Mobilisering for sted, natur og fellesskap gjennom lokale matpraksiser

Klima- og naturkrisene utfordrer Arktiske lokalsamfunn på spesifikke måter, i ei tid der stedene lenge har stått overfor store utfordringer med befolkningsnedgang, aldrende befolkning og presset om å finne nye næringsveier. Utfordringsbildet er også preget av en ustabil geopolitisk situasjon og arbeidet for et grønt skifte som påvirker den sosiale, politiske og økologiske stabiliteten i nordlige samfunn. Denne situasjonen aktualiserer spørsmålet om matsikkerhet.

Et lite utforsket historisk endringsbilde for denne regionen er omleggingene av matpraksiser og matsystemer som har funnet sted gjennom 1900-tallet. Denne utviklinga har medført at den nordlige befolkninga har endret sine stedlige naturpraksiser radikalt. Mat fra egen nærnatur utgjør i dag en betydelig mindre del av kostholdet. Rammebetingelsene for primærnæringene har endret seg og redusert mulighetsrommet for matproduksjon i nord. Den historiske tilpasningsformen for matproduksjon i disse områdene har vært småskalaproduksjon og mangesysleri tilpasset de mulighetene klima og naturforhold tilbyr. Parallelt har denne utviklinga svekket husholdsøkonomiske praksiser som tidligere har preget hverdagsliv og dynamikker i lokalsamfunn der primærnæringene har vært bærebjelken. Betydningen av denne endringen for tilhørighet til fellesskap og for tilknytning til og engasjement og omtanke for sted og natur har i stor grad vært oversett.

Forskning på matpraksiser, matsystemer, matsuverenitet og matsikkerhet basert på kritiske og natur- og kultursensitive perspektiver har de siste årene tydeliggjort potensialet for utvikling av stabile lokale fellesskap, sted og omtanke for natur gjennom lokale matpraksiser (se f.eks. Puig de la Bellacasa 2015: Krzywoszynska et al. 2020; Olwig 2019; Tsing 2015; Ingold 2000). Vi inviterer til prosjekter som ser nærmere på betydningen av spesifikke matpraksiser i nære naturomgivelser og som undersøker stedlige nyskapende matpraksisers betydning for lokalsamfunnenes robusthet og tilpasningskapasitet i møter med naturkrisene og geopolitiske endringer. På dette stadiet ønsker vi å holde mulige tematiske vinklinger åpen, men blant aktuelle praksiser inngår fiske, jakt, sanking, høsting, reindrift og andre beitenæringer, ulike dyrkingspraksiser, foredling og distribusjon.

Prosjektet er knyttet til forskningsgruppen Sted, makt og mobilitet, HSL-fakultetet, og fagmiljøet i samfunnsplanlegging, ISV, og til pågående prosjekter knyttet til lokal mobilisering i møte med naturkrisene (NFR-prosjektene LOCUS; Allemannsrettens omstridte natur og FUGLAN VEIT).