NAV og tilpasning til særlige brukergrupper

Session Nr.1: "Hvor blir ikke reindriftsutøvere tilbakeført til yrkesaktivitet under AAP"

Reindriftsutøvere som på grunn av helseutfordringer innvilges arbeidsavklaringspenger (AAP) i Nav opplever utfordringer rundt livs- og arbeidsmåte i møte med Nav. Det ses i sammenheng med at reindriftsutøverne har organisert livs- og arbeidsmåten annerledes enn majoritetssamfunnet i tillegg til at deres sosiale kapital baseres på naturalhusholdning og fellesskap.

Metodisk gjennomføring

Materialet bygger på et kvalitativt studie, gjennomført som dybdeintervjuer med seks informanter hvorav halvparten er reindriftsutøvere og resterende er Nav-veiledere. Spørsmålene ble rettet mot handlingsrommet til Nav veilederne rundt medvirkning og tilrettelegging av hensiktsmessige hjelpetiltak og hvordan reindriftsutøverne opplevde kontakten med Nav. Undersøkelsen er godkjent gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD).

Livsverden og system

Arbeidsevnevurderingen i Nav forankres i normbaserte prosedyrer og instrumentelle systemer.  Reindriftsutøvernes levemåte og organisering kan komme i konflikt med Navs instrumentelle system. Her er slektsnettverket bygd opp rundt uformelle sosialiseringsinstitusjoner som hushold, reindriftssidaer^[1], søsken, søskenbarngrupper, nabofellesskap og gjestevenner (Labahå, 2004).  Nettverk er basert på sosial støtte, samhold og tillit.

Nav- veiledernes intensjon er at brukerne skal bli yrkesaktive og selvforsørget. Men Nav har ikke tiltak rettet mot reindriften. Arbeidslinjas intensjon om «alle i arbeid» og måleenheter for inntjening av penger gir utfordringer for reindriftsutøverne som er avhengig av sosiale nettverk, naturalhusholdning og erfaringsbasert kunnskaper som sosial kapital.

Session Nr.2: "Ungdommers autonomi i NAV"

Jeg ønsker å ta for meg ungdommers autonomi i NAV, med utgangspunkt i data fra et pågående forskningsprosjekt. Jeg har fulgt to arbeidssøkerkurs for ungdom mellom 18 og 29 år i NAV, og sett på innhold som inngår i kurset og kontakten NAV tilrettelegger mot arbeidslivet. Datautvikling er i startfasen, og det er flere spørsmål som reises. Hva får ungdom påvirke på veien mot arbeid og karriere i kontakt med NAV? Har de unge valgmuligheter ut fra blant annet egne interesser og ressurser, eller er de unge på ulike måter styrt av NAVs føringer? Hva er de unge ønsker; utdanning eller arbeidstilknytning? Hvilke faktorer er avgjørende for ungdommers selvbestemmelse, og hvilken grad av symmetri eller asymmetri utvikles i samhandlingen mellom ungdom og saksbehandlere i etaten? Min egen phd-studie om ungdom i barnevern vil kunne fungere som et bakteppe, men ny datautvikling i NAV vil omfatte mer voksen ungdom.

Session Nr.3:"Interkasjon og lokaltilpassede velferdstiltak i arktiske urfolks- og minoiritetsområder"

Et sentralt mål i Nav er hjelp til selvhjelp gjennom brukermedvirkning, ved at erfaringer og den hjelpesøkendes mål, skal være utgangspunkt for relasjonen (Alm Andreassen og Aars 2015). Derimot viser evalueringer at helhetlige og individuelt tilpassede tilbud ikke er oppnådd (ibid). Hensikten med dette prosjektet er å undersøke interaksjonens betydning for utforming av lokaltilpassede tiltak i Nav, for å bevare mangfoldet i arktiske områder i en nordsamisk og kvensk kontekst. Prosjektets anliggende er å undersøke, utvikle og prøve ut lokale og kontekstuelle ordninger som kan bli en integrert del av Nav- tjenesten.

Problemstillingen i prosjektet: Hvordan kan interaksjonen bidra til at marginaliserte brukergrupper sikres individuelle lokaltilpassede tiltak som ivaretar mangfoldet i arktiske områder?

Prosjektet er to-delt. Delprosjekt 1, rettes mot tilpasset tilbud til utsatte unge voksne (18-29 år) som ikke er i arbeid eller utdanning.

I delprosjekt 2 er reindriftsutøvere med innvilget AAP, målgruppe. Fokus rettes mot individuell tilpasning for å bevare eller tilbakeføre reindriftsutøvere med helseplager til sin virksomhet i reindriften.