Helse- og sosialpolitikken i sametingsvalg - delprosjekt
Politiske saker i valgkamp er oftest preget av konflikt og uenighet mellom partiene, men politikkfelt – blant annet helse- og sosialpolitikk – kan imidlertid også være preget av enighet i sak, men uenighet om hvem som er best til å ivareta politikkfeltet (Bjørklund & Saglie, 2002). I sametingsvalgundersøkelsen fra 2013 var helse det området (blant dem som det ble stilt spørsmål om) som flest respondenter ville at Sametinget skulle prioritere høyere (Pettersen mfl. 2017, s. 249). Gjelder det samme i valgkampsammenheng? Vi vil følge opp dette resultatet, og spør: I hvilken grad og hvordan er helse- og sosialpolitikken en del av valgkampen?
Samisk helse- og sosialpolitikk ble en del av statlig politikk for over tjuefem år siden gjennom NOU 1995:6, men ble i begrenset grad fulgt opp av de kommunale tjenesteytingsapparatene i årene som fulgte (Abelsen mfl., 2002). Det er ikke tidligere gjort studier av hvordan politikkfeltet kommer til uttrykk på Sametinget, men det synes å være en stor grad av enighet mellom de politiske partiene både med hensyn til mål og virkemidler.2 Helse- og sosialpolitikken er samtidig et mangefasettert og til dels uoversiktlig politikkfelt som omhandler mange tjenesteområder på både statlig og kommunalt nivå, og hvor helsepolitikken kan framstå som relativt oversiktlig i forhold til sosialpolitikken. Et oppfølgingsspørsmål er om det er mulig å finne igjen dette skillet med hensyn til hvilke sider som aktualiseres i valgkampen og om partiene eventuelt skiller seg fra hverandre når det gjelder de ulike sidene av politikkfeltet.
Vi vil bruke surveydata, studie av valgprogram og dokumentanalyse som metode.
Delprosjektet gjøres i samarbeid med Torunn Pettersen, Sámi allaskuvla
Delprosjektet er en del av forskningsprosjektet Sametingsvalget 2021, som ledes av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med OsloMet, UiT, UiB og Sámi allaskuvla.
Medlemmer:
Finansiering:
Sametinget, Kunnskapsdepartementet