– Dette mener vi om forslagene til ny fakultetsstruktur

12 ansatte og studenter ved UiT i Alta, Tromsø, Narvik og Harstad forteller hva de mener om forslagene til ny fakultetsstruktur.

29. juni avgjør universitetsstyret hvordan den faglige organiseringen ved UiT Norges arktiske universitet skal være fra 1. januar 2018. 

Et arbeidsutvalg med eksterne og interne representanter har foreslått to ulike modeller. Vi har derfor spurt ansatte og studenter ved UiTs studiesteder Alta, Harstad, Narvik og Tromsø, om hva de mener om

1)    Forslaget til 7-fakultetsmodell?

2)    Forslaget til 4-fakultetsmodell?

 

Tre ved UiT i Narvik

Knut Collin. Foto: privat

Universitetslektor Knut Collin, Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag, IVT-fakultetet:

1) Dette er et bra forslag, det sikrer at IVT-fakultet består som selvstendig enhet og ledes fra Narvik. Samtidig beholdes fakultetet i Finnmark, UiT bør ha fakulteter i alle de nordnorske fylkene. Omorganiseringen kommer for tidlig etter de fusjonene UiT har vært igjennom, organisasjonen burde få ro til å etablere seg en periode før ny omorganisering. Kvalitet på utdanning og FoU vil være best tjent med denne modellen.

2) Forslaget fjerner IVT-fakultetet fra Narvik, noe er i strid med den kongelige resolusjonen som gav HiN en viss trygghet i fusjonen med UiT og det er som sådan et meget dårlig forslag. Det er underkommunisert fra UiT sin side at omorganiseringsprosessen ble startet høsten 2015 da de innså at de måtte gi et fakultet til Narvik. Når UiT ledelsen nå ønsker fjerne IVT fakultetet etter to år oppfattes dette som et svik og det svekker tilliten til UiT ledelsen.

Kjell Birger Hansen. Foto: privat

Instituttleder Kjell Birger Hansen, Institutt for elektroteknologi, IVT-fakultetet:

1) Jeg går for 7-fakultetsløsningen. Den modellen viderefører i stor grad den eksisterende faglige strukturen som vi har i dag. Samtidig kan vi ta lærdom av måten vi organiserer FoU-virksomheten på. Der fungerer samhandlingen godt, på institutt- og faggruppenivå, både innenfor det enkelte fakultet, men også på tvers av fakultetene. Den lærdommen må det være mulig å overføre til samhandling om studieprogram. Videre er jeg opptatt av at faglig beslutningsmakt inn mot nivå 1 fra nivå 2, betinger at alle våre større campus må ha en stedlig dekan for et stedlig fakultet. Innenfor en 7-fakultetsmodell er jeg overbevist om at vi kan innfri alle de føringer vår rektor vektlegger som begrunnelse for organisasjonsprosessen. Et campus ledet av en viserektor uten fakultetsstatus blir en lettvekter, og får ingen reell innflytelse i en nivå 2-ledelse.

2) 4-fakultetsmodellen betyr at tre av fakultetene blir en stor miks av vitenskaper og profesjoner. Den fører til at fakultetsledelsen sammen med toppledelsen samles i Tromsø. Faren er også at vi får store institutter og «schools of …», samlet under nivå 2 på fakultetene, og en ny mer uformell faglig- og faggruppebasert inndeling på et nivå 4 og kanskje også nivå 5. Det er IKKE et godt utgangspunkt for faglig samarbeid på tvers, og det gir i alle fall ikke kortreiste beslutningsveier! Faren med en slik struktur vil også være at campusene utenfor Tromsø forvitrer og at universitetet dermed ødelegger muligheten til å innfri et viktig samfunnsansvar – å bidra til å løfte hele landsdelen!

Bjørn Eirik Kanstad. Foto: privat

Universitetslektor Bjørn Eirik Kanstad, Institutt for bygg, energi og materialteknologi, IVT-fakultetet:

1)og 2) Med fusjonen har UiT vokst ytterligere både i størrelse, i faglig spenn, og i geografisk betydning. Jeg har problemer med å akseptere de to skisserte alternativene, med slik fokus på et akkurat antall fakulteter. Dette er ikke ting som er hugd i stein. Når det gjelder Narvik – i motsetning til hva tilfellet er med Harstad og Alta – er UiT tilført en betydelig utvidelse av fagspenn. Det er snakk om tungt integrerte utdanninger med 60 års relasjoner til nordnorsk og norsk industri og forvaltning, og til dels også med historiske FoU-bidrag til den samme industrien. Denne virksomheten bør fortsatt styres med utgangspunkt i de samme fagmiljøene.

