SAMINOR 2


SAMINOR 2 er den andre helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, og ble gjennomført av Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet i årene 2012–2014.

English flag icon    Samisk flaggikon   

 

SAMINOR 2 ble gjennomført i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse gjennomført i 25 kommuner med samisk og norsk bosetting i Nord-Norge og Trøndelag. Undersøkelsen ble gjennomført i de samme områdene som SAMINOR 1. I tillegg ble Sør-Varanger kommune inkludert som ny kommune. I seks av kommunene ble bare enkelte kretser inkludert. Trinn 2 (den kliniske undersøkelsen) ble gjennomført i ti utvalgte kommuner, som alle hadde deltatt i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, trinn 1.

 

SAMINOR 2, trinn 1 – spørreskjemaundersøkelsen

I januar 2012 ble et 8-siders spørreskjema sendt ut til alle i alderen 18–69 år i den utvalgte regionen, sammen med et invitasjonsbrev (invitasjonsbrev på norsk og nordsamiskinvitasjonsbrev på norsk og lulesamiskinvitasjonsbrev på norsk og sørsamisk). Spørreskjemaet forelå på både nordsamisklulesamisk, og sørsamisk, i tillegg til norsk. Det var også mulig å fylle ut skjemaet på internett (kun på norsk). Statistisk sentralbyrå sto for utsendelsen på oppdrag fra Senter for samisk helseforskning. Påminnelse (påminnelse på norsk og nordsamisk, påminnelse på norsk og lulesamiskpåminnelse på norsk og sørsamisk) ble sendt to ganger til de som ikke hadde svart på det utsendte spørreskjemaet, etter ca. henholdsvis 6 uker og 4 måneder etter første invitasjonen. 

Kommuner som ble invitert til å delta i trinn 1:

Finnmark: 

Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana, Nesseby, Lebesby, Alta, Loppa og Kvalsund, Sør-Varanger.

Troms:

Kåfjord, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skånland og Lavangen

Nordland:

Tysfjord, Evenes, Hattfjelldal (kretsen Hattfjelldal), Grane (kretsen Majavatn), Narvik (kretsen Vassdalen) 

Nord-Trøndelag:

Røyrvik og deler av Namsskogan (Trones og Furuly) og Snåsa (Vinje)

Sør-Trøndelag:

Deler av Røros kommune (Brekken)

Utenom Alta og Sør-Varanger kommune hadde alle kommunene færre enn 4 000 innbyggere. 

 

 

Oversikt over kommuner invitert til SAMINOR trinn 1

Deltakelse på trinn 1, spørreskjemaundersøkelsen

 

 

Menn

Kvinner

Totalt

Alder

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

18-19

966

100

10,4

844

173

20,5

1 810

273

15,1

20-29

3 987

426

10,7

3 610

785

21,7

7 597

1 211

15,9

30-39

3 778

680

18,0

3 586

965

26,9

7 364

1 645

22,3

40-49

4 876

1 096

22,5

4 586

1 548

33,8

9 462

2 644

27,9

50-59

4 592

1 339

29,2

4 236

1 594

37,6

8 828

2 933

33,2

60-69

4 366

1 508

34,5

3 818

1 386

36,3

8 184

2 894

35,4

Totalt

22 565

5 149

22,8

20 680

6 451

31,2

43 245

11 600

26,8

 

For en nærmere beskrivelse av SAMINOR 2, trinn 1 – spørreskjemaundersøkelsen, se artikkel:

Brustad M, Hansen KL, Broderstad AR, Hansen S, Melhus M. A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements – the SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health 2014, 73: 23147.

 

 



SAMINOR 2, trinn 2 – den kliniske undersøkelsen

SAMINOR 2, trinn 2 – den kliniske undersøkelsen, også kalt «Helse- og livsstilundersøkelsen» ble gjennomført av SSHF i 2012–2014 i ti utvalgte kommuner, som alle hadde deltatt i SAMINOR 1 og trinn 1 av SAMINOR 2. Denne undersøkelsen inkluderte et nytt spørreskjema, noen utvalgte kliniske undersøkelser og blodprøver. 

 

Kommunene som ble valgt ut til å delta i SAMINOR 2, trinn 2

  • Skånland og Evenes (september–oktober 2012)
  • Karasjok (januar–februar 2013)
  • Kautokeino (februar–mars 2013)
  • Porsanger (april–mai 2013)
  • Kåfjord (september–oktober 2013)
  • Storfjord (oktober–november 2013)
  • Nesseby og Tana (februar–april 2014)
  • Lyngen (mai–juni 2014).

 

 

Gjennomføring av undersøkelsen

I forkant av undersøkelsen ble det etablert et samarbeid med kommuneledelsen i den enkelte kommune. De bisto med tilrettelegging i forhold til lokaler, frikjøp av helsearbeidere i kommunen og drahjelp for øvrig. SSHF leide eller fikk lånt lokaler i de ulike kommunene og etablerte en forskningsstasjon under perioden undersøkelsen pågikk. Det var i hovedsak lokale helsearbeidere som ble frikjøpt for å jobbe på forskningsstasjonen. Totalt 70 innleide medarbeidere var involvert i innsamlingen.

