Basic HTML Version
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 1/12
•••
19
Fryktreaksjonen
din er lynkjapp
– Når vi blir redde skjer det en rekke fysio-
logiske endringer i kroppen. Vi har jo hørt
ommødre som har løftet biler for å redde
ungen sin, og at de som er redde ikke føler
fysisk smerte når de blir skadet. Folk kan
ha blitt livstruende knivstukket, men har
likevel løpt fra gjerningsmannen. Smer-
tene kommer etterpå. Årsaken er at blodet
går fra hjernen til musklene. Vi styres av
reflekser og blir sterke. Kroppen blir klar til
kamp eller flukt, informerer Åsli.
REDDE FOR DET UFARLIGE
Å føle frykt er dermed positivt, men hva
omman føler frykt for noe som egentlig er
ufarlig? Å kaste vettet hver gang man ser en
veps kan bli slitsomt i lengden.
– Folk kan være redde for så mangt. Mange
nordmenn er livredde for insekter, men
strengt tatt er stikkontakter mye farligere
for oss, for ikke å snakke om bilkjøring.
Bilfobi er uhyre sjelden, men det er rappor-
tert om sjokoladefobi. Frykt er ofte styrt av
ubevisste prosesser, poengterer Flaten.
– EKSPONER DEG FOR FRYKTEN
Folk med frykt kan bli direkte hemmet i sin
hverdag. Frykt for trange rom, åpne plasser
og store folkemasser gjør at folk rett og slett
kan isolere seg og få dårlig livskvalitet.
– Beste behandling mot frykt er å ekspone-
re seg for frykten. Da opplever du at det du
frykter kommer til å skje, ikke skjer. Men
begynn rolig med eksponeringen. Er du
redd for edderkopper, så må du nærme deg
gradvis. Først tenker du gjennom at du skal
nærme deg den, så begynner du tilnærmin-
gen. Målet er å la edderkoppen krype
under skjorta. Jeg har sett at folk
faktisk har klart det, smiler Flaten.
Ifølge kollegaene på
Institutt for psykologi, så
lærer vi å frykte veldig fort. Har du erfart
en uheldig situasjon med en hest, så sitter
frykten for hest veldig lenge.
– Frykten vår er effektiv, én hendelse er nok
til at vi får frykt. Derimot kan det ta lang tid
å avlære frykten, sier Åsli.
RASK SKVETTEREFLEKS
Vi mennesker er også svært skvetne. Det
skal ikke mye til før vi hopper høyt.
– Vi mennesker har en velutviklet skvet-
terefleks, og forskning viser at den blir
kraftigere under frykt.
For å måle hvor mye vi skvetter, og hvor
redde vi blir, kan man registrere blinking
med øynene. Flaten og Åsli har forsket på
dette ved å sette elektroder under øynene
på testpersoner for å registrere skvettere-
fleksen. For å samtidig registrere frykt, så
parrer man for eksempel en tone med et
elektrisk støt. Da blir forsøkspersonen redd
av tonen, de vet at det vil komme et støt, og
når en høy lyd utløser skvetterefleksen kan
man måle graden av frykt.
– Frykten for tonen gjør så man skvetter
ekstra mye, man kniper øynene hardere
sammen.
Flaten sier at spenningsfilmer bevisst setter
oss i en tilstand der vi skal skvette. Musikk
og stemning påvirker oss til å hoppe i
kinosetene.
– Vi mennesker er så fintfølende på frykt,
at til og med når vi får se et bilde av noe
som kan se ut som det vi er redde for, så
reagerer vi umiddelbart. Bildene ble vist i
bare noen få hundredels sekund slik at
forsøkspersonene ikke kunne se innhol-
det i bildene. Forsøkspersonene fortalte
at de ikke så hva som var på bildet
som ble vist, men likevel kunne man se at
personen reagerte fysiologisk med frykt,
avslutter Flaten.
Merkelige fobier:
Noen takler både slanger og inn-
sekter helt fint, men derimot så har
de andre litt merkelige fobier. La oss
nevne noen:
•
Coulrofobi:
angst for klovner.
•
Alektorofobi
: angst for kyllinger
•
Anglofobi:
angst for engelsk kul-
tur, briter, England.
•
Arachibutyrofobi:
angsten for å
sette mat fast i ganen.
•
Cnidofobi:
angst for tråder
•
Phronemofobi:
angst for å tenke.
•
Kainolofobi:
angst for nips, små
pyntegjenstander
•
Novercafobi:
angst for sviger-
mødre
•
Octofobi:
angst for åttetall.
•
Dendrofobi:
angst for trær
•
Gynefobi:
angst for kvinner
•
Hemafobi:
angst for blodårer
•
Kypertrichofobi:
angst for hår
•
Leukofobi:
angst for hvite farger
Kilde: www.fobier.net
Ved å registrere skvetterefleksen kan man registrere frykt.
Her fra et forskningsprosjekt ved UiT.