DET er psykologi!

Psykologi er i og rundt oss hele tiden. Noen ganger er vi oppmerksomme på det, andre ganger ikke. Her gir noen av våre Masterminds deg innblikk i psykolgiske hverdagsfenomener.

Illustrasjon: www.colourbox.com

Svekket luktesans kan være tidlig tegn på Alzheimers
Finner de beste pilotene
Er 16-åringer modne nok til å stemme?
Fra bærtur til teknologi
Interesseteori: Hvordan skreddersy opplevelser?
Kommunikasjon i konsultasjonen
Oppmerksomhetstrening mot kroniske smerter
"Bad news" skaper "bad nerves"
Karakterer kan være til hinder for læring
Å presse seg selv til det ytterste
Føler du at du vil kjøpe dette?
Vi setter glorie på de kjekke

Svekket luktesans kan være tidlig tegn på Alzheimers

Av Annelin Espetvedt, masterstudent ved UiT

Verdens befolkning vokser, og sammen med den øker den forventede levealderen. Selv om dette er et positivt fenomen i seg selv, medbringer en høyere alder også flere helse-relaterte utfordringer. Alzheimer’s sykdom er en slik utfordring. Dette er en progressiv og degenerativ sykdom som påvirker evner som hukommelse, tenkning, språk og tale, og motorikk. Det er behov for måter å identifisere denne sykdommen på et tidlig tidspunkt, og forskere har bidratt til utviklingen av såkalte biomarkører – tegn på sykdom. En slik mulig biomarkør er luktesansen. Forskere peker på denne evnen som en av de første som svekkes under utviklingen av Alzheimer’s sykdom. Sohrabi og kollegaer gjorde i 2012 en sammenlikning av friske og pasienter med Alzheimer’s, og fant en svekket evne til å skille lukter fra hverandre hos pasient-gruppen. Videre har man sett hvordan hjernens volum i strukturer koblet til både hukommelse og luktesans kan predikere svekkelse av luktesansen – før man opplever problemer med hukommelsen. På denne måten kan luktesans spille en viktig rolle som diagnostisk verktøy av kognitiv svekkelse og tidlig Alzheimer’s sykdom. DET er psykologi!

Finner de beste pilotene

Av Tove Dahl, professor ved UiT

Alle pilotene ønsker å komme frem til destinasjonene sine med alle i god behold - klare til de viktige møtene sine, til tid med kjære venner og familie, eller til en etterlengtet ferie. For å få det til må piloter behandle en masse informasjon effektivt samt kommunisere godt med deres mannskap og passasjerer. Deri ligger det mye psykologi. Militæret har lenge vært involvert i cockpitforskning der psykologiske prinsipper studeres og brukes for å bestemme hvordan å best designe cockpitens rom og innhold, pilotenes oppgaver, og ikke minst hvordan å selektere og trene opp pilotene på best mulig vis for å sikre at alle kommer godt frem. Monica Martinussen fra UiT Norges arktiske universitet har lenge jobbet med det norske militæret for å sikre at de absolutt sterkeste kandidatene blir rekruttert til yrket. DET er psykologi!

Er 16-åringer modne nok til å stemme?

Av Solveig Flatebø, masterstudent ved UiT

I Norge lurer vi på om 16-åringer bør få stemmeretten. Er de klare til det? I valgtider er det viktig å kunne skille klinten fra hveten under de store debattene og uformelle samtalene som kan påvirke hvilket parti vi så stemmer på. Likevel stoler vi noen ganger på argumenter som egentlig ikke er relevante. Forskeren Michael P. Weinstock og kolleger ønsket å finne ut hvor godt spesielt ungdommer identifiserer slike feil, ved hjelp av et kryss-seksjonelt eksperiment. De ba 13-, 15- og 17-åringer om å undersøke tre feiltyper i argumenter, kalt ad hominem (direkte argumentasjon mot person: kritiserer motstanderen), ad populum (popularitets-argument; forsøk på å få støtte for argumentet ut ifra hva flest personer tror på) og ad ignorantiam (ignoranse-argument; må være sant ettersom det ikke er kjent at det ikke er det). I 2006 publiserte Weinstock og kollegene en artikkel om arbeidet der de fortalte at de eldre elevene var flinkest i å identifisere svake argumenter, for alle argumentypene (også ved den vanskeligst identiserbare ad ignorantiam) sammenlignet med de yngre. Med andre ord fant de at evnen til å finne feilaktige argumenter er en ferdighet som vi ikke har like god kontroll på tidlig i livet men som bedres vesentlig i ungdomstida, innen ungdommene har fylt 16-17 år. DET er psykologi!

