Tromsøundersøkelsen

Mann og kvinne går tur og holder hender. Foto — Den andre Tromsøundersøkelsen ble gjennomført i 1979-80. Foto: Marius Fiskum

Undersøkelsesmetoder og målinger
Med invitasjonsbrevet fulgte det et kort spørreskjema som var identisk med det som ble brukt i Tromsø1. Det inkluderte spørsmål om bl.a. diagnostisert hjerte-karsykdom eller diabetes, symptomer på hjerte-karsykdom, røykevaner samt fysisk aktivitet i arbeid og fritid. Det ble foretatt måling av høyde, vekt og blodtrykk og det ble tatt en blodprøve for å måle bl.a. serum total kolesterol, HDL kolesterol, triglyserider og blodsukker. Personer som kom til undersøkelsen fikk dessuten utdelt et nytt spørreskjema som de skulle fylle ut og sende tilbake med posten.

Hva fant vi?
Det mest kjente resultatet som baserer seg på data fra Tromsø2 er oppdagelsen av at kaffedrikking øker serum kolesterol. Et lite forsøk som ble gjennomført etter denne Tromsøundersøkelsen viste at det særlig var kokekaffe som hadde denne effekten på serum kolesterol.

Etter gjennomføringen av Tromsø2 ble det bestemt at man ville gjøre et vitenskapelig forsøk (Familieintervensjonsprosjektet) for å undersøke om det er mulig å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom blant menn med høy risiko ved å påvirke hele familien.

Deltagere
I alt deltok 8 477 menn og 8 143 kvinner i Tromsø2, hvilket vil si 74 % av de innkalte.

Alder	Inviterte menn	Inviterte kvinner	Møtte menn	Møtte kvinner	% menn	% kvinner
20-24	1782	2000	1027	1383	57,6	69,1
25-29	2261	2286	1477	1734	65,3	75,9
30-34	2278	2087	1713	1784	75,2	85,5
35-39	1786	1539	1422	1376	79,6	89,4
40-44	1212	1088	1002	998	82,7	91,7
45-49	1077	958	912	868	84,7	90,6
50-54	1085		924		85,2
Totalt	11481	9958	8477	8143	73,8	81,8

Hvis man ikke regner med inviterte som hadde flyttet eller som døde før undersøkelsen, møtte 82 % av mennene og 88 % av kvinnene opp.

Den andre Tromsøundersøkelsen