Inkludering og tilpasset opplæring

Om oss

Forskningsgruppen Inkludering og tilpasset opplæring (ITPO) har som formål å styrke kvalitet og omfang på forskning, utviklingsarbeid og utdanning knyttet til inkludering og tilpasset opplæring i barnehage og skole. Gruppen har sitt fokus på praksisnær forskning og har en tverrfaglig profil, ved å være et tilbud for forskere og rekrutter fra ulike fagtradisjoner innenfor ILP. Uavhengig av fagtilhørighet, retter gruppen seg mot de fagpersoner som er opptatt av spørsmål knyttet til hovedtema "Inkludering og tilpasset opplæring" og som forsker/ønsker å forske på tema som kan bidra til å utvikle barnehager og skole til en arena hvor alle barn, unge og voksne kan finne en plass.

Faglig tilnærming

Forskergruppens fokus er inkludering og tilpasset opplæring. Dette er sentrale begreper både i barnehage og skole, hvor målet på begge arenaer er å skape et inkluderende opplæringsmiljø tilpasset for å utvikle de enkelte barn og unges evner og talenter.

Prinsippet om inkludering henger nøye sammen med prinsippet om likeverd og prinsippet om tilpasset opplæring. I tillegg er også prinsippet om tidlig innsats sentralt, hvor tidlig innsats kan innebære å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt i et barns liv, eller på et senere tidspunkt i opplæringsløpet når et problem oppstår eller avdekkes.

Likeverd innebærer en positiv diskriminering, eller en positiv særbehandling. Det vil si at likeverd i mange tilfeller betyr å gjøre noe ulikt for på den måten å skape et opplæringstilbud som har like stor verdi for alle barn og unge. Det betyr at barnehagen og skolen skal ha et tilbud for alle i en gitt alder, uavhengig av de evner og forutsetninger de har og uavhengig av barnets kjønn, etniske tilhørighet, religion mv. Opplæringstilbud som organiseres med utgangspunkt i faktorer som kjønn eller etnisitet kan forstås som en negativ diskriminering. For å skape likeverd må tiltak differensieres, et ansvar som ligger i hele opplæringskjeden.

Et tilbud i barnehage er valgfritt for foreldrene. I skolen er det i dag et prinsipp om at alle barn og unge skal ha et opplæringstilbud. Det er ingen unntak fra alle. Dette prinsippet forsterkes gjennom diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som pålegger skoler å tilrettelegge lærestedet og undervisningen slik at den er tilgjengelig for alle elever (§ 12). Dette pålegget gjelder også for barnehager. Søknader om opptak skal ikke avvises ut fra en bygningsmessig eller organisatorisk begrunnelse.

Unesco knytter beskrivelsen av inkludering til en opplæringssrettighet hvor målet er å stoppe alle former for negativ diskriminering og fremme sosial tilhørighet (Olsen, 2013). Dette gjennom et fokus på sårbare og marginale grupper, for på den måten å utvikle det fulle potensial hos hver enkelt elev. Inkludering blir i dette perspektivet ikke en statisk størrelse, men en prosess og et mål å arbeide mot. Slik sett kan begrepet inkludering gis et svært enkelt innhold: det dreier seg rett og slett om et likeverdig opplæringstilbud tilpasset alle barn og unge.

Inkludering er rammen for en likeverdig og tilpasset opplæring (Bachmann og Haug, 2006). På den måten får inkludering status som et overordnet prinsipp i skolen. Barn og unge har rett til en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Gjennom en slik tilpasning skapes et likeverdig tilbud. Inkludert i denne retten er prinsippet om et inkluderende læringsmiljø, noe som innebærer en opplevelse av tilhørighet og likeverd.

Tilpasset opplæring er ikke en individuell rett for det enkelte barn, men en plikt for virksomhetseier og personalet i barnehagen og skolen (NOU 2009:18). Kravet om tilpasset opplæring er ivaretatt gjennom opplæringslovens § 1-3 som sier at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev. Dette er i utgangspunktet en umulig oppgave for barnehage- og grunnskolelærere og slik sett et uoppnåelig mål. Prinsippet om tilpasset opplæring må derfor betraktes som en ledestjerne for all opplæring, et ideal å strebe mot.