Fra bærtur til teknologi

Av Ida Mari Haug, masterstudent ved UiT

De fleste av oss har nok lett etter ting fra tid til annen, og noen har kanskje vært på bærtur og lett etter bær? Noen ganger er det akkurat som om bær bare popper opp fra omgivelsene, og du ser dem med en gang nesten uten å lete. Andre ganger er det vanskeligere. Du analyserer lyngen eller skogbunnen systematisk på leting etter bær, men finner ingenting. Før du plutselig blir klar over at du lenge har sett rett på en klase med blåbær. Hvorfor er det slik? Dette er spørsmål stilt innenfor et felt av psykologi kalt visuell persepsjon, og svar på slike spørsmål kan gi innsikt i hvordan vår egen hjerne og synssystem fungerer. Forskere fra Sverige undersøkte i 2008 om oppdagelse og gjenkjenning av et objekt følger så tett på hverandre at det kan anses som samme prosess, som i det første tilfellet, eller om det er to separate prosesser. I sin studie fant de at ofte så oppdager vi og systematisk analyserer ukomplette objekter en liten stund før vi faktisk gjenkjenner dem. I tillegg fant de at spesifikk informasjon om objektets utseende gjorde letingen mye mer effektiv. Så neste gang du er på blåbærtur, let opp et bilde av blåbærlyng på forhånd, og gi det litt tid før du forkaster blåbærtua. Kunnskap om det menneskelige visuelle system og hvordan vi klarer å gjenkjenne objekter har inspirert til å utvikle programmer for mobiler og pc-er. Eksempler er programmer som gjenkjenner ansikter, eller bokstaver og ord fra bilder. Fra identifisering av bilskilt fra trafikk-kamera, apper som oversetter tekst fra bilde, til pc-er som gjenkjenner ansikt i stedet for passord. DET er psykologi!

Interesseteori: Hvordan skreddersy opplevelser?

Av Anniken Hoel, masterstudent ved UiT

Ferieukene er akkurat bekreftet, og planlegging av sommerens eventyr begynner for fullt. Hvor selges de billigste flybillettene? Hvordan kan jeg finne et overnattingssted som oppfyller alle mine krav? Hva ønsker vi å få ut av ferien i år? Jeg trekker mobilen opp av lomma og trykker meg inn på utvalgte reiseapper. Etter noen kjappe runder med tastetrykk er billettene i boks, leilighet booket, samt ulike aktiviteter og severdigheter innlagt i sommerens ferieplaner. Hulevandring og «Escape Room», to aktiviteter jeg egentlig aldri har tenkt på tidligere, men gjett om vi gleder oss nå! Mange ganger er det de uventede opplevelsene man husker best i etterkant. Gjennom interesse kan appene styre vår oppmerksomhet mot ulike alternativer, og kanskje åpne opp for alternativer vi ikke visste eksisterte. Interesseteori er ett av mange spennende områder innenfor psykologien. Blant annet har Suzanne Hidi og Ann Renninger utviklet en interessemodell om hvordan å skape og holde på interesse. Modellen deres testes i Tromsø for å undersøke hvordan kunnskap, meningsfullhet og affekt betyr noe for hvordan vi interesserer besøkende i naturen, folkene og kulturen til Nord-Norge. Ved å utvikle reiseapp-design som ivaretar disse interessefaktorene, håper man på å interessere folk i mer enn det de forventer, og på denne måten presentere folk for nye berikende opplevelser som kan skape enda bedre reiseopplevelser for folk. DET er psykologi!

Kommunikasjon i konsultasjonen

Av Kristine Lingen, masterstudent ved UiT

Kommunikasjon er vårt viktigste verktøy i samspill med andre. I noen settinger er kommunikasjon mer betydningsfullt enn i andre. En ung 3-barnsmor er diagnostisert med brystkreft. Hun er på sin første konsultasjon med kreftlege etter at kreftsykdommen er blitt et faktum. 3-barnsmoren er engstelig og fryktfull. Hun uttrykker stadig hint om underliggende emosjonelle plager som følge av sykdommen. Forskning av Zimmermann og kollega (2010) antyder at anerkjennelse og bekreftelse av pasienters plager og følelsesmessige problemer kan bidra til å styrke den terapeutiske alliansen, redusere angst, fremme håndteringen av sykdommen samt føre til tilfredshet. Kreftlegen fanger opp verbale så vel som nonverbale hint fra 3-barnsmoren i løpet av konsultasjonen. Se for deg at morens lege oppfatter de verbale og nonverbale hints under konsultasjonen. Med god trening kan legen gjenkjenne og tolke kvinnens uttrykk for engstelse korrekt og responderer på en måte som gjør at pasienten føler seg ivaretatt, trygg og roligere. Det er slike leger som kan gjøre forskjell på flere plan - bare ved å ha lært å kommunisere mer effektivt med pasienter på premisser som er viktige for dem. DET er psykologi.