Så mitt svar er at uansett antall fakulteter, bør det være et fakultet med sete i Narvik, kanskje unntaket som bekrefter regelen? Jeg forutsetter da at den nye fakultetsledelsen viser vilje og evne til å koble teknologisk utvikling med landets og landsdelens behov, og utvikle de tilhørende industrielle og politiske nettverkene i forhold til det. Her er det et forbedringspotensial som jeg tror UiT-paraplyen vil bidra positivt til. Kanskje under fagvignetten Nord-Norges Polytekniske Høgskole?

 

Tre ved UiT i Harstad

Julie Hoel. Foto: Kjetil Nilsen

Bibliotekar Julie Hoel:

1) Er kritisk til 7-fakultetsmodellen. Tror den vil virke mer splittende for UiT som helhet.

2) Tror 4-fakultetsmodellen er best av de to. Med den får fakultetene omtrent samme størrelse. Da blir det ikke så stor forskjell mellom fakultetene. Det vil virke samlende for universitetet. Men - jeg er mest spent på konsekvensene for biblioteket.    

Svein Tvedt Johansen. Foto: Kjetil Nilsen

Førsteamanuensis Svein Tvedt Johansen, Handelshøgskolen:

1) Er uenig i 7-fakultetsmodellen. Den vil bare konservere en struktur som ikke tjener UiT.

2) Støtter 4-fakultetsmodellen - under forutsetning av at den samtidig innebærer styrking av nivå 3. Sterke institutter med strategisk styrke og større ansvar og myndighet er nødvendig. Vanskelig å se fakultetsstruktur uavhengig av instituttstruktur.

Vilde Marlén Gundersen. Foto: Kjetil Nilsen

Barnevernstudent Vilde Marlén Gundersen:

1) Har ikke satt meg inn saken, og har derfor ingen oppfatning om forslaget til 7-fakultetsmodell.

2) Har ikke satt meg inn saken, og har derfor ingen oppfatning om forslaget til 4-fakultetsmodell.

 

Tre ved UiT i Alta

Stine-Andrea Hasselberg. Foto: Elisabeth Andersen

Student Stine-Andrea Hasselberg, Studentparlamentet:

1) Jeg har hele tiden vært klar på at det fra studentenes side er det en bred modell som er ønskelig. Når vi har diskutert omorganiseringsprosessen så har fokuset hele tiden vært på at studentene skal ha en trygg studiehverdag, der de vet hvem de skal forholde seg til, samt at man får spredt makten utover flere instanser. Studentene tror også at denne modellen kan være med på å gi oss en reell mulighet til å påvirke i større grad, og at det er med på å vise bredden ved UiT.

2) Det står i rapporten om samarbeid mellom beslektede fag, og at disse bør organiseres slik at det lettere kan hentes ut gevinster av både forsknings- og utdanningssamarbeid. På papiret høres dette ganske fint ut, men jeg klarer ikke helt å se en beslektning mellom Senter for fredsstudier, Musikkonservatoriet eller reiseliv og filosofi. Jeg mener at å halvere dagens åtte fakultet til fire kommer til å gjøre ting meget uoversiktlig og problematisk for studentene. Ting skjer ikke over natten, og man kan jo bare lære av problemene fusjonene har gitt oss. Noen av de problemene møter vi enda den dag i dag.

Merethe Giertsen. Foto: Elisabeth Andersen

Førstelektor Merethe Giertsen, IRS-fakultetet:

1) og 2) Mener man alvor med at UiT Norges arktiske universitet skal være tilstede i hele regionen er det inkonsekvent å legge ned fakultetene i Alta og i Narvik, slik 4-fakultetsmodellen innebærer. Det er vinglete av ledelsen å se bort fra de vedtakene som nylig er gjort om fakulteter i Alta og i Narvik, vedtak som attpåtil er i form av kongelige resolusjoner. Selvfølgelig er det viktig med en stedlig ledelse, som inngår i styringsstrukturen, som har kunnskap om regionen, nærhet til eksterne aktører, og ansatte. Det håper jeg universitetsstyret ser.