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp, som omfatter både den ordinære opplæringen og spesialundervisningen. Ved å definere begrepet opplæring bredt, vil tilpasset opplæring omfatte en bevissthet i valg av metoder og lærestoff, men også i organiseringen av opplæringen. Skogen og Idsøe (2011) skriver at en tilpasset opplæring bygger på elevenes kunnskapsnivå, læringspotensial og læringsstil. I tillegg må opplæringen ivareta sosiale relasjoner og inkludering. Prinsippet om tilpasset opplæring bør slik sett ligge til grunn for alt som planlegges og gjennomføres i skolen – fra bygningsmasse til den enkelte lærers undervisning. Ved å ta hensyn til variasjonene i elevgruppen legges læringsmiljøet til rette for den enkelte.

Kilder:

  • Bachmann, K. og Haug, P. 2006. Forskning om tilpasset opplæring. Volda: Høgskolen i Volda.
  • NOU 2009:18. Rett til læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
  • Olsen, M.H. 2013. En inkluderende skole? Oslo: Cappelen Damm Akademiske.
  • Skogen, K. og Idsøe, E.C. Våre evnerike barn. En utfordring for skolen. Oslo: Høyskoleforlaget

Nyheter



Aktivitetsplan

Skrivetreff: Hver 2. måned for gruppens medlemmer.

Faglige samtaler: Ca. en gang/semester, med ekstern innleder. Kollegaer utenfor gruppen inviteres.

Delingsdager: Ca. en gang/semester, faglige innlegg om egen forskning av/for gruppens medlemmer.

Fagdag, høst: Forskningsformidling til praksisfeltet, med ekstern foreleser og innlegg fra gruppens medlemmer. Aktører i praksisfeltet og kollegaer utenfor gruppen inviteres.

Semestermiddag: 1 g/semester.

Pågående prosjekter

KOSIP - Kompetansekartlegging av spesialpedagogikk og inkluderende praksis (Olsen og Lie). Forventet avsluttet 2026. Datamaterialet baserer seg på en digital kartleggingsundersøkelse som er gått til ansatt i barnehage, skole, PPT, kommunehelsetjeneste og barnevern i hele landet. 

Publisering:
- Olsen, M.H. & Haug, P. 2022. Tverretatlig samarbeid. Cappelen Damm Akademisk. 

Jenter og Matematikk (Olsen og Simensen). Forventet avsluttet 2026. Masterstudent i matematikkdidaktikk inngår i prosjektgruppen. 

Forskningsprosjektet ROM – realfagstalenter og motivasjon (Olsen og Simensen). Forventet avsluttet i 2023. Flere publiseringer i arbeid. Finansiert av Vitenforeningen. 

I tillegg deltar Olsen i et prosjekt finansiert og ledet av Statped: Gjennomstrømming i videregående opplæring for elever med læringsutfordringer. Forventet avsluttet i 2023. Flere publiseringer pågår.  

Avsluttede prosjekter



Publikasjoner (fra 2019 -)

Nedenfor følger en liste over publiseringer gruppens medlemmer har vært involvert i fra 2019 til i dag. Det kan mangle publikasjoner. 

Bjøru, A-M. (2023). Multi-grade teaching in a small rural school in Northern Norway. I Hirshberg, D., Beaton, M., Maxwell, G. R., Turunen, T. & Peltokorpi, J. (Red.). Education, Equity and Inclusion - Teaching and Learning for a Sustainable North. Springer Polar Sciences. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-030-97460-2_14

Bjøru, A-M. (2021). Birgejupmi - Life skills, the Sámi Approach to Inclusion and Adapted Education. The Morning Watch: Educational and Social Change, 47(1), 16-25.  

Bjøru, A-M. (2019). Upper secondary school in Norway: Discourses about dropout in white papers. Studia Paedagogica, 24(2), 137-150. 

