Forskningsgruppen i organisasjon og ledelse (FIOL) er en forskningsgruppe på nivå 1 bestående av organisasjonsforskere fra Institutt for samfunnsvitenskap, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Result. Felles for gruppens medlemmer er at de tilhører den såkalte ‘Tromsø-skolen’ der utviklingen av organisasjonsteorien har vært tett koplet til samfunnsfag og statsvitenskap spesielt.
Organisasjonsteori og statsvitenskap – vår historiske arv
I Norge har utviklingen av norsk statsvitenskap vært preget av organisasjonsteori, og fra 1950-tallet under det som vises til som ‘atferdsrevolusjon’, vokste det frem et nytt område i statsvitenskapen med forgreininger til rettssosiologi, politisk historie og generell samfunnsforskning – hovedaktøren her var Knut Dahl Jacobsen som bragte med seg analysen av beslutningsprosesser som en sentral statsvitenskapelig oppgave. Knut Dahl Jacobsen var den første professoren i statsvitenskap i Norge (1963). Han innledet arbeidet med å inkorporere organisasjonsteorien i statsvitenskapen, først med mellomfag ved Universitetet i Oslo i 1964 og senere ved hovedfag ved Universitetet i Bergen i 1968.
Dette arbeidet tok utgangspunkt i Herbert Simons organisasjonsteorietiske tilnærming om “begrenset rasjonalitet” og ble videreutviklet gjennom empiriske undersøkelser av hvordan den norske offentlige forvaltningen fungerte. I perioden mellom 1970 til midt på 1980-tallet utviklet statsviterne en dominans over organisasjonsfeltet og miljøet ved Adm.org ved Universitet i Bergen ble den ledende organisasjonen. Dette skjedde i samarbeid med James March og det ble startet utveksling av stipendiater mellom Stanford og Norge. Tromsømannen Johan P. Olsen dro til Bergen til Knut D.Jacobsen i 1969, og ble dr philos i 1971. Johan P. Olsen var en sentral aktør i utviklingen av organisasjonsteori og statsvitenskap og hans samarbeid med March fokuserte på å kombinere organisasjonsteori, beslutningsteori og demokratiteori.
Institusjonstenkingen er en helt sentral arv fra denne perioden spesielt knyttet til arbeidene til Johan P. Olsen og James March –institusjonenes egenverdi og egentygde, deres historie og særpreg kan være med på å forklare politiske beslutninger, politiske vedtak og utfall generelt.
Institusjoner er robuste mot påvirkning og kan få deltakere til å handle ut fra hva som “sømmer seg” ikke hva som nødvendigvis “lønner seg”.
Da den første Maktutredningen ble gjennomført i Norge denne perioden (1972-82) ved Universitetet i Bergen var det Olsen som ledet denne sammen med Gudmund Hernes. “Organisasjon” var et viktig tema i studiet av offentlig forvaltning. Kommunenivået ble altså her studert både som del av et styringssystem men også som en organisasjon som har sine særpreg og utfordringer. Hvordan vi organiserer forvaltningen slår ut i den faktiske politikken.
Universitetet i Tromsø
I 1978 startet vi i Tromsø med grunnfag i offentlig forvaltning og organisasjonslære. Dette ble drevet frem av statsviteren Tom Christensen og samfunnsplanleggeren Helge O. Larsen (ved institutt for samfunnsvitenskap). I 1985 ble faget supplert med et såkalt storfag (et ettårig mellomfagstillegg), og i 1986 ble det bygd ut til et hovedfag i offentlig politikk og administrasjon, langt på vei inspirert av den såkalte Bergensmodellen som ble etablert av Knut Dahl Jacobsen på 1960-tallet og videreført av Johan P. Olsen på 1980-og 1990-tallet.
I Tromsø ble organisasjonsteori tidlig skilt ut fra studiet i offentlig politikk og da det ble etablert hovedfag i offentlig politikk og administrasjon ble organisasjonsteori en egen disiplin på linje med offentlig politikk og politisk teori.
I 1993 valgte man å utvikle offentlig politikk til et mer fullverdig statsvitenskapelig studium etter modell fra Oslo – og da supplerte man med emner i internasjonal politikk og komparativ politikk. Dette første til at avstanden mellom de rendyrkede statsvitenskapelige emnene og organisasjonsteori ble enda større.
I dag er Institutt for samfunnsvitenskap et tverrfaglig miljø, mens koplingen mellom statsvitenskap og organisasjonsteori fortsatt er sterk. Organisasjonsteori er en obligatorisk del av bachelorprogrammet i statsvitenskap, og man ta master i organisasjon og ledelse eller statsvitenskap. I tillegg har vi to erfaringsbaserte masterprogram rettet mot studenter som er i arbeid: Master i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (MPA), og en master i strategisk ledelse og økonomi (MBA) som er et samarbeid med Handelshøyskolen ved UiT.
Vårt faglige ståsted i dag
Gruppens faglige grunnlag er tuftet på ny-institusjonell teori generelt og skandinavisk institusjonell teori spesielt. Skandinavisk nyinstitusjonell teori legger særlig vekt på det som betegnes som translasjons- eller oversettingsprosesser ved spredning av organisatoriske ideer. Oversetting er det teoretiske begrepet som fanger at og hvordan sammenslutninger av organisasjoner (felt), enkeltorganisasjoner og aktører omformer og bearbeider generelle ideer til lokale praksiser. Fokus har vært på oversettingsprosessene på mikronivå, hvordan de har forløpt; fra kopiering, delvis imitering til mer radikale former for oversetting, hvem som har vært aktørene/hvilken kompetanse de forvalter, samt begrunnelsene for selve oversettingen.
Med utgangspunkt i denne teoritradisjonen studeres blant annet overføring og implementering av ideer i og mellom organisasjoner så vel som nye tidstypiske organisatoriske trender, organisasjonsdesign og moderne organisasjoners utviklingstrekk og nye former.
Empirisk berører forskningen både private, offentlige og frivillige organisasjoner, både såkalte «metaorganisasjoner» (der medlemmene er andre organisasjoner) og enkeltorganisasjoner.
Vi ønsker å bygge videre på denne teoritradisjonen ved å utforske hvordan oversetting og oversettingsprosesser kan knyttes til begrepet «organisasjonsdesign». Med organisasjonsdesign menes bevisst og planmessig utforming av formelle organisasjoner med tanke på å oppnå bestemte effekter. Relevante spørsmål vil være hvordan oversettingsprosesser designes, ulike aktører/spesielt ledere og andre spesialisters rolle i prosessene samt hva som blir utfallet av slik planmessig design for organisasjonspraksis.
Følgende tema vil utforskes:
- Oversettingsprosesser, oversettingskompetanse, herunder ledelse av prosessene.
- Formell struktur som designelement; identifisere og analysere nye designelement og deres betydning for moderne organisasjoner.
- Design av symboler og visuelle uttrykk som eksempelvis logoer og farger; hvilke visuelle uttrykk er mest fremtredende, hvordan koples disse til organisasjoners særtrekk, mål og strategier? Hvem er designerne og hvilken kompetanse besitter de?
- Utfall og effekter av ulike designgrep.
I tillegg ønsker gruppen å utforske ulike empiriske felt knyttet til disse temaene.
