Bærekraftig drivkraft og omstilling i den nordiske delen av Arktis står overfor særegne utfordringer knyttet til store geografiske avstander, spredt bosetting, fraflytting, utdanningstilbud, klimaendringer, samisk og kvensk befolkning, geopolitiske konflikter og en uforutsigbar nabo i øst.
Helse og velferd er grunnleggende dimensjoner ved disse utfordringene. For at befolkningen skal kunne leve gode liv og bidra til bærekraftige samfunn, er god helse og velferd avgjørende. Dette innebærer tilgang til ulike helsetjenester samt levevilkår som er basert på inklusjon, fellesskap, tillit og trygghet. Dette prosjektet skal utforske hvordan helseteknologi i vid forstand (som elektroniske eller andre helsetjenester [e-helse], digitalisering og reproduktive teknologier) kan bidra til bærekraft, omstilling, inklusjon og velferd i Arktis. Tilgang til helsetjenester kan knyttes til geografisk avstand og strukturelle faktorer som klasse, kjønn og etnisitet Tilgang på helsetilbud og -tjenester kan også bidra til å danne og styrke ulike typer fysiske og digitale felleskap og involvere pasienter, pårørende, profesjonelle og andre aktører. I alle tilfellene vil teknologi spille en rolle ved at for eksempel e-helse kan tilby helse(tjenester) over avstand til enkeltindivider i form av videokonsultasjon, e-resepter, chat-tjenester, nettforum og helseblogger. Dette kan kompensere for et dårligere helsetilbud i distriktene. Prosjektet har som overordnet målsetting å studere hvilken rolle helserelatert teknologi spiller når det gjelder bærekraft, omstilling og robusthet i Arktis.
Vi ønsker på dette innledende stadiet å holde det relativt åpent hvilke mer konkrete temaer, problemstillinger og forskningsspørsmål prosjektet kan adressere. Eksempler på mulige spissinger kan være hvordan teknologi kan bidra til inklusjon og tillit ved å kompensere for dårligere tilgang til helsetjenester i distriktene, hvordan tilgang på helsetjenester virker inn på ungdoms fremtidsutsikter og bolyst, hvordan helseløsninger i Arktis er tilpasset samiske og kvenske gruppers språk og kulturforståelse, hvordan ny digital teknologi skaper nye former for fellesskap blant pasienter, pårørende og profesjonelle, hvordan helsetjenester er praktisk og administrativt organisert og styrt, og hvordan helseteknologi påvirker og påvirkes av sosial ulikhet knyttet til for eksempel klasse, kjønn, etnisitet og bosted. Et overordnet krav er at inklusjon og eksklusjon i ulike former for fellesskap må inngå som en viktig dimensjon i prosjektet. Metodisk skal prosjektet være kvalitativt, men det kan gjerne i tillegg gjøre bruk av kvantitative tilnærminger.
PhD-stillingen vil inngå i forskningsgruppen Robuste fellesskap ved ISV som forsker på ulike former for fellesskap i det norske samfunnet, med helse og velferd som en sentral del. Forskningsmiljøet består i all hovedsak av sosiologer ansatt ved ISV/UiT og Nasjonalt senter for e-helseforskning som anvender både kvalitative og kvantitative metoder og er orientert både mot empiriske og mer teoretiske problemstillinger. Stipendiaten vil dermed inngå i et aktivt og stimulerende forskningsmiljø som består både av andre stipendiater og erfarne forskere innenfor et bredt og relevant sosiologisk fagfelt.