Søvn- og breddegradsprosjektet - The Latitude project

Du kan registrere deg inn i prosjektet som forsøksperson ved å klikke her (sikret lenke til UiO Nettskjema).

Bakgrunn for prosjektet

Under ekspedisjoner til Antarktis kan mannskap erfare betydelige utfordringer med søvnen, slik som dårlig søvnkvalitet, oppstykket søvn og hormonelle forstyrrelser. Det er vanlig å anse fraværet av en normal dag-natt (lys-mørke) syklus som årsak til dette, men det kan også skyldes problemer med å tilpasse seg det ekstreme ekspedisjonslivet: man oppholder seg på et fremmed sted, er isolert og borte fra familie og venner over lang tid, og klimaet er svært krevende. For å teste dette, vil vi sammenligne søvnmønstre hos mannskap i Antarktisk med søvnmønstre hos mennesker som allerede bor på en høy breddegrad, slik som i Tromsø. I tillegg er kvinner ofte underrepresentert i Antarktis-forskning slik at kunnskapen om kjønnsforskjeller i polare miljøer er dårlig. Studien vår har som mål å finne ut om søvnforstyrrelser skyldes breddegrad eller erfaringen med å leve/arbeide i Antarktisk. Det er også interessant å undersøke samspillet mellom disse to faktorene, og eventuelle kjønnsforskjeller i dette. Studien kan gi ny viktig kunnskap om søvnfunksjon i polar miljøer som kan være av stor betydning for å kunne forbedre søvntilpasningen og -funksjonen i ekstreme miljøer.

Siden du bor i et sub-arktisk miljø og erfarer ekstreme skilnader i sterkt dagslys over årstidene, inviterer vi deg til å bli med på denne studien om søvn på høye breddegrader.

Fordeler og ulemper ved å delta

Det er ingen kjent risiko ved å delta i studien. Søvnmålingene vi ønsker å gjøre krever imidlertid en innsats fra deg. Dette går ut på at du må ha ei hette på hodet med ledninger som måler hjerneaktiviteten din gjennom én natts søvn. Men siden du kan sove med dette utstyret i eget hjem lar det seg relativt enkelt gjennomføre. De som deltar vil få tilbakemelding dersom undersøkelsen avdekker forhold ved søvnen din som trenger nærmere undersøkelse. Du vil også få god innsikt i og tilbakemelding om søvnkvaliteten, samt tips til hvordan søvnen kan bedres dersom den er dårlig.

Les med detaljert informasjon om studien nedenfor.

Om Antarktis

Antarktis er et enormt, islagt og ugjestmildt territorium. Det er langt mer enn et spektakulært landskap. Som det mest isolerte og kalde kontinentet på jorden, er det et unikt miljø for å studere grensene for menneskelig tilpasning. I denne ørkenen av is kan forskere studere mekanismene som gjør at mennesker klarer seg under ekstreme forhold. Vitenskapelige ekspedisjoner til denne regionen gir en bedre forståelse av den menneskelige organismens fysiologiske og psykologiske reaksjoner på minusgrader, isolasjon og begrenset stimulering (sensorisk deprivasjon). Denne forskningen har viktige implikasjoner for helse, medisin og psykologi, og gir innsikt i hvordan mennesker kan tilpasse seg og trives i ekstreme omgivelser, enten det er på jorden eller i verdensrommet. Antarktis er et perfekt «friluftslaboratorium» for å bedre forstå menneskelig tilpasning, som for eksempel søvn. På grunn av de lange periodene med uavbrutt lys og mørke i løpet av sommeren og vinteren i sør, har forskerne en unik mulighet til å undersøke hvordan disse forholdene påvirker døgnrytmen og søvnen til de som bor og arbeider på forskningsstasjonene. Studier viser at ekstreme variasjoner i lysnivået kan forstyrre den indre biologiske klokken, noe som kan føre til søvnforstyrrelser, humørsvingninger og svekket kognitiv ytelse. I tillegg kan isolasjonen, innesperringen og det roterende skiftarbeidet også påvirke søvnkvaliteten.

