Bjørn Aslak Juliussen skriver stor masteroppgave om den nye etteretningstjenesteloven. Oppgaven hans reiser både folkerettslige og statsrettslige problemstillinger. Vi har stilt ham noen spørsmål om prosjektet.
Masterprosjekt: Den nye etteretningstjenesteloven
Fortell litt om bakgrunnen din?
Jeg har gått i gangene på jurfak i fire år og er nå halvveis i mitt femte der jeg skriver en stor master om den nye etterretningstjenesteloven.
Hva er tittelen på masterprosjektet ditt, og hva handler det om?
Masteroppgaven min heter Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon og forholdet til utvalgte overordnede rettighetsnormer. I juni 2020 vedtok Stortinget ny lov om etterretningstjenesten. I lovens kapittel 7 og 8 har e-tjenesten fått hjemmel til å lagre metadata om elektronisk kommunikasjon som krysser landegrensen.
Metadata er kort sagt data om annen data som for eksempel avsender, mottaker, lokasjon, tidspunkt og varighet. Denne lagringen skjer fordi e-tjenesten skal ha mulighet til å oppdage trusler mot rikets sikkerhet og trusler mot andre norske interesser. Samtidig innebærer systemet at metadata om stort sett hver eneste nordmanns internettbruk blir lagret i 18 måneder på e-tjenestens servere. Lagringen har derfor en side til folkerettslige forpliktelser etter EMK art. 8 og EØS-avtalen og også en konstitusjonell side.
Avhandlingen tar sikte på å vurdere denne lagringen opp mot EMK art. 8 med tilhørende praksis fra EMD, EØS-avtalen med tilhørende rettsakter og praksis fra EU-domstolen og Grunnloven § 102.
Hvorfor bør dette forskes på?
Fra jeg begynte skrivingen i august til dags dato har det skjedd mye på området, og i EU-domstolens dommer av 6. oktober 2020 i sakene Privacy International og La Quadrature du Net mfl. kom EU-domstolen til at generell og udifferensiert bulklagring for etterretningsformål er i strid med grunnleggende EU-rett. Dommene førte til at regjeringen meddelte Stortinget at de delene av loven som omhandler tilrettelagt innhenting får utsatt ikrafttredelse.
Det er ganske klare holdepunkter for at etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 slik kapitlene er vedtatt ikke er i tråd med Norges EØS-rettslige forpliktelser. På bakgrunn av avklaringene EU-domstolen kom med i oktober skal avhandlingen også forsøke å oppstille en mulig regulering av bulklagring av metadata for etterretningsformål som er i tråd med EØS-avtalen og EMK.
Datalagring, personopplysningsvern og rikets sikkerhet er spørsmål som ofte skaper stor politisk debatt. Etterretningstjenesteloven ble vedtatt koronasommeren 2020 uten noe særlig blest i det offentlige ordskiftet. En analyse av om loven er i tråd med overordnende rettighetsnormer er derfor viktig. Lovgiver var klar over at dommene fra EU-domstolen ville komme høsten 2020, men vedtok likevel loven fire måneder før.
Dommene fra EU-domstolen gjaldt bulklagring i Storbritannia, Frankrike og Belgia, og det er også ventet dommer fra storkammer i EMD om systemene i Sverige og Storbritannia i løpet av denne vinteren. Jeg håper derfor avhandlingen min kan være et lite innlegg i debatten som pågår i akademia og blant lovgivere i europeiske land om hvordan bulklagring kan og bør reguleres.