Prosjekt rundt konsekvenser innenfor helse under og etter WW2.
Immonen har i samarbeid med Ingunn Elstad og Åshild Fause skrevet et kapittel i en hsitorieserie utgitt i 2022 om helsetjenester under siste verdenskrig.
Elstad, I., Fause, Å., & Immonen, I. (2022): Helsetjenester under krig og nazistisk okkupasjon. I: Evjen, B (red): Andre verdenskrig i nord. Bind 2: En annerledes hverdag (s. 160-223).
Prosjekt «Pensjonerte sykepleiere forteller»v. Immonen
Sykepleierne som i dag er pensjonister eller står på terskelen til pensjonisttilværelsen har opplevd store endringer i sykepleiefaget. Dette gjelder både i forhold til arbeidsforhold, organisering (opp- og nedbygning av innhold i helsetjenestetilbudet, desentralisering, resentralisering), kunnskapsutvikling, utdanning og sykepleierens rolle i samfunnet. Moderniseringen av sykepleien var spesielt tydelig i etterkrigstiden, med store endringer på 1960 og -70 tallet.
Historien har i stor grad fokusert på de store linjene i utviklingen og hvordan sykepleien endres med endringer i samfunnet. Dette gir et viktig ovenfra-ned perspektiv og en kontekst. Hvordan den enkelte sykepleier opplevde sin arbeidsdag er i liten grad dokumentert, i hovedsak finner en denne dokumentasjon i lokalhistoriske artikler og som fortellinger til barn og barnebarn.
Fokusgruppeintervju ble valgt som metode da interaksjon mellom gruppedeltagerne vil være berikende for innholdet, og gi nyanser og alternative innfallsvinkler til det som diskuteres. Noen få enkeltintervju er også gjort der dette har vært mest hensiktsmessig. I tillegg er arkivdata brukt. Intervju er transkribert. Prosjektet har også fått noe tilgang til bilder.
Prosjektet ble startet opp i 2015 og ble formelt avsluttet 31.12.2019. Datamaterialet er arkivert ved Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest. Data er blitt brukt i populærvitenskapelige artikler og foredrag og presentasjon på internasjonal konferanse. En vitenskapelig artikkel er under arbeid.
Prosjektet er finansiert med støtte fra forskningsgruppa FG-RRNH i tillegg til private midler.
Prosjektleder: Ingrid Immonen
Prosjekt «Finske flyktninger i Finnmark 1939-1940» v. Immonen
Under arbeidet med underprosjekt «Sykepleie i Finnmark 1939-1945» i prosjektet Living the War, fant en i arkivmaterialet også opplysninger om finske flyktninger fra Petsamo-området som kom til Finnmark høsten 1939. Opplysningene fantes i møteprotokoll for flyktningekomiteen i Hammerfest som tok imot 95 finske flyktninger i desember 1939. Flyktningene som kom fra Finland til Norge høsten 1939 er kun sporadisk nevnt i skriftlig materiale, og det kan synes som dette er ukjent for «folk flest». Ved nærmere studier viser det seg at det var over 1100 flyktninger som kom fra Finland til Norge, i all hovedsak til Finnmark, i en periode i månedsskiftet november-desember 1939. De ble møtt, fulgt opp, sendt videre, noen helt ned til Levanger, og i april 1940 rapporteres det at de fleste er vendt hjem igjen til Finland.
Disse flyktningenes skjebne synes å være en «bisetningskunnskap» og er lite kjent i lokalmiljøene i Finnmark og i litteratur om Finnmarks historie.
Vi forholder oss til ulike kriger i Norge, Finland og Sovjet i det som daglig omtales som annen verdenskrig:
Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940. På grunn av sin strategiske plassering ble store tyske troppestyrker stasjonert i Troms og Finnmark
Sovjet angrep Finland høsten 1939, men ble selv angrepet av sin tidligere allierte, Tyskland, 1941. Begrepet «the Great Patriotic War» er brukt om krigen i Sovjet.