Halley forskningsstasjon

Den britiske Halley-stasjonen ligger på Brunt-isbremmen ved Weddelhavet og har toppmoderne forskningslaboratorier og spesialutstyr for studier av meteorologi, glasiologi, astronomi og atmosfærefysikk. Stasjonen har også en nøkkelrolle i overvåkingen av hullet i ozonlaget over Antarktis, og leverer data som er avgjørende for å forstå atmosfæriske prosesser og samspillet mellom mennesket og miljøet. Stasjonens beliggenhet på en breddegrad på rundt 75°S og en høyde på nesten 30 meter over havet gjør den til et ideelt sted for å studere atmosfæriske og klimatiske fenomener som er unike for Antarktis. Stasjonens ekstreme miljø, preget av voldsomme snøstormer, minusgrader og sterk vind, gjør det mulig for forskerne å undersøke grensene for menneskelig liv og forstå de grunnleggende prosessene som former dynamikken i Antarktis og dens innvirkning på det globale klimaet.

Drumont d'Urville forskningsstasjon

Den franske stasjonen har vært aktiv siden 1950-tallet og ligger på Adelie-kysten. Den er kjent for avanserte forskningsfasiliteter og stor innsats innen en rekke vitenskapelige områder. Stasjonen har blant annet marinbiologiske laboratorier, meteorologiske observatorier, isovervåkingsutstyr og fasiliteter for studier av geofysikk og geologi. Den strategiske beliggenheten gir privilegert tilgang til unike økosystemer, inkludert pingvinkolonier og områder med pakkis, noe som gjør den til en ideell plattform for forskning innen biologi, økologi og klimatologi. Dumont d'Urville-stasjonen ligger på en breddegrad på ca. 66°40'S og i relativt lav høyde, bare noen få meter over havet, noe som gjør den til et sted der forskere kan studere samspillet mellom hav, is og atmosfære i Antarktis' unike kystmiljø.

Concordia forskningsstasjon

Concordia ble åpnet i 2005 og er et samarbeid mellom Frankrike og Italia. Liggende på 75°S breddegrad inne på Antarktisplatået, 3200 meter over havet, er Concordia en av de mest isolerte og ugjestmildt plasserte permanente stasjoner på jorden. Den unike plasseringen gjør den til et ideelt laboratorium for studier av astronomi, meteorologi, glasiologi og menneskelig fysiologi under ekstreme forhold. Concordia har avanserte laboratorier, astronomiske observatorier, utstyr for miljøovervåking samt boenheter for forskerne. Stasjonen benyttes også som base for ekspedisjoner mot den geografiske Sørpol og for forskningsoppdrag i de omkringliggende områdene. Concordia gir dermed særlig god tilgang til uberørte antarktiske områder og representerer en unik plattform for forskning på klimatiske fenomener og menneskelige utfordringer ved tilpasning til ekstreme forhold.

Generell informasjon om Antarktis

Antarktis er det femte største kontinentet på jorden, og dekker et område på rundt 14 millioner kvadratkilometer. Det er det eneste kontinentet i verden som ikke er styrt av et enkelt land. Antarktis-traktaten, undertegnet i 1959, erklærte at Antarktis skal være et område for internasjonalt samarbeid dedikert til fred og vitenskapelig forskning. Antarktisk er omgitt av Sørishavet og er hovedsakelig dekket av is, med fjell, daler og isete sletter. Det er det kaldeste kontinentet på jorden. Gjennomsnittstemperaturer om sommeren varierer fra -5°C til -20°C, mens de om vinteren kan falle til -60°C eller kaldere. Kraftig vind og snøstorm er vanlig. På grunn av det ekstreme klimaet er plantelivet sjeldent på kontinentet, begrenset til noen få arter moser, lav og alger. Antarktis er imidlertid hjemsted for et mangfold av dyreliv, inkludert pingviner, sel, hval, sjøfugl og virvelløse dyr tilpasset kulden.

Om forskningsteamet

Nathalie Pattyn, M.D., professor (lege)

Prosjektleder for hele studien: Det kongelige militærakademi i Brussel. Tema: Menneskelig ytelse

Forskningsinteresser: Leder forskningsenheten VIPER (ved Det kongelige militærakademi i Brussel), som undersøker menneskelig ytelse i utvalgte populasjoner, fra astronauter til kandidater til spesialstyrker. Forskningsgruppa vår har det største datasettet om søvn i Antarktis, og har vært aktive på dette feltet siden 2007. Vi har et tett samarbeid med professor Simonellis team ved Centre d'Etudes Avancées en Médecine du Sommeil, Université de Montréal, noe som gjør det mulig å styrke aktivitetene våre innen søvn og kronobiologi i polare strøk (både Arktis og Antarktis), samt operative studier på søvn og prestasjon generelt i kalde omgivelser. I klinisk praksis er jeg akuttlege med en tilleggsutdannelse i eksterne og globale helsetjenester, med omfattende erfaring fra ekstreme miljøer (alt fra Afghanistan til Antarktis).