Bjøru, A-M. (2019). Lærerens relasjonsledelse i videregående skole – med fokus på elev-elev-relasjonen. I Olsen, M.H. & Mikkelsen, R. (Red.), Relasjonsledelse (s. 90-110). Cappelen Damm Akademisk. 

Buli-Holmberg, J. McGuire, E. & Winsnes, M. R. (2022). Inclusive Practices in Early Childhood Education in Norway. I Harju-Luukkainen, H. K., Hanssen, N. B. & Sundqvist, C. (Red.), Special Education in the Early Years: Perspectives on Policy and Practice in the Nordic Countries. Springer. 

Buli-Holmberg, J. Sigstad, H., Morken, I. & Hjörne, E. (2022). From the idea of inclusion into practice in the Nordic countries: a qualitative literature review. European Journal of Special Needs Education
doi.org/10.1080/08856257.2022.2031095

Buli-Holmberg, J. & Engebretsen, C.B. (2019). Elevers sosiale selvoppfatning og lærerens arbeid med psykososialt læringsmiljø. I Olsen, M.H. & Buli-Holmberg, J. (Red.) Psykososialt læringsmiljø (s. 34-58). Cappelen Damm Akademisk. 

Buli-Holmberg, J. & Moen, L.H. (2019). Lærers kommunikasjonsferdigheter i utvikling av positive relasjoner med elevene. I Olsen, M.H. & Mikkelsen, R. (Red.), Relasjonsledelse (s. 31-50). Cappelen Damm Akademisk. 

Buli-Holmberg, J. & Olsen, M.H. (2020). Læringsledelse. I Olsen, M.H. & Buli-Holmberg, J. (Red.), Læringsledelse (s. 13-43). Cappelen Damm Akademisk. 

Buli-Holmberg, J. & Unneland, A.K.R. (2020). Læringsledelse i klassen som inkluderende læringslandskap. I Olsen, M.H. & Buli-Holmberg, J. (Red.), Læringsledelse (s. 69-100). Cappelen Damm Akademisk. 

Culligan, K., DeWolfe, S. & Simensen, A.M. (2023). Challenges, Opportunities, and Key Questions in Research for Mathematics in Indigenous and Migrational (MIM) Contexts Through a LanguageFocused Lens. In Special Edition: Mathematics Education in Indigenous and Migrational Contexts: Storylines, Cultures and Strength-based Pedagogies. Journal of Mathematics and Culture. Vol 17, no. 3. 
https://journalofmathematicsandculture.files.wordpress.com/2023/06/9_culligan-dewolfe-simensen-final.pdf

Danielsen, F. (2019). Teknologien og dens påvirkning på læringsmiljøet – en litteraturgjennomgang. I Lekang, T. & Olsen, M.H. (Red.), Teknologi og læringsmiljø (s. 31-48). Universitetsforlaget. 

Danielsen, F. & Olsen, M.H. (2020). Samarbeidende læringsledelse i integrert spesialundervisning. I Olsen, M.H. & Buli-Holmberg, J. (Red.), Læringsledelse (s. 44-68). Cappelen Damm Akademisk. 

Dicks, J., Culligan, K., Huru, H.L. & Simensen, A.M. (2019). Mathematics and language in New Brunswick and the High North. Antistatis, 9(1), 131-142. 

Golishnikova, E. & Simensen, A.M. (2020). The role of mathematical education in the formation of a modern personality in the context of socio-cultural transformation in the arctic. I Barysheva, T.D., Tuzovna, O.N. & Egorova, N.V. (Red.), АКТУАЛЬНЫЕ ПРОБЛЕМЫ ПСИХОЛОГИИ В ОБРАЗОВАНИИ И СОЦИАЛЬНОЙ СФЕРЕ (s. 176-181). Murmansk Arctic State University. 

Huru, H. L., Sandmo, N. & Simensen, A. M: (2023) Matematikkoppgaver med utgangspunkt i tradisjonskunnskap i kvensk og sjøsamisk kultur. I Figenschou, Karlsen & Pedersen (Red.), Ávdnet - samiske tema i skole og utdanning (s. 135-151). Universitetsforlaget. 

