Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
21
Pappaen til Amalie
husker med skrekk den
sommeren datteren
skulle fylle to år.
Hennes hysteri mot
insekter gjorde så
hun ikke klarte å være
utendørs.
– Du skulle hørt de hylene hun kom med
bare hun så en flue. Skrikene hennes
gikk rett i ryggraden på oss, jenta var jo
livredd, mimrer Ingebrigt Mogaard.
Sommeren for fire år siden ble dermed
ingen idyll med utelek, grilling i hagen
og blide småbarn. Amalie ble helt hyste-
risk dersom hun måtte gå ut.
– Jeg kommer fra Indre Troms og der er
det mye insekter. Vi hadde ikke tenkt på
det da vi dro dit på sommerferie. Amalie
mistet nesten forstanden den sommeren.
Tårene sto i øynene på henne og redse-
len var til å føle på, beskriver Ingebrigt
og legger til at han ikke visste at datteren
var så redd for insekter, han vet heller
ikke hvor frykten hennes kom fra.
– Verken jeg eller mammaen til Amalie
er redde for insekter, så vi kan ikke ha
ført engsteligheten vår over til henne.
Jeg har hørt at foreldres frykt kan smitte
over til ungene, sier han.
Kontaktet psykolog
Toppen ble nådd da Amalie heller ikke
klarte å spise maten sin hvis en flue
hadde sittet på tallerken. Hun nektet
også å gå i gresset. Sola skinte, men
Amalie maktet rett og slett ikke å gå ut
døra i redsel for å se et insekt. Til og med
maur var hun livredd.
– Vi visste ikke hva vi skulle gjøre til
slutt, men heldigvis har vi en psykolog i
familien. Vi ringte henne og ba om hjelp,
og hun hadde løsningen.
Løsningen var enkel og genial. Psyko-
logen anbefalte en trygg og langsom
tilnærming ved å samle noen få insekter
i et syltetøyglass med steiner og blader.
– Amalie fikk sitte trygt på fanget, og der
fikk hun følge med på et par små maur
som gikk rundt på noen bjørkeblader.
Først ville hun ikke holde glasset, men
etterhvert holdt hun selv og fulgte spent
med på hva de små insektene gjorde.
Etter noen dager ble til og med Amalie
selv med på maurjakt. Ivrig lette hun
etter nye beboere til syltetøyglasset sitt.
– Vi fikk en helt annen jente etter at
insektsfobien hennes gikk over. Nå løper
hun til og med barbeint i hagen, og hun
ser etter edderkopper på varme husveg-
ger.
– Så du er ikke redd for insekter lenger,
Amalie?
– Nei, i barnehagen puttet jeg en edder
kopp på lua mi, smiler hun fornøyd og
tilføyer:
– Jeg er litt for veps, for de kan stikke, ler
femåringen.
«I barnehagen puttet jeg
en edderkopp på lua mi»