Oddgeir Friborg, professor i helsepsykologi

Prosjektleder for delstudien i Tromsø: Fakultet for helsevitenskap, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.

Forskningsinteresser: Forsker på klinisk helsepsykologiske tema som integrerer psykologisk og somatisk helse, eks. årsaker til sykdom/helse, behandling og tiltak knyttet til temaer som angst, depresjon, spiseproblemer, søvn, overvekt/fedme, stress/livsbelastninger, resiliensfaktorer (motstandsdyktighet) og livskvalitet. Er utdannet psykolog (i 2001) ved UiT.

Guido Simonelli, M.D. (lege)

Institutt for medisin, Universitetet i Montreal

Forskningsinteresse: Forsker på forholdet mellom søvn, folkehelse og menneskelig ytelse. Forskningsprogrammet mitt følger to komplementære forskningsakser: 1) karakterisering av miljømessige, sosiale og atferdsmessige determinanter for søvnhelse, og 2) karakterisering av kognitive, fysiske og mentale søvnhelseutfall.

Nicholas van den Berg, postdoktor.

Det kongelige militærakademi i Brussel

Forskningsinteresser: Har doktorgrad i eksperimentell psykologi ved University of Ottawa (2023) med bruk av hjerneavbildningsmetoder (EEG og fMRI) for å undersøke hvordan den sovende hjernen styrker problemløsning. Arbeider nå som postdoktor ved VIPER-forskergruppen ved Royal Military Academy i Brussel i Belgia, og samarbeider tett med Centre d'Etudes Avancées en Médecine du Sommeil (CEAMS) i Montreal i Canada, der jeg støtter et "laboratorium uten grenser" for å fremme et partnerskap mellom laboratorier med samme interesse for søvnhelse og menneskelig ytelse. Har nevrovitenskapelig bakgrunn og vil bidra med ekspertise i tolking av EEG-signaler fra den sovende hjernen på ekstreme breddegrader, og er opptatt av det dynamiske forholdet mellom individets miljø og døgnrytme for søvnhelse.

Svein Bergvik, førsteamanuensis i helsepsykologi

Fakultet for helsevitenskap, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.

Forskningsinteresser: Har doktorgrad på psykologiske faktorer forbundet med hjertesykdom (fra 2009). Forsker og underviser innen klinisk helsepsykologiske tema, primært innenfor kroniske smerter, søvn, pasient-leverandørkommunikasjon og mestring av kronisk sykdom. Mitt kliniske arbeid omfatter behandling og veiledning innen kroniske smerter og diabetes, samt kommunikasjonsopplæring av helsepersonell, hovedsakelig leger og sykepleiere.

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt

Gå til påmeldingsskjema (sikret lenke til UiO Nettskjema)

Formålet med studien og hvorfor du blir spurt

Dårlig søvnkvalitet kan være et stort problem for mennesker som bor og arbeider i Antarktis, delvis pga. de ekstreme årstidsforskjellene i lys og mørke - men også pga. leveforholdene (ekstremt klima og grad av sosial isolasjon). Til sammenligning bor befolkningen i Tromsø på en like ekstrem breddegrad med tilsvarende årstidsforskjeller i lys og mørke, mens leveforholdene (klima og sosialt liv) er svært ulike sammenlignet med Antarktisk. Dette forskningsprosjektet studerer primært søvn og søvnhelse hos personer som arbeider og oppholder seg i Antarktis, men rekrutterer også et utvalg personer som bor og arbeider i Tromsø. Ved å sammenligne søvnkvalitet og -helse er det mulig å avgjøre i hvilken grad det er breddegrad eller leveforhold  (klima/isolasjon) som mest påvirker søvnkvalitet og helse.