Oppmerksomhetstrening mot kroniske smerter

Av Ingrid Reinaas Lysheim, masterstudent ved UiT

Stress i hverdagen er et økende problem. Dette gjelder stress både på arbeidsplassen og på hjemmebane. Dette kan skyldes at man har for mange eller for tunge arbeidsoppgaver på jobb eller at foreldrerollen kan være svært stressende. Hvis man i tillegg har en kronisk lidelse - noe mange har - kan hverdagen til tider bli svært tung. Forskning viser at stress hos mennesker med kroniske lidelser faktisk kan forverre smerter og andre symptomer. Hva kan gjøres for at mennesker med kroniske lidelser kan mestre hverdagen litt bedre? de Vibe og kollegaer publiserte i 2006 en studie hvor oppmerksomhetstrening ble testet som en metode for selvregulering, med forventning om at pasienter med kroniske lidelser fikk bedret livskvalitet. Oppmerksomhetstrening innebar blant annet å kunne fokusere på det som skjer i øyeblikket uten å rette for mye oppmerksomhet mot følelsene om det som foregår. Målet med studien var at pasienter gjennom et åtteukers kurs i oppmerksomhetstrening skulle lære å mestre stress i forbindelse med sykdommen. Resultatene viser at pasientene rapporterte bedre livskvalitet, noe som kan skyldes økt sykdomsforståelse og bedre mestringsevner i løpet av kurset. DET er psykologi!

"Bad news" skaper "bad nerves"

Av Kristina Nyvoll Pedersen, masterstudent ved UiT

Nyhetene på tv'n forteller om en student som ble drept i sitt eget hjem i går kveld. Etter nyhetene føler du deg ukomfortabel og du tar en titt ut av vinduet for å se om du ser noe uvanlig. Det er vel best å sjekke om alle dørene er låst i tillegg. Søpla må tas ut, men det føles ikke trygt å gå ut i mørket akkurat i kveld. Kanskje det kunne være en idé å skaffe en ekstra lås på døra også? Det føles plutselig veldig sannsynlig at noen kommer til å bryte seg inn i leiligheten din. John Caroll publiserte en studie som sammenkoblet tilgjengelighetsheuristikken med det å forestille seg en hendelse. Dette betyr at en forestilling av en hendelse fører til at et utfall er mer tilgjengelig i hukommelsen i tillegg til at det skaper en subjektiv følelse av at utfallet er betraktelig mer sannsynlig. Så ubehagelig som det måtte føles... DET er psykologi!

Karakterer kan være til hinder for læring

Av Caroline Risjord, masterstudent ved UiT

Skoleklokka ringer høylytt inn til siste time, hvor historie står oppført på timeplanen til 6 A. Elevene skal lære om 2. Verdenskrig, men læreren er usikker på hvordan hun skal gå fram for å engasjere elevene mest mulig slik at de lærer, husker og får glede av stoffet de skal gjennom. Hun lurer på om hun skal dele ut bestemte oppgaver, hvor hun belønner de flinkeste elevene med gode karakterer, eller om elevene skal få lage et prosjekt med selvvalgt emne som omhandler 2. Verdenskrig. Ifølge forskning vil undervisningsmetoder som gir en sterk følelse av selvbestemmelse og fremmer indre motivasjon, blant annet føre til bedre konseptuell læring, utholdenhet, kreativitet, kognitiv fleksibilitet, i tillegg til at det øker mestringsfølelsen, og gir dypere prossesering. Videre viser forskning at ytre faktorer som håndgripelige belønning, konkrurranse, og evaluering, kan redusere positive utfall fra indre motivasjon. Kontrollerende motivatorer, eksempelvis prestasjonstester og karakterer, svekker konseptuell ytelse og dyp prosessering. For å engasjere elevene til historie-timen som omhandler 2. Verdenskrig kan det dermed tenkes at et selvvalgt prosjekt vil føre til flere positive utfall enn hva kontrollerende oppgaver som belønnes med karakterer vil gjøre. DET er psykologi!