Dessuten, vi har drevet med omorganisering siden fusjonen mellom HiF og UiT i 2013. På tide nå med mer fokus på primærvirksomheten, og ikke så mye på organisasjonsendringer. Og hvis styret skal ta utvalgsarbeidet på alvor så går man ikke i gang med store organisasjonsendringer. Se på UiS forøvrig, som utvider fra fire til syv fakulteter.

Helge Christian Pedersen. Foto: privat

Førsteamanuensis Helge Christian Pedersen, Lærerutdanning og pedagogikk, Alta

1) Jeg har ikke satt meg så veldig inn i forslagene eller diskusjonen omkring omstruktureringen. Men sett fra Finnmark så er det klare argumenter for å lage en struktur som fortsatt gjør at et fakultet ledes fra Finnmark.

2) Fire fakulteter fører til en svært sentralisert styringsmodell der all makt samles på den ene campusen – i Tromsø. Dette anser jeg som meget uheldig sett fra et av campusene i periferien. Nå vil det imidlertid kunne være noen fordeler med en 4-fakultetsmodell da en vil kunne få bedre faglig kontakt på tvers av det som i dag er ulike fakultetsgrenser ved campusen i Alta. I dag er det slik at lærerutdanningen og IRS-fak nærmest ikke har faglig kontakt med hverandre. Med en ny 4-fakultetsmodell vil disse fakultetsbariærene brytes ved at flere av instituttene ved campusen kommer inn under samme fakultetsparaply.  

 

Tre ved UiT i Tromsø

Ragnar Soleng. Foto: Randi Solhaug

Førsteamanuensis Ragnar Soleng, Institutt for matematikk og statistikk, NT-fak:

1) Dette er den modellen som ligner mest på den vi har i dag. Jeg synes det er viktig at vi ikke går bort fra de lovnadene vi har gitt til Narvik-miljøet om eget fakultet. Når det er sagt, så må det være helt klart at vi heller ikke kan ha en fakultetsstruktur hvor NT-fak legges sammen med IVT og styres fra Narvik. Det har med forskningskompetanse å gjøre, og det tror jeg de vet ganske godt selv også.

2) Jeg mener 4-fakultetsmodellen er i minste laget, og i tillegg det blir en merkelig sammensetning av fag innad i samme fakultet. Jeg mener at skal man slå sammen fagområder bør de i alle fall være sammenlignbare.

Elise Johansen. Foto: Randi Solhaug

Førsteamanuensis Elise Johansen, Det juridiske fakultet:

1) Jeg er tilhenger av 7-fakultetsmodellen fordi jeg mener den er den best egnede til å ivareta universitetets hovedmandat som er kvalitetsforskning, samt å tilby undervisning på et høyt nivå. Hvis UiT har ambisjoner om å være blant de tre største i Norge, så må vi synliggjøre bredden og mangfoldet. Jeg liker tanken på at vi har egne satsingsområder og et klart fokus på forskning, og det mener jeg også at vi gjør best med en 7-fakultetsmodell.

2) Jeg har litt problemer med å se argumentasjonen for en så smal modell, og hvordan vi skal kunne bli bedre på å synliggjøre bredden og mangfoldet ved UiT med en slik modell. Og vi trenger mangfoldet. Ut i fra et styringsståsted så er det kanskje enklere med en 4-fakultetsmodell, men det overordnede målet for universitetet må heller være å skape gode resultater. 

Kjell Arne Røvik. Foto: Randi Solhaug

Professor Kjell Arne Røvik, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, HSL-fak:

1) En 7-fakultetsmodell vil beså av for mange fakulteter som er ujevne i størrelse. Hvis fakultetene blir for forskjellige i størrelse, kan det lett blir slik at de små får mindre å si enn de store. De burde ha noen lunde lik størrelse.

2) Ingen av modellene som foreslås er egentlig gode nok. Den beste løsninga vil være en 5-fakultetsmodell. Da får vi beholde lederskapet innen teknologi i et eget fakultet i Narvik, samtidig som vi også beholder NT-fak i Tromsø. Jeg tør vedde en en halv kasse nysløyd småsei på at dette også blir resultatet når universitetsstyret behandler saken 29. juni.