Redusert søvnkvalitet kjennetegnes ved økt søvnighet på dagtid, hyppige oppvåkninger om natten, søvnløshet (insomni) og redusert dyp søvn. Personer som lever på en Antarktisk/Arktisk breddegrad kan også få forstyrrelser i utskillelsen av hormonene melatonin og kortisol pga. de store vekslingene i lengden på dag/natt mellom årstidene. Dårlig søvnkvalitet øker i tillegg risikoen for ulykker, skader, og redusert ytelse. Det er videre kjent at den mentale helsen kan forringes.

Dårligere søvnhelse hos personer som oppholder seg i Antarktisk kan derfor skyldes to forhold: ekstrem breddegrad (som gir lange mørkeperioder) og ekstreme leveforhold (klima/sosial isolasjon). Det er kjent at mannskap på Antarktiske ekspedisjoner opplever ensomhet og isolasjon, men det er usikkert om det tilpasningen til ekspedisjonslivet eller breddegraden som påvirker søvnhelsen. Ettersom det er kjønnsforskjeller i disse forholdene vil studien rekruttere både menn og kvinner også i Tromsø. Det er ønskelig at deltakerne i Tromsø har noenlunde samme alder og kjønn som deltakerne ved forskningsbasene i Antarktis.

Hva innebærer prosjektet for deg?

Hvis du samtykker til å delta vil du først bli intervjuet via telefon for å avgjøre om du oppfyller kravene for å delta i studien. Vi vil deretter avtale egnet dato og tid for første datainnsamling. Datainnsamlingen vil skje om sommeren, høsten, vinteren og våren, og vil foregå hjemme hos deg. Om vinteren og sommeren vil det bli utført to netter med polysomnografi (måling av hjernebølgeaktivitet under søvn). Polysomnografi er en ufarlig metode der ledninger plasseres på hodet for å måle hjerneaktivitet, øyebevegelser og muskelaktivitet. I tillegg benyttes andre sensorer som måler pust, hvor mye du beveger beina, og oksygennivået i blodet. I tilknytning til dette ber vi deg gi 9 spyttprøver i løpet av en dag for å måle hormonene kortisol- og melatonin som er relatert til søvn, deretter fryses prøvene ned og sendes til analyse hos et laboratorium. Disse prøvene registreres på et ID nummer slik at svarene dine lagres i avidentifisert form. Du får også en aktigrafi-klokke på armen som du skal ha på deg i 15 dager for å måle søvnaktiviteten din over et lengre tidsrom. Du forespørres også om å registrere søvnen din i ei søvndagbok morgen og kveld i to uker, samtidig som du benytter aktigrafi-sensoren. Ved begge datainnsamlingene, sommer og vinnter, bes du også om å fylle ut ulike spørreskjemaer om søvnvaner/-preferanser, søvn- og mental helse. Spørreskjemaene besvares via en mobilapplikasjon.

Mulige fordeler og ulemper

Det er ingen kjent risiko ved å delta i denne typen studier. Søvnmålingene krever imidlertid en innsats fra deg, men siden datainnsamlingen foregår i ditt eget hjem sparer du tid på det. Den polysomnografiske undersøkelsen medfører at du må ha ei hette på hodet med ledninger gjennom én natts søvn (to netter for undersøkelsen om sommeren). Natten du har polysomnografi-utstyret på hodet er det mulig at du ikke kan ligge akkurat slik du pleier, eller at utstyret klør litt. Skulle vi med undersøkelsen avdekke andre søvnsykdommer som kan behandles, kan du få informasjon om det.

Ved deltakelse i denne studien har du mulighet til å få god innsikt i og tilbakemelding om din egen søvn og søvnkvalitet gjennom grundige søvnanalyser. Søvnspesialister, dvs. Dr. Nathalie Pattyn og hennes medarbeidere tilknyttet forskningsgruppa i Brussel vil analysere søvnen din og gi deg tilbakemelding om både kvalitet og kvantitet. Du vil også kunne få tips om hvordan du kan bedre søvnkvaliteten din.

Frivillig deltakelse og mulighet for å trekke sitt samtykke

Det er frivillig å delta i studien, og du gir ditt samtykke ved å undertegne samtykke­erklæringen på siste side. Du kan når som helst trekke samtykket ditt uten å oppgi grunn og uten konsekvenser for deg. Du kan kreve sletting av opplysninger som er samlet inn om deg frem til de blir anonymiserte, og/eller inngår i statistisk bearbeidede analyser ment for publikasjon i vitenskapelige tidsskrift.