Målgruppen var hele befolkningen i alderen 40–79 år, uavhengig av om de deltok i trinn 1 eller ikke. Om lag en måned før undersøkelsen, ble det sendt ut en brosjyre i posten med informasjon om den kommende helseundersøkelsen (brosjyre på nordsamiskbrosjyre på kvensk). Noen uker senere ble det sendt ut en personlig invitasjon med informasjonsskriv (informasjonsskriv på nordsamisk), timeinnkalling (timeinnkalling på nordsamisk) og spørreskjema. Omtrent midtveis i undersøkelsesperioden mottok de som enda ikke hadde møtt opp en påminnelse i posten (påminnelse på nordsamisk).

Undersøkelsen besto av en klinisk undersøkelse og blodprøvetaking. Deltakerne ble også bedt på forhånd om å fylle ut et tilsendt spørreskjema og ta dette med til selve undersøkelsesstedet. Personer i aldergruppen 70–79 år fikk et eget spørreskjema tilrettelagt for eldre. Det er med andre ord to spørreskjema knyttet til trinn 2, ett skjema for aldersgruppen 40 til 69 år på 8 sider (spørreskjema på nordsamisk) og ett skjema for aldersgruppen 70 til 79 år på 4 sider (spørreskjema på nordsamisk).

 

Kliniske mål

Det ble gjort målinger av høyde, vekt, hofte- og livvidde, samt puls og blodtrykk.

 

Blodprøver

Det ble tatt ikke-fastende blodprøver. Langtidsblodsukker (HbA1c) og blodprosent (Hemoglobin) ble analysert på stedet. Alle deltakere fikk tilbud om skriftlig tilbakemelding på de undersøkelsene som ble gjort på stasjonen, inkludert langtidsblodsukker og blodprosent. Ved unormale funn ble deltakerne henvist videre til sin fastlege. Øvrige blodprøver ble frosset ned og sendt til UiT for lagring i biobank. Fettstoffer, biomarkører for diabetes, betennelsesreaksjoner og jernstatus, samt noen vitaminer ble analysert ved UNN høsten 2014. Våren 2016 ble D-vitamin analysert i Helsinki, Finland. Det er også foretatt miljøgiftsanalyser for et utvalg av deltakerne. Resterende blodprøver er lagret i biobanken for fremtidige analyser.

 

 

Deltakelse på trinn 2, den kliniske undersøkelsen

 

 

Menn

Kvinner

Totalt

Alder

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

Antall inviterte

Antall deltakere

%

40-44

867

255

29,4

836

388

46,4

1 703

643

37,8

45-49

907

283

31,2

795

364

45,8

1 702

647

38,0

50-54

883

319

36,1

777

406

52,3

1 660

725

43,7

55-59

897

372

41,5

848

481

56,7

1 745

853

48,9

60-64

970

481

49,6

872

535

61,4

1 842

1 016

55,2

65-69

930

488

52,5

817

504

61,7

1 747

992

56,8

70-74

591

336

56,9

550

333

60,5

1 141

669

58,6

75-79

424

213

50,2

491

246

50,1

915

459

50,2

Totalt

6 469

2 747

42,5

5 986

3 257

54,4

12 455

6 004

48,2

  

For en nærmere beskrivelse av SAMINOR 2, trinn 2 – den kliniske undersøkelsen, se artikkel:

Broderstad, AR, Hansen S, Melhus M. The second clinical survey of the population-based study on health and living conditions in regions with Sami and Norwegian populations – the SAMINOR 2 Clinical Survey: Performing indigenous health research in a multiethnic landscape. Scandinavian J Public Health 2019: 1403494819845574. Published online 6 May 2019.

  

 

Tilbakeføring til kommunene


Det er viktig å tilbakeføre kunnskapen til folket det forskes på. Som en del av dette arbeidet er det utarbeidet rapporter til alle kommuner som var inkludert i den kliniske undersøkelsen i SAMINOR 2 med utvalgte resultater fra egen kommune. Resultatene kan bidra til forebygging og igangsetting av tiltak for å fremme folkehelse og velferdstilbud i nord. SAMINOR-undersøkelsen kan derfor være et nyttig bidrag til å oppfylle kravene i Folkehelseloven. Resultatene avhenger imidlertid av deltakelse. Jo flere som har deltatt, desto mer nøyaktig bilde kan vi gi på folkehelsa i kommunene.



Finansiering:

Studien er finansiert gjennom forskningsmidler fra:

  • Regionale forskningsfond Nord-Norge
  • De tre nordligste fylkeskommunene
  • Helse Nord
  • Sametinget
  • Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS)  
  • Helse- og omsorgsdepartementet

Ingen av disse instansene har interessekonflikter i undersøkelsen.