Jakobsen, Y. & Olsen, M. H. (2023). Resiliens som bidrag til gjennomføring av videregående opplæring. Spesialpedagogikk, 2023:1 (s. 36-50). 

Jakobsen, Y., Johansen T. B. & Olsen, M. H. (2021). Erfaringer fra elever med synsnedsettelser med tilrettelegging i videregående opplæring. I G. Petterson, O. Knutsen, E. Silfer & K. Ström (red.), Praktiknära pedagogisk forskning i det lärande nordiska nätverket gemensamma vägar: En antologi (s. 11-29). Pedagogiska rapporter från Pedagogiska institutionen Umeå universitet 2021, Nr 100 

Johansen, T. B. & Olsen, M. H. (2022). Medvirkning om motivasjon. Psykologi i kommunen, 2022:5 (s. 1-12). 

Lefstad, K. T., Lyngseth, E. J. & Buli-Holmberg, J. (2022). Spesialpedagogers erfaringer med likeverdig deltakelse i skolen for elever med vedtak om spesialundervining. Spesialpedagogikk, nr. 5 (s. 59-70).

Mikkelsen, R. & Ødegårdstuen, B. (2023). Digitale fortellinger som didaktisk redskap i antidiskriminerende undervisning. I Figenschou, Karlsen & Pedersen (Red.), Ávdnet - samiske tema i skole og utdanning (s. 203-217). Universitetsforlaget. 

Mikkelsen, R. (2019). Relasjonsledelse i et dannelsesperspektiv. I Olsen, M.H. og Mikkelsen, R.  (Red.), Relasjonsledelse (s. 13-30). Cappelen Damm Akademisk. 

Nykmark, R.H. & Olsen, M.H. (2020). Kunnskapsutvikling og endring av praksis gjennom gode og konstruktive dialoger og refleksjoner i lærende nettverk. Psykologi i kommunen. https://psykisk-kommune.no/fagartikkel/kunnskapsutvikling-og-endring-av-praksis-gjennom-gode-og-konstruktive-dialoger-og-refleksjoner-i-larende-nettverk/19.134 

Olsen, M. H., Stokke, H. S. & Lie, I. (2022). Kompetanseforståelse i det tverretatlige samarbeidet. I Olsen, M. H & Haug, P. (Red.), Tverretatlig samarbeid (s. 79-112). Cappalen Damm Akademisk. 

Olsen, M.H. (2021). A practical-theoretical perspective on the inclusive school in Norway. I Hanssen, N.B., Hansen, S. & Ström, K. (Red.), Dialogues between Northern and Eastern Europe on the Development of Inclusion Theoretical and Practical Perspectives (s. 99-114). Routledge. 

Olsen, M.H. (2020). Tilpasset opplæring når elever har stort læringspotensial. I Olsen, M.H. & Haug, P. (Red.), Tilpasset opplæring (s. 65-92). Cappelen Damm Akademisk. 

Olsen, M.H. (2020). Læringsledelse gjennom strukturering av tid. I Olsen, M.H. & Haug, P. (Red.), Tilpasset opplæring (s. 101-121). Cappelen Damm Akademisk. 

Olsen, M.H. (2019). Utdanningspolitiske føringer for et psykososialt miljø. I Olsen, M.H. & Buli-Holmberg, J. (Red.), Psykososialt læringsmiljø (s. 11-33). Cappelen Damm Akademisk. 

Porsanger, C. & Olsen, M. H. (2022). Elever med stort læringspotensial - legitimerer forklaringer for å passe inn. Psykologi i kommunen, 2022:5. 

Rist, M.V.P. (2019). Læringsmiljø og teknologi i en fleksibel lærerutdanning. I Lekang, T. & Olsen, M.H. (Red.), Teknologi og læringsmiljø (s. 195-212). Universitetsforlaget. 

