Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
27
– Er de ikke flotte? Jeg synes de er nyde-
lige, og de lever et veldig spennende liv,
sier parasittolog Tore Lier og strekker frem
hendene som er fulle av spolorm – orm
som har blitt funnet i bæsjen til nordlen-
dinger.
Jeg kjenner at jeg ikke deler den samme en-
tusiasmen over disse lange, tynne beistene
som har levd i tarmsystemet og boltret seg.
– Så disse har blitt funnet i do? spør jeg
kritisk og våger meg litt nærmere det som
minner om lange albinomeitemark.
– Ja, dette er orm folk har funnet i avfør
ingen sin. De lengste kan bli opp til 30 cen-
timeter. Da blir det litt hysteri! En av disse
kom faktisk ut nesa til en som sov, ler Lier.
At det blir litt hysteri i heimen når slike ve-
sen dukker uanmeldt opp, tviler jeg ikke på.
Og jeg må si jeg er mest imponert over at
folk som finner slike orm i doskåla faktisk
fisker opp ormen…
Tore Lier og kollegaen Kristin Toft, over-
bioingeniør med fagansvar for parasitter på
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN),
er derimot lykkelige over at folk tar ansvar
og får ormen med seg til fastlegen som
igjen sender ormen til dem. For parasitt-
avdelinga er det nesten som julaften og
17.mai på en og samme dag.
– I dag har vi fått inn nye avføringsprøver
sommå analyseres, smiler Lier begeistret,
han kan nesten ikke vente med å ta fatt på
oppgaven.
– Hvor i all verden får vi denne ormen fra?
spør jeg skremt.
– Du trenger ikke å dra langt for å få
spolorm. En tur til Sør-Europa er nok. Det
er mange som kommer tilbake med orm,
men de fleste oppdager det aldri. Ormen
lever i tarmen i to-tre år. Den kommer ut i
bæsjen når den dør. Men hvor vanlig er det
å titte i do og sjekke, svarer Lier.
Spolormen smittes ved at grønnsakene ikke
er vasket godt nok. Eggene ligger i salaten
og blir spist av oss mennesker.
– Du merker ikke noe til spolormen, og
den er ikke farlig. To-tre orm har ingen
helseskadelig effekt, verre er det når det
begynner å bli hundre av dem.
– Hundre! sier jeg forskrekket.
– I mange fattige land er spolorm et stort
helseproblem, spesielt blant barn. De blir
utsatt for smitte hele tiden, og det kan re-
sultere i dårlig fysisk vekst, de presterer dår-
lig på skolen og blir dårlig ernært. Tarmene
kan bli nesten tette av orm, forklarer Lier.
I Norge er ikke orm noe stort problem,
men de som opplever å finne orm blir som
oftest veldig redde. Tore Lier og Kristin
Toft er unntakene, de er ikke engstelige for
å få orm på ferie.
– Så dere er ikke ekstra forsiktige med hygi-
ene og salatspising når dere er ute og reiser?
– Nei, jeg er ikke så nøye på det. Skulle jeg
få orm, så hadde jeg syntes det var interes-
sant, sier Kristin Toft og smiler. Heller
ikke Tore Lier er redd for å feriere i sydlige
strøk. Å jobbe med parasitter i avføring har
Hvis du tror at du kun kommer hjemmed frisk
hudfarge og pene suvenirer etter en sydenferie,
tar du feil. Flere av oss kommer også hjemmed
orm i magen.
Parasittolog Tore Lier holder frem noen eksemplarer av
spolorm. Denne ormen lever i tarmene våre, og er mer
vanlig enn vi liker å tro. Nordmenn kommer hjem med
spolorm etter ferier, og du trenger ikke å dra lenger enn
litt nedover Europa før du får orm.
fakta om orm
• Rammer de fattigste:
Spolorm, hakeorm og piskeorm er
ormer som lever i tarmen. Schis-
tosomiasis skyldes ormer som
lever i små blodårer langs tarmen.
Alle disse er en del av en gruppe
sykdommer som kalles «neglected
tropical diseases». De fattigste
rammes hardest. Flesteparten
av verdens 1 milliard fattigste
har minst én «neglected tropical
disease». Dette bidrar til dårligere
helse som igjen bidrar sterkt til at
folk forblir fattige.
• Forekomst - Antatt antall tilfeller
(i millioner):
Spoleorm (Ascaris)
800
Hakeorm
600
Piskeorm (Trichuris)
600
Schistosomiasis
200
• Bekjempelse:
Strategien til Verdens helseorga-
nisasjon (WHO) for å bekjempe
ormesykdommer går i hovedsak ut
på å massebehandle folk der orm
er svært utbredt. Vanligvis én gang
i året skal enten hele befolkningen
eller alle skolebarn tilbys behand-
ling med tabletter som legemiddel-
firmaer gir bort gratis.
• Microsoft og parasitter:
Bill Gates, Microsoft-gründer
og en gang regnet som verdens
rikeste mann, bruker mye tid på
å forvalte Bill & Melinda Gates
Foundation. Stiftelsen gir enorme
pengebeløp for å bedre helsen
til verdens fattigste og er en av
hovedsponsorene for massebe-
handling av «neglected tropical
diseases» og for forskning på
vaksiner til bruk i fattige land.
«Dette er orm
folk har funnet i
avføringen sin»