Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
23
Fascinerende ondskap
Hva er det som gjør at
vi blir så dratt mot ting
vi egentlig frykter?
Frykt er vanligvis en ubehagelig følelse.
Den varsler om at noe farlig er i ferd
med å skje, noe farlig som kan resultere i
smerte, skade eller død. Det er i hvert fall
det som er meningen.
Likevel oppsøker de fleste mennesker
frykten helt frivillig; gjennom skrekk-
filmer, berg- og dalbaner og andre
skremmende opplevelser. Rundt leirbålet
er det de skumleste spøkelseshistoriene
som vekker mest begeistring, og vi kon-
sumerer ivrig dokumentarer om haier og
nazister.
– Det kan virke som at det å se skrekk-
filmer, og å fortelle spøkelseshistorier
ofte er litt aldersbetinget. Ungdom har
et behov for å teste ut hvor redde de
tåler å bli, forteller Ingunn Skre, første
amanuensis i psykologi.
Det er ikke bare følelsen av å bli skremt
vi liker. Sensasjonspregede historier om
forferdelige forbrytelser preger avisfor-
sider og er tema i et utall krimbøker,
TV-serier, filmer og ukeblader. Vi har
tilsynelatende også en uslukkelig tørst
etter kunnskap om ting som skrem-
mer oss. Og øverst på krimtronen sitter
seriemorderen.
Behov for forståelse
FBI (Federal Bureau of Investigation)
estimerer at av alle drap som begås i
USA, blir mindre enn én prosent drept
av en seriemorder. I Norge har vi knapt
opplevd seriemord i nyere tid. Det er
langt større sjanse for å bli drept av en i
din nærmeste familie eller omgangskrets,
men det er ikke Herr Hansen som drepte
kona i sjalusi vi har lyst å høre mer om.
Det er Ted Bundy, Zodiac-morderen og
Charles Manson som er fascinerende.
– Alle har et behov for å forstå slik ond-
skap. Man vil vite så mye som mulig om
hvordan og hvorfor mordere gjør det de
gjør. Økt forståelse gir oss en følelse av
at verden er mer forutsigbar, og vi roer
oss ned med vissheten om at dette er noe
som antakeligvis ikke vil skje med oss,
sier Skre.
Uttrykket «seriemorder» er relativt
nytt, og ble først populært utover 70- og
80-tallet, men fenomenet har selvsagt
vært en del av menneskeheten i uminne-
lige tider. Drap på fem prostituerte var
den foruroligende innsatsen til en av his-
toriens aller mest kjente seriemordere,
Jack the Ripper. Kanskje er det faktum
at han aldri ble tatt, en av grunnene til at
han huskes den dag i dag. Han er nem-
lig på langt nær den mest morderiske i
historien.
Den ungarske grevinnen Elizabeth
Báthory skal ha myrdet hundrevis av
unge kvinner, sammen med fire av sine
tjenere på 1600-tallet. Legenden skal ha
det til at grevinnen badet i jomfrublod
for å holde seg ung. Den indiske sekt-
lederen Thug Behram skal i følge enkelte
kilder ha tatt livet av 931 mennesker
mellom 1790 og 1830. Ofrene ble kvalt
ved hjelp av et klede, i et ritual til ære
for den blodtørstige gudinnen Kali.
Samtidige britiske kilder skriver derimot
at Behram selv hevder at han riktignok
har overvært 931 mord, men bare utført
125 mord selv. Listen over grusomme
seriemordere er lang, og man finner
eksempler i stort sett alle verdenshjørner
og kulturer.
Avkjølingsperiode
FBI definerer seriemord som drap på
to eller flere offer av den/de samme
personen(e), ved separate anledninger.
Dermed er forskjellen på en seriemorder
og en massemorder tids- og stedsaspek-
tet. En seriemorder dreper på forskjellige
steder, og med en såkalt «avkjølings-
periode» i mellom drapene.
Seriemorderens økende popularitet på
TV, film og i bøker har faktisk blitt et
hodebry for FBI. Mye av det den gene-
relle befolkning, inkludert politifolk, tror
de «vet» om seriemordere, kommer rett
fra Hollywood. FBI har sett seg så lei på
feilinformasjonen at de har gitt ut egne
retningslinjer for å tilbakevise myten om
at alle seriemordere er hvite, tilbake
trukne, supersmarte menn som bor
hjemme hos sin dominerende mor.
Sannheten er at seriemordere kommer
i alle varianter. Rasesammensetningen
Seriemordere
Historien om seriemorderen Jack the Ripper har vært
filmet et utall ganger. Her med «From Hell» fra 2001.
Foto: 20th Century Fox
Filmen «Nattsvermeren» er en av de aller mest suksess-
fulle filmene om seriemordere. Anthony Hopkins spilte
kannibalen Hannibal Lecter, et morderisk geni.
Foto: Orion Pictures