Rist, M.V.P. (2019). Minoritetselevers tilhørighet i skolen. I Olsen, M.H. & Buli-Holmberg, J. (Red.), Psykososialt læringsmiljø (s. 59-86). Cappelen Damm Akademisk. 

Rønbeck, A.E. (2019). Ledelse av relasjons- og samhandlingsprosesser. I Olsen, M.H. & Mikkelsen, R. (Red.), Relasjonsledelse (s. 51-72). Cappelen Damm Akademisk. 

Sigstad, H. M. H., Buli-Holmberg, J. & Morken, I. (2021). Succeeding in inclusive practices in school in Norway - A qualitative study from a teachers perspective. European Journal of Special Needs Education. 
doi.org/10.1080/08856257.2021.1997481

Simensen, A.M., Huru, H.L., Andersson, A. Herbel-Eisenman, B. & Wagner, D. (2023). Mathematics Education Storylines and Cultures in Indigenous and Migrational Contexts. Editorial in Special Edition: Mathematics Education in Indigenous and Migrational Contexts: Storylines, Cultures and Strength-based Pedagogies. Journal of Mathematics and Culture. Vol 17, no. 3. 
https://journalofmathematicsandculture.files.wordpress.com/2023/06/latest-introduction-editorial-final_ams-2.pdf 

Simensen, A.M., Johannessen, A.M. & Huru, H.L. (2023). Seeking a Strength-Based Approach to Assessment in a Multicultural Context: A Participator Approach. In Special Edition: Mathematics Education in Indigenous and Migrational Contexts: Storylines, Cultures and Strength-based Pedagogies. Journal of Mathematics and Culture. Vol 17, no. 3. 
https://journalofmathematicsandculture.files.wordpress.com/2023/06/4_simensen-johannessen-huru-jmc-final.pdf

Simensen, A. M., Huru, H. L., Wagner, D. R. & Andersson, A. (2022). Constructs and methods for identifying patterns of interactions in mathematics classrooms. I Fernández, C., Llinares, S., Gutiérrez Á & Planas, N. (Red.), Proceedings of the 45th Conference of the International Group for the Psychology of Mathematics Education. Vol 45, no 1, s. 213-214. Universidad de Alicante.

Simensen, A.M. & Olsen, M.H. (2019). Tasks that enhance creative reasoning: supporting gifted pupils in inclusive education systems. I Nolte, M. (Red.) Including the Highly Gifted and Creative Students – Current Ideas and Future Directions. Proceedings of the 11th international conference on mathematical creativity and giftedness (s. 202-208). WTM Verlag. 

Solbakken A. R. & Bjøru, A-M. (2023). Birgejupmi - livsmestring, den samiske tilnærmingen til inkludering og tilpasset opplæring. I Figenschou, Karlsen & Pedersen (Red.), Ávdnet - samiske tema i skole og utdanning (s. 70-82). Universitetsforlaget. 

Unhjem, A. & Olsen, M.H. (2021). Tidlig innsats og begynneropplæring. I Olsen, M.H. & Fasting, R.B. (Red.), Tidlig innsats (s. 37-59). Cappelen Damm Akademisk. 

Unhjem, A., Fasting, R.B & Olsen, M.H. (2021). Tidlig innsats – et pedagogisk spenningsfelt. I Olsen, M.H. & Fasting, R.B. (Red.), Tidlig innsats (s. 11-36). Cappelen Damm Akademisk.  

Unneland, A.K.R. og Buli-Holmberg, J. (2020). Ledelse av tilpasset opplæring. I Olsen, M.H. & Haug, P. (Red.), Tilpasset opplæring (s. 121-148). Cappelen Damm Akademisk. 

Aas, G. (2019). Lærerens støtte til elever som har vært utsatt for mobbing. I Olsen, M.H. og Buli-Holmberg, J. (Red.), Psykososialt læringsmiljø (s. 87-114). Cappelen Damm Akademisk. 

Aas, G. & Buli-Holmberg, J. (2021). Arr i Hjertet. Lærerstøtte til elever som har vært utsatt for mobbing. Cappelen Damm Akademisk.  

Medlemmer


Logg inn / Login