Å presse seg selv til det ytterste

Av Simen Oscar Bø Wie, masterstudent ved UiT 

Vinden brøler forbi ørene mine mens jeg suser etter en dame på en elektrisk sykkel ned regntunge gater. Den oransje gløden av gatelys er reflekteres i den våte asfalten og noen rød-gule blader ligger druknet i en dam som jeg pløyer gjennom slik Moses delte Rødehavet. Føttene trør og drar pedalene i perfekt omløp mens jeg stirrer innbitt på den kjedelige grå damen foran meg som sykler uanstrengt videre. Jeg skal holde tritt med henne, tenker jeg. Jeg skal holde tritt med henne! Dopamin strømmer gjennom systemet mitt og gir meg vilje til å fortsette min jakt. Ingen gammel dame kommer til å slå meg! Jeg biter tennene sammen og fokuserer på målet foran meg. Den røde baklykten hennes danser lett gjennom høstnatten. For en fart! Jeg er selvfølgelig ikke en juksemaker som hun, med slike elektriske hjelpemidler. Jeg bruker mine egne ben. Men damen nærmer seg ikke. Jeg driter i trafikken rundt meg og farten min er altfor høy til å kunne foreta en trygg stans hvis en bil skulle komme rundt en sving. Den lille ekstra frykten gir meg en liten dråpe adrenalin som bruser deilig i blodet mitt og gjør meg ekstra våken. En bakke nærmer seg og jeg gjør meg klar. Jeg føler meg oppslukt i oppgaven. Det er akkurat passe nivå på denne utfordring for meg. Damen kommer først inn i bakken og hastigheten blir noe redusert. Kanskje dette er sjansen min! Jeg griner på nesa og kommer opp i stående stilling. Jeg henger på hun. Men bakken suger kreftene ut av meg. Likevel fortsetter jeg. Jeg kommer litt og litt nærmere, blir jeg fylt med bølger av energi. Dopaminen gir meg en god følelse til tross for de tunge fysiske påkjenningene. Jeg skal slå henne. Jeg må det. Jeg er veldig nær nå. Bare. Noen. Tråkk. Til. Der! Jeg klarte det! Endorfiner suser gjennom hjernen min og belønner meg mens et smil sprer seg over mitt våte ansikt idet jeg tar hun igjen over bakketoppen! For en følelse! Å presse deg selv til det ytterste. DET er psykologi!

Føler du at du vil kjøpe dette?

Av Cato Slettvold, masterstudent ved UiT

Majoriteten av folk bruker en del tid fremfor TV-en. Dette medfører samtidig at de fleste av oss også ser en del reklamer, med varierende virkemidler og ikke minst kvalitet. En stor del av reklamene spiller på følelser, empati og sympati for å overtale seerne til å kjøpe eller gjøre noe. Hvor effektivt kan dette være som virkemiddel? Det er der psykologi kommer inn i bildet. Tamar Avnet, Michel Tuan Pham og Andrew T. Stephen publiserte i 2012 en artikkel hvor de tok for seg følelser i handlingssituasjoner. Som en kilde til informasjon, forholder vi oss til følelser med varierende grad av tillitt. Det vil si at reklamer som fremprovoserer følelser hos seerne, vil ha varierende grad av påvirkning avhengig av hvorvidt man stoler på at følelsene man får, reflekterer det man antar er riktige holdninger. DET er psykologi!

Vi setter glorie på de kjekke

Av Mailen Ljovshin Vebostad, masterstudent ved UiT

På fremste rad på hver eneste forelesning sitter han. Han er kjekk, og er både aktiv i timene og virker veldig interessert i faget. Etter litt nærmere undersøkelser viser det seg at han både er snill, hjelpsom, morsom og kreativ også. Tenk, at en person skal være så heldig å få så mange positive egenskaper. Noen som ikke har vært så heldig er sidemannen på forelesningene. Det hadde ikke gjort noe om han byttet klær litt oftere eller vasket det fettete håret. Han er også aktiv i timene, men kommer med så utrolig mye rart med en irriterende dialekt. Det er som han ikke tenker før han snakker. Han mangler nok litt sosial intelligens rett og slett. Hvordan kan en person få så mange positive egenskaper, mens en annen person får så mange negative? De er sannsynligvis ikke så forskjellige som først antatt. Forskning viser at vi har en tendens til å gi mennesker flere spesifikke egenskaper som er i samsvar med de generelle inntrykkene vi har, og det uten at vi har grunnlag for å vite dette. I psykologien kalles dette ”halo” eller glorieeffekten. Denne gjør at en person som blir sett på som attraktiv automatisk får flere positive egenskaper, slik som han kjekke på fremste rad. På den andre siden vil en person som blir sett på som lite attraktiv, automatisk tilegnes flere negative egenskaper, slik som den skittene sidemannen med en irriterende dialekt. Dette er bias i tenkingen, og det påvirker potensielle relasjoner til andre mennesker. Uten at man er klar over denne bias, kan man redusere sjansene for å bli kjent med nye interessante mennesker, eller behandle mennesker urettferdig etter utseende. Dersom man er klar over denne bias, kan man proaktiv overvåke bedømmelsene våre og heller prøve å bli kjent med mennesker for hvem dem er, og ikke bare for hvem vi tror de er. DET er psykologi!


Ansvarlig for prosjektet: Tove Irene Dahl

Skip to main content