Finland deler inn perioden i tre krig: vinterkrigen, som begynte med Sovjets angrep høsten 1939 og varte til en våpenhvile våren 1940. Samtidig med at Tyskland brøt sin allianse med Sovjet og innledet krigshandlinger mot dem, førte dette til «fortsettelseskrigen» i Finland. Ved fredsavtalen i september 1944 måtte Finland avstå store landområder til Sovjet og samtidig forplikte seg til å utvise de tyske styrkene fra landet. Dette førte til det som blir kalt «Lapplandskrigen». Fokus i Finland var å bevare landets selvstendighet, noe som var truet av Sovjetunionen.
Temaet for prosjektet «Finske flyktninger i Finnmark 1939-1940» er av interesse for å få økt forståelse for historien i Barentsregionen, samfunnsutvikling, kultur, organisering av helsevesen. Petsamo har mange fellestrekk med Finnmark, ikke bare klimatisk, men i utfordringer knyttet til en flerkulturell befolkning og geografiske avstander: Petsamo hadde eget sykehus, men en ser av erindringene at det var vanlig å ha kontakt mot Norge i ulike helsemessige problemstillinger. Til dels ble også lege konsultert på norsk side.
Opprinnelig var prosjektperioden planlagt å vare i 3 år, 01.09.2015-31.12.2018. Da det viste seg at det finnes lite samlet materiale kring temaet, ble det søkt om og innvilget forlenget prosjekttid fra NSD med prosjektslutt 31.12.2021.
Parallelt med innsamling av intervju og arkivdata er det publisert populærvitenskapelige artikler på norsk og finsk, foredrag, både populærvitenskapelig og ved internasjonal konferanse. Et par intervju våren 2020 har en måttet avlyse grunnet reiserestriksjoner i forbindelse med Covid-19. Data og kunnskap fra prosjektet har også vært viktige bidrag i arbeidet med bokverket «Krigen i Nord»
Prosjektet er finansiert med støtte fra forskningsgruppa FG-RRNH i tillegg til private midler.
Prosjektleder: Ingrid Immonen
Forskningsgruppa «Fra nordfront til isfront» har prosjektet «Den andre verdenskrigen i nord» ledet av professor Fredrik Fagerthun.
Prosjektet vil integrere aktuell kunnskap med utfyllende perspektiver og ny forskning om andre verdenskrig i nord i et trebinds bokverk. Det er et forsknings- og formidlingsprosjekt som har som mål å integrere aktuell kunnskap med utfyllende perspektiver og ny forskning om andre verdenskrig i nord. Gjennom et trebinds bokverk vil vi gi et sammensatt og helhetlig bilde av krigs- og okkupasjonserfaringene i Nord-Norge.
Prosjektet benytter seg av forskningsressursene i historiemiljøet ved UiT og andre institusjoner i Nord-Norge og finansieres gjennom et generøst finansielt bidrag fra den bergenske forretningsmannen Trond Mohn.
Det er andre verdenskrig i Nord-Norge som står i et særlig fokus, men forskningen dekker foruten om det nordnorske territoriet også det nordlige Sovjetunionen, Nord-Finland og Nord-Sverige, samt de nordlige havområdene og Svalbard – områder som fikk vesentlig betydning for krigens gang i nord og for hvordan krigen ble opplevd i det nordlige Norge.
I bind 2 som har fokus på det sivile samfunnet, bidrar professor emerita Ingunn Elstad, første amanuensis Åshild fause og undertegnede med et kapittel om helsevesenet. Foreløpig overskrift for kapitlet er «Helsetjenestene i krig og under nazistisk okkupasjon». En regner med at bind 2 vil være klart for trykking i løpet av høsten 2020.
Prosjektleder: professor Fredrik Fagerthun,Insitutt for religion,arkeologi ,religionsvitenskap og teologi,UiT.
Prosjektmedarbeider Ingrid Immonens deltakelse er finansiert av prosjektet med dekning av reiseregninger.