2020_Public Seminar: Colonisation, Climate Crisis & New Technology


Dates: 19.-20.11.2020

Colonisation, Climate Crisis and New Technology: A Seminar on Theories and Methods for a Changing Photographic Image Culture / Kolonisering, klimakrise og nye teknologier: Et seminar om teorier og metoder for en fotografisk bildekultur i forandring (seminar held in Norwegian)

PROGRAM

Torsdag, 19. november
16.00-16.15: Introduksjon ved Elin Haugdal, Faggruppe for kunsthistorie, UiT Norges arktiske universitet, leder av forskningsgruppen WONA
16.15-17.00: Keynote Sigrid Lien, Kolonial arv og dekolonial aktivisme: fotografiforskningens nye utfordringer

Fredag, 20. november
09.00-09.30 Introduksjon ved Hanne Hammer Stien, Kunstakademiet, UiT Norges arktiske universitet  
09.30-09.50 Sara R. Yazdani, Photography, the Arctic and Process Ontology: Wolfgang Tillmans’s Abstract Mediations
09.50-10.10 Q&A
10.10-10.15 pause
10.15-10.20 Introduksjon Christine Hansen (Elin Haugdal) 
10.20-10.40 Christine Hansen, Mineraler for en bærekraftig fremtid. Spørsmål rundt landskap, synlighet og fotografi
10.40-11.00 Q&A
11.00-11.05 pause
11.05-11.10 Introduksjon Susanne Østby Sæther (Stephanie von Spreter)
11.10-11.30 Susanne Østby Sæther, New Visions: Haptisk, algoritmisk og intelligent fotografi
11.30-11.50 Q&A
11.50-13.00 Lunsj
13.00-13.05 Introduksjon Heidi Bale Amundsen (Stephanie von Spreter)
13.05-13.25 Heidi Bale Amundsen, Hvordan nærme seg fotografiet som tilsynekomst?
13.25-13.45 Q&A
13.45-13.50 pause
13.50-13.55 Introduksjon Morten Torgersrud (Elin Haugdal)
13.55-14.15 Morten Torgersrud, Fotografi om fotografi
14.15-14.35 Q&A
14.35-14.45 Oppsummering

ABSTRACTS

Heidi Bale Amundsen: Hvordan nærme seg fotografiet som tilsynekomst?

Tradisjonelt har fotografiet vært tenkt som enkeltbilde, og følgelig har man sett det som en statisk figur snarere enn som tilsynekomst. Det har ført til analysemåter som er uegnet for sekvensielle arbeider som fotoserier, -installasjoner og -bøker, og til et behov for mer dynamiske tilnærminger til fotografi. Innlegget vil presentere et utkast til en slik tilnærming.

Christine Hansen: Mineraler for en bærekraftig fremtid. Spørsmål rundt landskap, synlighet og fotografi

Med utgangspunkt i miljøverneren og marinbiologen Rachel Carsons tekster om havet vil innlegget diskutere hvordan miljøødeleggelsers synlighet spiller en stor rolle i klimakrisen. Mens det er lettere å mobilisere til motstand mot synlige vindmøller på land kan fremtidens miljøkamper også foregå under vann og i mer avsidesliggende områder.  Innlegget vil ta for seg en feltstudie med studenter til en kontroversiell gruveutbygging i Førdefjorden, et kunstprosjekt i ørkenen i California, samt diskutere kunstneriske metoder for å gjøre synliggjøre landskapets sårbarhet. 

Sigrid Lien: Kolonial arv og dekolonial aktivisme: fotografiforskningens nye utfordringer

I de siste tiårene har post- og dekoloniale perspektiver utfordret humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning på mange nivåer. Dette gjelder også fotohistorisk forskning og teoridannelse. Feltet for fotografistudier er ikke bare utvidet til å omfatte nye fotografier, historier, topografier og aktører. Det er også betimelig å stille spørsmål om begrensningene og det tilsynelatende uttømte i vestlig visuell teori, og om det nå er behov et nytt teoretisk språk. Dette gjelder ikke minst i møte med fotografiet i urfolkskontekster. I sin forelesning vil Sigrid Lien diskutere denne problemstillingen med utgangspunkt forskningserfaringer fra prosjektet «Negotiating History: Photography in Sámi Culture» og arbeidet med antologien «Colonial Legacies and Decolonial Activism in Indigenous Photography (Lien & Wallem Nielssen, University of British Columbia Press, 2021).

Susanne Østby Sæther: New Visions: Haptisk, algoritmisk og intelligent fotografi 

De siste femten årene har forskere og kuratorer bidratt til en grunnleggende revidering av etablert fototeori og -historie på en rekke områder. Med digitaliseringen kan fotografiet i dag ikke lengre forstås først og fremst som en klart avgrenset enhet i form av enkeltstående bilder eller bildeserier. Derimot rettes oppmerksomheten eksempelvis mot hvordan (det digitale) fotografiet inngår i omfattende og komplekse nettverk av andre teknologier, medier og aktører (menneskelige og ikke-menneskelige), mot fotografiets «flyt» og fleksibilitet innenfor disse nettverkene og på tvers av ulike plattformer, og mot integreringen av bilde og software. Imidlertid understøttes teoridannelsen på området i stor grad av eksempler fra «vernakulært» og amatørfotografi, og sosiale medier i særdeleshet. Hvordan disse endrede fotografiske praksisene og teoretiske forståelsene utspiller seg innenfor samtidig kunstfotografi er i liten grad berørt. I presentasjonen ser Sæther på hvordan utvalgte utviklingstrekk og begreper som primært identifiseres med bruksfotografi og ikke-profesjonelle fotografiske praksiser kommer til uttrykk i samtidig fotokunst. Eksemplene er hentet fra den første utgaven av New Visions. The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media og kan sammenfattes som henholdsvis haptiskalgoritmisk og intelligent fotografi. 

Morten Torgersrud: Fotografi om fotografi

Torgersrud skal presentere både tidligere verk og nytt materiale som er under utvikling. I utgangspunktet skal han beskrive selvrefleksive elementer i arbeidene og også forsøke å si noe om hvordan bildene virker sammen.

Sara R. Yazdani: Photography, the Arctic and Process Ontology: Wolfgang Tillmans’s Abstract Mediations

Situated within a contemporary art history concerned with media and technology, this paper investigates the German artist Wolfgang Tillmans’s abstract photographic works installed in the exhibition if one thing matters, everything matters at Tate Britain in 2003. Through an analysis of Tillmans’s bodies of works Silver—a series of abstract images made in the darkroom—and Arctic, a series of photographic images depicting the Arctic from above, my preposition is that when the abstracts entered Tillmans’s peculiar image constellations, strange relations evolved in how they were combined with his representational works of the Arctic north. My assertation is that with if one thing matters photography emerged as a means with the ability to create diagrammatic relationships between living and nonliving forces, demonstrating how contemporary art contributed to a politics of nature in the 1990s and early 2000s, engaging in environmental crisis—namely, the melting of the Arctic ice. Turning to the process philosophies of Gilles Deleuze and Gilbert Simondon, and theories of art and the Anthropocene, the basis of my inquiry revolves around questions of processes and relations, or, to be more precise, how the abstract and representational works installed at Tate Britain emerged an ecological dimension of photography, politicizing nature while articulating challenges to the anthropocentric world-view.