Page 4 - UiT - Forskningsdagene

This is a SEO version of UiT - Forskningsdagene. Click here to view full version

« Previous Page Table of Contents Next Page »
4
Mekk en låt av
kroppslyder, studér ekte
organer eller opplev
verden via rusbriller. På
forskningstorget får du
oppleve nye sider av rus
og legemiddelbruk.
Forskningstorget 23. og 24. september
Klokken 11.00-15.00
På forskningstorget kan du få en ekstra
smakebit av utstillingen imPuls som nå
står ved Tromsø Museum. Utstillingen
handler om hjernen, hjertet og rus.
– Vi snakker da om rus i vid forstand, fra
trening, musikk, spill, forelskelse og sex
til nikotin, alkohol, narkotika og lege-
midler, sier Torgunn Wærås, prosjektle-
der for imPuls på Det helsevitenskapelige
fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Frigjør dopamin
Aina Westrheim Ravna bidrar til
utstillingen, og er også en av forskerne
innen farmakologi du kan møte på
Forskningstorget.
– Fellesnevneren for alle typer rus, enten
rusen skyldes sansestimuli eller bruk
av kjemiske stofer, er at frigjøringen av
dopaminmolekyler i belønningssystemet
i hjernen vil øke, forklarer Ravna.
– Dopamin er det viktigste signalstofet
ved rusopplevelser, legger hun til.
Innvier ny installasjon
imPuls skal innvie en helt ny installasjon
på forskningstorget.
Det er et rom formet som et toalett, hvor
det blant annet vil være mulig å lage
musikk med kroppslyder.
– Doen bærer bokstavelig talt også bud-
skap om hva som skjer i kroppen ved
bruk av lege- og rusmidler, sier Wærås.
– Fra stofene tas inn, til de kommer ut
igjen, fortsetter hun.
Ekte organer
Ekte organer, både normale og skadede,
vil være å fnne på standen.
Studiene av ulike typer vev vil foregå via
lysmikroskopi og molekylmodellering.
– På standen kan du i tillegg prøve
rusbiller for å få litt innblikk i hvordan
alkohol og andre rusmidler virker på
kroppen, opplyser Wærås.
Utstillingen åpnet på Tromsø Museum
11. september og vil etter nyttår fyttes til
Det helsevitenskapelige fakultet.
Geologene viser deg
hvordan du fnner ut hva
slags klima det var under
siste istid.
Forskningstorget 23. og 24. september
Klokken 11.00-15.00
– Vi ønsker å vise forskjellige måter å
rekonstruere fortidens klima på, sier
forsker Jan Sverre Laberg på Institutt for
geologi ved Universitetet i Tromsø-
Han vil sammen med andre forskere
ta i mot skoleklasser på forskerfartøyet
Johan Ruud som ligger ved kai ved
forskningstorget fredag 23. september
Dagen før er de i Senjahopen.
– Vi vil ha forskjellige datasett fra
kontinentalsokkelen utenfor Senja og
Balsforden ombord, som elevene kan
undersøke og se nærmere på, forklarer
Laberg.
Ved hjelp av kart, datamaskiner
og borekjerner – som er prøver fra
havbunnen – skal forskerne forklare
hvordan de jobber og bruker datasettene.
– Vi kan si noe om hvordan klimaet var
hos oss helt tilbake til siste istid, altså
mellom 10.000 og 15.000 år siden, sier
forskeren.
– Ombord vil også elevene se bredden
av forskjellige fagfelt og forskning som
fartøyet brukes til, avslutter forskeren.
Geologer ser 15.000 år tilbake i tid
Nye impulser med imPuls
LEVER:
Visste du at leveren og nyrene er sen-
trale organer for nedbrytning av legemidler og
rusmidler? Illustrasjon: Sigurd Ovesen
EN METODE:
En av metodene man bruker for å si noe om fortidens klima på er borekjerner..
Harald Dag Jølle
presenterer en rykende
fersk biograf i to bind om
legenden Fridtjof Nansen.
Framsenteret 30. september
Klokken 11.30
– Det mest spennende med Nansen er
at han var en veldig allsidig person, sier
Harald Dag Jølle, forfatter av den nye
biografen om Fridtjof Nansen.
– Han var så utrolig mye mer enn bare
en polfarer, legger han til.
Bokslipp og foredrag
Fredag 30. september presenterer Jølle
biografen i Tromsø med foredrag på au-
ditoriet på Framsenteret klokken 11.30.
– Selve utgivelsen starter allerede to da-
ger før i Oslo, opplyser forfatteren.
For Jølle har det vært en spennende reise
i Nansens i liv, og han lover enn anner-
ledes biograf enn de to som tidligere er
utgitt om legenden.
– Jeg fokuserer ikke bare på ham som
polfarer, men mer som person og forsker,
forklarer han.
– Han var involvert i beintøfe akademis-
ke utfordringer og hadde en del proble-
mer med familien, fortsetter han.
Folkets mann
Jølle beskriver Nansen som en konfikt-
fyllt mann med store ambisjoner og store
humørsvingninger.
– Han hadde stor innfytelse på folk uten
å ha formelle politiske verv, sier histori-
keren.
Jølle kan garantere en spennende og
fengende biograf.
– Han var en helteskikkelse uten side-
stykke med mange sider. Da er det enkelt
å skrive interessant, sier forfatteren
avslutningsvis.
– Allsidige og innfytelsesrike Nansen
SPENNENDE: – Det mest spennende med Nansen er at han var veldig allsidig, sier Jølle.