Forskningsgruppen i organisasjon og ledelse (FIOL) er en forskningsgruppe på nivå 1 bestående av organisasjonsforskere fra UiT ved Institutt for samfunnsvitenskap, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Result. Felles for gruppens medlemmer er at de tilhører den såkalte ‘Tromsø-skolen’ der utviklingen av organisasjonsteorien har vært tett koplet til samfunnsfag og statsvitenskap.
Vårt faglige grunnlag er tuftet på nyinstitusjonell teori generelt og skandinavisk institusjonell teori spesielt. Skandinavisk nyinstitusjonell teori legger særlig vekt på det som betegnes som translasjons- eller oversettingsprosesser ved spredning av organisatoriske ideer. Med utgangspunkt i denne teoritradisjonen studeres blant annet overføring og implementering av ideer i og mellom organisasjoner så vel som nye tidstypiske organisatoriske trender, organisasjonsdesign og moderne organisasjoners utviklingstrekk og nye former.
Innovasjon i offentlig sektor og organisasjonsdesign er den samlende tematikken for FIOL. Her inngår utvikling av innsikter om ulike designgrep/tilnærminger, og de prosessene som finner sted når slike skal implementeres i offentlige organisasjoner og etablere nye eller forbedre allerede etablerte praksiser (tjenester). Empirisk berører forskningen både private, offentlige og frivillige organisasjoner.
Følgende tema utforskes:
- Oversettingsprosesser, oversettingskompetanse, herunder ledelse av prosessene.
- Formell struktur som designelement; identifisere og analysere nye designelement og deres betydning for moderne organisasjoner.
- Design av symboler og visuelle uttrykk som eksempelvis logoer og farger; hvilke visuelle uttrykk er mest fremtredende, hvordan koples disse til organisasjoners særtrekk, mål og strategier? Hvem er designerne og hvilken kompetanse besitter de?
- Utfall og effekter av ulike designgrep, som eksempelvis tjenestedesign og kunstig intelligens..
Vår historie
I Norge har utviklingen av norsk statsvitenskap vært preget av organisasjonsteori, og fra 1950-tallet under det som vises til som ‘atferdsrevolusjon’, vokste det frem et nytt område i statsvitenskapen med forgreininger til rettssosiologi, politisk historie og generell samfunnsforskning – hovedaktøren her var Knut Dahl Jacobsen som bragte med seg analysen av beslutningsprosesser som en sentral statsvitenskapelig oppgave. Knut Dahl Jacobsen var den første professoren i statsvitenskap i Norge (1963). Han innledet arbeidet med å inkorporere organisasjonsteorien i statsvitenskapen, først med mellomfag ved Universitetet i Oslo i 1964 og senere ved hovedfag ved Universitetet i Bergen i 1968. Dette arbeidet tok utgangspunkt i Herbert Simons organisasjonsteorietiske tilnærming om “begrenset rasjonalitet” og ble videreutviklet gjennom empiriske undersøkelser av hvordan den norske offentlige forvaltningen fungerte.
I perioden mellom 1970 til midt på 1980-tallet utviklet statsviterne en dominans over organisasjonsfeltet og miljøet ved Adm.org ved Universitet i Bergen ble den ledende organisasjonen. Dette skjedde i samarbeid med James March og det ble startet utveksling av stipendiater mellom Stanford og Norge. Tromsømannen Johan P. Olsen dro til Bergen til Knut D.Jacobsen i 1969, og ble dr philos i 1971. Johan P. Olsen var en sentral aktør i utviklingen av organisasjonsteori og statsvitenskap og hans samarbeid med March fokuserte på å kombinere organisasjonsteori, beslutningsteori og demokratiteori.
Institusjonstenkingen er en helt sentral arv fra denne perioden spesielt knyttet til arbeidene til Johan P. Olsen og James March. Institusjoners egenverdi og egentygde, deres historie og særpreg kan være med på å forklare politiske beslutninger, politiske vedtak og utfall generelt. Da den første Maktutredningen ble gjennomført i Norge denne perioden (1972-82) ved Universitetet i Bergen var det Olsen som ledet denne sammen med Gudmund Hernes. “Organisasjon” var et viktig tema i studiet av offentlig forvaltning. Kommunenivået ble altså her studert både som del av et styringssystem men også som en organisasjon som har sine særpreg og utfordringer. Hvordan vi organiserer forvaltningen slår ut i den faktiske politikken.
Universitetet i Tromsø
I 1978 startet vi i Tromsø med grunnfag i offentlig forvaltning og organisasjonslære. Dette ble drevet frem av statsviteren Tom Christensen og samfunnsplanleggeren Helge O. Larsen (ved institutt for samfunnsvitenskap). I 1985 ble faget supplert med et såkalt storfag, og i 1986 ble det bygd ut til et hovedfag i offentlig politikk og administrasjon. Dette arbeidet var inspirert av den såkalte Bergensmodellen som ble etablert av Knut Dahl Jacobsen på 1960-tallet.
I Tromsø ble organisasjonsteori tidlig skilt ut fra studiet i offentlig politikk, og da det ble etablert hovedfag i offentlig politikk og administrasjon ble organisasjonsteori en egen disiplin på linje med offentlig politikk og politisk teori. I 1993 valgte man å utvikle offentlig politikk til et mer fullverdig statsvitenskapelig studium etter modell fra Oslo – og da supplerte man med emner i internasjonal politikk og komparativ politikk.
I dag er Institutt for samfunnsvitenskap et tverrfaglig miljø, mens koplingen mellom statsvitenskap og organisasjonsteori fortsatt er sterk. Organisasjonsteori er en obligatorisk del av bachelorprogrammet i statsvitenskap, og man ta master i organisasjon og ledelse eller statsvitenskap. I tillegg har vi to erfaringsbaserte masterprogram rettet mot studenter som er i arbeid: Master i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (MPA), og en master i strategisk ledelse og økonomi (MBA) som er et samarbeid med Handelshøyskolen ved UiT.