Hva skjer med opplysningene du oppgir?

Opplysningene du oppgir skal kun brukes som beskrevet under formålet med prosjektet, og planlegges brukt ut 2027.

Data fra den polysomnografiske undersøkelsen analyseres og lagres på en sikret datatjeneste ved Royal Military Academy, i Brussel (Belgia).

Spyttprøver fryses ned (-20°C), og sendes direkte til en laboratorietjeneste i Belgia eller Tyskland for analyse av kortisol og melatonin-verdier. Etter fullførte analyser vil kortisol- og melatoninverdier lagres på en sikret datatjeneste ved Royal Military Academy, i Brussel (Belgia).

Spørreskjema og søvndagbok fylles ut i en applikasjon på mobil eller nettbrett. Innsamlede data lagres på en sikret datatjeneste ved Royal Military Academy, i Brussel (Belgia).

Alle opplysningene om deg registreres i avidentifisert form, dvs uten navn, fødselsnummer eller andre person-identifiserende opplysninger, men knyttes til ett ID nummer. Dette nummeret kobles til en navneliste som lagres atskilt fra helseopplysningene på en passordbeskyttet forskningsserver. Det er kun prosjektleder (Dr. Nathalie Pattyn) som har tilgang til koblingsnøkkelen.

Du har rett til å vite hva som er registrert om deg og til å få korrigert eventuelle feil, samt rett til innsyn i personvernet/sikkerheten rundt behandlingen av opplysningene. Publisering av resultater er en nødvendig del av forskningsprosessen. Dette gjøres uten at resultater direkte eller indirekte kan benyttes til å gjenkjenne den enkelte deltaker.

Forskningsdata oppbevares i avidentifisert form i fem år etter at prosjektet er avsluttet av hensyn til kvalitetskontroll i forskningen. Deretter slettes koblingsnøkkelen, noe som anonymiserer opplysningene om deg. Opplysningene oppbevares på en sikret datatjeneste ved Royal Military Academy, i Brussel (Belgia).

Økonomi

Det gis ingen honorar for deltagelse i studien.

Godkjenninger

Prosjektet er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK Nord (saksnr. 716097 ), og av Comite D'Ethigque Hospitalier i Belgia (saksnr. B0772023000106). Prosjektleder for delstudien i Tromsø er professor Oddgeir Friborg. Prosjekteier/-leder for hovedstudien internasjonalt er Dr. Nathalie Pattyn. Den delen av studien er godkjent av lokal forskningsetisk komité i Belgia, og institusjonen Nathalie Pattyn arbeider ved (Vrije Universiteit Brussel) er ansvarlig for personvernet i prosjektet.

Vi behandler opplysningene basert på Personopplysningsloven Kapittel II Artikkel 6 punkt 1a) og ev. e), samt og Artikkel 9 punkt 2a): https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/*#*.

Forsikring

Som deltaker er du forsikret ved at UiT Norges arktiske universitet er selv-assurandør.

Kontaktopplysninger

Har du spørsmål om studien kan du kontakte overordnet prosjektleder, Nathalie Pattyn (nathalie.pattyn@mil.be, tel. +32496066076) ved Royal Military Academy, Brussel, Belgia. Du kan også kontakte prosjektleder for delen i Tromsø, dvs. UiT Norges arktiske universitet ved Oddgeir Friborg ved Det Helsevitenskapelige fakultet, Institutt for Psykologi.

Med hilsen,

Professor, M.D. Nathalie Pattyn (prosjektleder for hele studien). Telefon: +32496066076. Epost: nathalie.pattyn@mil.be. Nettside: https://www.sic.rma.ac.be/staff/PATTYN.html. Academic institution: Dept LIFE - Research Unit VIPER, Royal Military Academy, Renaissancelaan 30, B-1000 Brussel, Belgia.

Professor, cand. psychol. Oddgeir Friborg (prosjektleder for delstudien i Tromsø). Telefon: 776 46 772. Epost: oddgeir.friborg@uit.no. Nettside: https:/uit.no/ansatte/oddgeir.friborg. UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for Psykologi, 9037 Tromsø. Telefon: 776 45 290. Epost: post@psyk.uit.no. UiT – Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet.