Forskergruppens profil og planer

Forskergruppen har hittil kun prioritert søknaden om å bli tildelt et Senter for fremragende forskning innen urfolksforskning. Utover det har ikke gruppen valgt å satse på egne seminarrekker eller lignende, da all erfaring fra de siste årene viser at det stort sett bare er forskergruppenes egne medlemmer som stiller opp til denne typen sammenkomster. Samarbeidet i søknadsprosessen har stort sett foregått på mail. Dersom gruppen lykkes med å gå videre i søknadsprosessen vil en bruke tid på å konkretisere de enkelte temaområdene innen søknaden med hensyn til teori- og metodevalg, og ikke minst i planlegging av personell og planlagt opptak av ph.d.-kandidater innen forskningsfeltene, noe som planlegges utført i to omganger i løpet av senterets virketid. Dersom en imidlertid ikke skulle lykkes med å få tildelt et Senter for urfolksforskning ved UiT, vil i alle tilfelle selve prosessen med søknadskrivingen og de diskusjonene dette har medført, brukes produktivt i det videre arbeidet innen forskergruppen. Da vil det være naturlig å arrangere interne seminarer for å drøfte veivalg videre, samt å legge til rette for ekstern virksomhet vedrørende debatten om Indigenous methodology og andre inntak til urfolksforskning. Det vil også være svært aktuelt å arrangere en internasjonal konferanse om temaet med påfølgende bokutgivelse for å plassere Tromsø-miljøet enda tydeligere på kartet innen denne forskningsgrenen.

Samisk som vitenskapsspråk

En viktig del av urfolksforskningens fokus i Norge har vært å legge forholdene til rette for at urfolk selv skal få anledning til å utføre forskning, samt støtte opp om utviklingen av samisk språk som vitenskapsspråk. Dette er den andre hovedsatsningen for forskergruppen i samisk og urfolksforskning ved UiT. Dette er for øvrig helt i tråd med Norges forskningsråds prioritering i deres nåværende samiske forskningsprogram, samt at det etter forlydende også kommer til å være et av hovedpunktene i Butenshøn-utvalgets innstilling, som vil foreligge rett før sommeren. Forskergruppen ønsker videre å støtte et planlagt ph.d-kurs på samisk i samarbeid med Samisk høgskole i Kautokeino og universitetene i Oulu og Umeå. Kurset vil dekke flere fagfelt og er planlagt avholdt tidlig på vinteren i 2013. Tre av gruppens medlemmer kommer til å være sentralt med både i planleggingen av kursprogram og som forelesere på kurset. Forskergruppen er også representert i et oppfølgingsseminar – også det på samisk med terminologiutvikling i sentrum – til det første ph.d-kurset i urfolksmetodologi som Institutt for kultur og litteratur ved HSL-fakultetet arrangerte i samarbeid med Senter for samiske studier ved UiT i januar 2011. Påbyggingsseminaret arrangeres høsten 2012, også det ved UiT, og har joik og litteratur som tema.

Urfolksmetodologi

Et slående aspekt ved fremveksten av urfolkbevegelsen er ikke bare den politiske oppvåkning og påfølgende organisering av urfolk, men også hvordan krav om selvbestemmelse har åpnet opp for en global prosess om omforming av urfolks forhold til omverdenen. Et felles trekk ved urfolks nye situasjon er hvordan dette uttrykkes i form av synspunkter og kunnskap om seg selv. Teorier om og studier av dette feltet har i dag høy prioritet og er heftig diskutert blant forskere som selv har urfolksbakgrunn. Dette gjelder ikke minst de siste tiårenes debatt om postkolonialisme og den raskt framvoksende Indigenous methodology-retningen, som er ekstra sterk på New Zealand og i deler av Nord-Amerika. Den politiske oppvåkningen blant urfolk har satt fokus på deres egen selvforståelse. I hvilken grad åpner slike diskurser opp for økt bevissthet om kulturell egenart med hensyn til språk, kulturelle tradisjoner og historie? Hvilke faktorer er viktige i endringsprosessen fra objekt til subjekt, og hvilke følger får det for den forskning som initieres i dag? Er det forskjeller, og i tilfelle hva går de ut på, mellom den forskningen som drives i Norge og det som foregår internasjonalt? Dette er noen av spørsmålene som forskergruppen ønsker å drøfte og finne svar på.

Leder i forskergruppen er med i programkomiteen for en stor internasjonal konferanse om urfolksforskning som arrangeres ved Auckland-universitetet på New Zealand i juni i år. 

Opprettelse av en egen ph.d-utdanning i urfolksstudier ved UiT?

En av problemstillingene for gruppen er å vurdere om det er behov for å etablere en egen ph.d-utdanning innen urfolksforskning på UiT, og hvordan denne i tilfelle bør utvikles – eventuelt som et samarbeidsprosjekt med andre utdanningsinstitusjoner i nord. UiT har allerede et engelskspråklig mastertilbud i Indigenous studies. På denne bakgrunn ville det ikke være unaturlig å utvikle tilbudet videre. Forskergruppen var bredt representert som aktive medarrangører og forelesere på ph.d-kurset i urfolksmetodologi ved UiT i januar 2011. Kurset hadde internasjonal deltakelse og fikk svært positiv evaluering av studentene, som leverte sine papers på hhv. samisk og engelsk.

Forskergruppen er opptatt av å utvide kontaktfeltet til Samisk høgskole i Kautokeino, og til universitetene i Oulu i Finland og Umeå i Sverige i tråd med den nasjonale Nordområdesatsningen. Utvikling av en ev. ph.d-utdanning i urfolksforskning kan også vurderes som et samarbeidsprosjekt mellom de nevnte institusjonene. Gruppen vil også bestrebe seg på å ha et aktivt og rekrutterende forhold til samisk forskning genrelt. UiT har ikke minst et stort behov for flere samiskspråklige forskere på et vidt felt innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Rekrutteringen må starte nå. Derfor vil Forskergruppen ha dette som ett av sine mange mål.

Bokutgivelser av Forskergruppens medlemmer

To av gruppens medlemmer er godt i gang med et NFR-støttet prosjekt der målet er å utvikle estetisk terminologi på nord- og sørsamisk til bruk innen litteratur, joik og tradisjonskunnskap. Applikasjonsmulighetene for andre fag burde så absolutt være til stede. Prosjektet er ment å munne ut i to publikasjoner, den ene som en artikkelsamling på engelsk og den andre på nord- og sørsamisk. Et annet av gruppens medlemmer arbeider innenfor det NFR-støttede prosjektet Samisk kunst (SARP-Sami Art Research Project), der det planlegges en egen bokutgivelse i tillegg til internasjonale seminarer. Et annet prosjekt som nå er i sluttfasen og vil resultere i et stort bokprosjekt er Indigenous Peoples and Multicultural Societies. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom University of Montana, Missoula, (UM) Native American Studies og Universitetet i Tromsø, Senter for samiske studier og HSL-fakultetet. Prosjektet har fått midler gjennom SiU, Senter for Internasjonalisering av høyere utdanning. Endelig er en av Forskergruppens medlemmer medforfatter av en ny bok som kommer ut i mai måned der tittelen henspiller på et av de klassiske verkene i postkolonial forskning (The Empire Writes Back), nemlig Sápmi slår tilbake. Ved ny tildeling av midler vil gruppen satse på å arrangere en internasjonal konferanse ved UiT om urfolksforskningens status nå, med påfølgende bokutgivelse innen emnet.