva som er best for barnet og hva som
først og fremst er egne interesser.
– I ekstreme tilfeller er det ikke tilråde-
lig med tilsyn i det hele tatt. Det gjelder
for eksempel når forelderen har psykiske
problemer eller ruser seg.
tilbyr kveldskurs
For foreldre som har gått i fra hverandre
eller skal gjøre det, så er det greit å vite
at det finnes alternativer til den vanlige
samværsordninga som norsk lov legger
opp til. Det viktigste er at familiene
kommer fram til en løsning som passer
deres livssituasjon.
– USA, Canada, Australia og New
­Zealand har alle kommet lenger enn
oss på dette området. I USA tilbys blant
annet kveldskurs for foreldre som går
fra hverandre. Foreldrene møter opp på
forskjellige kvelder, og der får de vite
hvordan rettsprosessen er og hvordan de
best kan håndtere bruddet for barna og
seg selv.
– Det hjelper å vite hva som ligger fram-
for deg. I delstaten Arizona i USA har de
for eksempel laget et 30-sider langt hefte
hvor ulike eksempler på omsorgsforde-
ling og samvær blir skissert. Der står det
hvilke løsninger som kan passe til ulike
livssituasjoner, samt fordeler og ulemper
med de ulike ordningene. Jeg sier ikke at
land som USA har svaret på alt, men det
har i alle fall funnet flere svar, poengterer
Nylund.