Forskningsstrategi for Institutt for psykologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet 2015-2020

Institutt for psykologi (IPS) skal ha engasjerende og inkluderende forskningsmiljøer som leverer psykologisk forskning av høy kvalitet og som svarer på samfunnets kunnskapsbehov

Institutt for psykologis forskningsstrategi utfyller fakultetets og universitetets overordnede strategi og tydeliggjør psykologifagets bidrag. Institutt for psykologi har ansvar for forskning innen alle psykologifagets basale, anvendte og kliniske områder. Forskning på livskvalitet, helse og velferd er områder der instituttet har større satsninger og yter viktige bidrag. I vid forstand er hoveddelen av forskningen ved instituttet i tråd med denne delen av universitetets og fakultetets strategi. Mer spesifikt satser Institutt for psykologi på forskning innen de sentrale områdene i psykologi, både de som er direkte relaterte til helse og forebygging, de som omhandler menneskelig og mellom-menneskelig kognisjon, emosjon og atferd i vid forstand, innen translasjonsforskning, samt de som omhandler innovasjon og metodeutvikling.

Instituttets satsningsområder er klinisk psykologi, helsepsykologi, kognitiv nevrovitenskap, utviklingspsykologi, atferdsrelatert nevrovitenskap, sosialpsykologi, kognitiv psykologi og psykisk e-helse.

Kvalitet og økt forskningsaktivitet

Institutt for psykologi produserer og skal produsere forskning av høy kvalitet

Instituttet har som målsetning at alle vitenskapelige ansatte skal være engasjert i forskning. Instituttet bør gjøre tiltak for å øke samarbeid, bistå ved prosjektplanlegging og å fremme den enkeltes potensiale som forsker.

Institutt for psykologi skal gi god forskningsbasert undervisning i alle studieprogram. Instituttet skal vektlegge forskning på undervisningsmetoder som fremmer aktiv læring blant studentene og gir god undervisningskvalitet.

Institutt for psykologi skal legge til rette for at unge forskere får en god start på sin forskerkarriere. Deltakelse i nasjonalt program for Yngre forskningsledere (YFL) i psykologi videreføres.

Infrastruktur for forskning

Institutt for psykologi skal arbeide med økt søknadskvalitet og i samarbeid med fakultetet gi best mulig støtte til skriving av søknader. Instituttet skal sikte mot å finne ordninger ved instituttet og fakultetet som gir best mulig tilrettelegging for gjennomføring av forskning.

Internasjonalt, nasjonalt og regionalt samarbeid

Instituttet har internasjonale, nasjonale og regionale samarbeidspartnere. Dette er av avgjørende betydning for instituttet. Institutt for psykologi vil legge til rette for å videreutvikle disse kontaktene og å etablere nye kontakter. Målsetningen er at alle forskningsgrupper skal ha slikt samarbeid. I tråd med helsefakultetets strategi vil Institutt for psykologi spesielt legge vekt på å utvikle europeisk samarbeid som kan føre frem til forskningsprosjekt finansiert av EU-midler. Instituttet skal sette av midler og legge til rette for å knytte kontakter, ved å invitere gjesteforskere, besøke andre institusjoner, stimulere til planleggingsmøter for felles prosjekter, samt å sende stipendiater og forskere på utenlandsopphold i Europa.

Samarbeid mellom forskningsgrupper

Nevrovitenskapene er i rivende utvikling og har potensiell betydning for alle forskningsgruppene ved instituttet. Eksempelvis kan basale biologiske og sosialpsykologiske mekanismer sammen bidra til en bedre forståelse av fysisk og psykisk helse. I et slikt perspektiv vil Institutt for psykolog stimulere til større samarbeid mellom forskningsgruppene. Ett virkemiddel kan være fellesseminarer rundt aktuelle temaer. Forskningsseminaret er av stor betydning for forskningssamarbeidet internt og bør styrkes. Det settes av dager til forskning og forskningssamarbeid vår og høst, såkalte «forskningsuker».

Forskerutdanning

Instituttet skal legge til rette for et godt miljø for forskerutdanning. Instituttet skal vurdere tiltak for at flere stipendiater skal fullføre sitt avhandlingsarbeid innen den avsatte tiden. Det legges sterk vekt på individuell oppfølgning og veiledning av stipendiater.

Puisering og formidling

Publikasjonsraten blant våre forskere er stabilt god. Man bør sikte mer målrettet mot de beste publikasjonskanalene innen vårt felt. Videre bør man sørge for at ny kunnskap som angår landet og regionen også formidles i nasjonale kanaler. Instituttet er aktivt innen formidling av psykologisk kunnskap, men kan bli enda bedre og mer profesjonelle i bruk av nye formidlingskanaler, der korte budskap om forskningsnyheter kan spres raskt til mange.

Oppsummert

IPS har et stort uutnyttet forskningspotensiale. Forskningsstrategien ovenfor skal bidra til å frigjøre dette potensialet.

Våre prosjekter

Vi har 3 forskningsprosjekter ved enheten:
Skip to main content